Ande- og hønsefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ande- og hønsefugler
Indisk påfugl (Pavo cristatus)
Indisk påfugl (Pavo cristatus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Galloanserae
Sibley, Ahlquist & Monroe, 1988
Norsk(e) navn: ande- og hønsefugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Underklasse: Nåtidsfugler
Infraklasse: Moderne nåtidsfugler
Antall arter: 400+
Habitat: akvatisk og terrestrisk
Utbredelse: hele kloden
Delgrupper:

Ande- og hønsefugler (Galloanserae) består av de to undergruppene andefugler og hønsefugler.

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

I kritt-tiden for omkring 77,1 (± 2,5) millioner år siden delte Galloanserae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Galliformes (hønsefugler), den andre ledet til Anseriformes (andefugler).[1].[2]

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Nåtidsfuglenes basale klader i etterkomertreet under er i henhold til Sibley & Ahlquist (1990)[3]. Inndelingen støttes i hovedtrekk av nyere forskning med genom, jfr. Jarvis et al. (2014). Det er imidlertid uklart om Tinamidae (tinamufamilien) og flere andre familier skal inkluderes i selvstendige ordener under Paleognathae (primitive nåtidsfugler) eller som familier under Struthioniformes (strutsefugler). Det siste støttes av HBW Alive.

   Aves/Neornithes   
   Palaeognathae   

Struthioniformes



(Tinamiformes?)



   Neognathae   
 

Neoaves


   Galloanserae   

Anseriformes



Galliformes






Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, 1990[4], inkludert Mesitornithiformes, som har vært omdiskutert med hensyn til plasseringen.

   Aves/Neornithes   
   Palaeognathae   

Struthioniformes



Tinamiformes



   Neognathae   
 

Neoaves


 

Mesitornithiformes


   Galloanserae   

Anseriformes



Galliformes





Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists taxonomi, 1990[5], inkludert Mesitornithiformes, som har vært omdiskutert med hensyn til plasseringen, og Craciformes, som har vært omdiskutert i sin helhet og mangler faglig støtte.

   Aves/Neornithes   
   Paleognathae   

Struthioniformes



Tinamiformes



   Neognathae   
 

Neoaves


 

Mesitornithiformes


   Galloanserae   

Anseriformes


    

Galliformes



Craciformes







Inndeling[rediger | rediger kilde]

De nålevende fuglenes innbyrdes inndeling regnes ikke som endelig klarlagt, selv om det hersker enighet om de basale forgreningene i fuglenes stamtre. Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2016).[6]

Treliste

Tinamufugler (Tinamiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under strutsefugler (Struthioniformes). Seilerfugler (Apodiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under nattravner (Caprimulgiformes). Mer enn halvparten av alle fugler hører til spurvefuglene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
  2. ^ Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
  3. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
  4. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
  5. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
  6. ^ del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2016). Caprimulgiformes. Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.