Andrew, hertug av York

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andrew, hertug av York
Prins av Storbritannia og Nord-Irland
Prince Andrew August 2014 (cropped).jpg
FødtAndrew Albert Christian Edward
19. februar 1960[1][2][3] (59 år)
Buckingham Palace[4]
Ektefelle Sarah Ferguson (19861996)
Far Philip, hertug av Edinburgh
Mor Elizabeth II
Søsken Charles av Storbritannia, Anne av Storbritannia, Edward, jarl av Wessex
Barn Beatrice av York, Eugenie av York
Utdannet ved Britannia Royal Naval College, Heatherdown Preparatory School, Lakefield College School (19771977), Gordonstoun (1973–)
Beskjeftigelse Helikopterpilot, marineoffiser
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Royal Society (2013)
Utmerkelser
7 oppføringer
Storkorsridder av Royal Victorian Order, New Zealand 1990 Commemoration Medal, storkors av St. Olavs Orden (1988), Hosebåndsordenen, Queen Elizabeth II Silver Jubilee Medal, Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje, Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal
TitlerHertug av York
Greve av Inverness
Baron Killyleagh
FyrstehusWindsor


Royal Coat of Arms of the United Kingdom.svg
Den britiske kongefamilien


Andrew Albert Christian Edward av Storbritannia og Nord-Irland, hertug av York (født 19. februar 1960Buckingham Palace i London i England) er en britisk prins og medlem av den britiske kongefamilien. Han er det tredje barnet og den andre sønnen til dronning Elisabeth II av Storbritannia og prins Philip, hertug av Edinburgh. Han omtales som Hans Kongelige Høyhet og tituleres fra 1986 Hertugen av York. Andrew er nummer åtte i arvefølgen til den britiske tronen.[5]

Hertugen av York har militær utdannelse fra den britiske marinen, og deltok under Falklandskrigen i 1982 ombord på HMS «Invincible».[6]

23. juli 1986 giftet han seg med Sarah Ferguson i Westminster Abbey i London. De ble separert i 1992, og skilt i 1996.[6] Sammen fikk de to døtre: Prinsesse Beatrice av York (født 8. august 1988) og Prinsesse Eugenie av York (født 23. mars 1990)

Andrew ble i 1988 tildelt storkors av St. Olavs Orden.

20. november 2019 valgte han å trekker seg fra offisielle oppdrag i «overskuelig fremtid» etter flere negative reaksjon som følge av et TV-intervju for BBC Newsnight som ble sendt 16. november 2019. Intervjuet omhandlet i hovedsak beskyldninger mot ham for seksuelle overgrep og hans forbindelser til den domfelte seksualforbryteren Jeffrey Epstein.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  2. ^ the peerage, p10071.htm#i100707, Andrew Albert Christian Edward Windsor, 1st Duke of York
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Andrew, 00000016964
  4. ^ http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/queen-elizabeth-II/9689145/Queens-Blue-Sapphire-wedding-anniversary-65-years-of-landmarks.html
  5. ^ «Succession». www.royal.uk. 17. mars 2016. Besøkt 5. mai 2016. 
  6. ^ a b «Prince Andrew ends navy career» (engelsk). BBC News. 30. juli 2001. Besøkt 6. juni 2013. 
  7. ^ Quinn, Ben (20. november 2019). «Prince Andrew to step back from public duties 'for foreseeable future'». The Guardian. 

Stamtavle[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Archie Mountbatten-Windsor 
Arvefølgen til den britiske tronen
(8.)
Etterfølger:
 Prinsesse Beatrice