Trapper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Trapper
Stortrappe, Otis tarda
Stortrappe, Otis tarda
Vitenskapelig(e)
navn
:
Otididae
Wagler, 1830
Otidiformes
Norsk(e) navn: trapper,
trappefamilien,
trappefugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Infraklasse: Moderne nåtidsfugler
Hyperorden: Moderne fugler
Gruppe: Otidimorphae
Orden: Trappefugler
Antall arter: 26
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: den gamle verden, primært Afrika
Delgrupper:
  • se tekst

Trappefamilien eller trapper (Otididae) er mellomstore til store terrestriske fugler som hovedsakelig er tilknyttet åpent gresskledd sletteland. Trappene er utbredt i den gamle verden, men det biologiske mangfoldet er størst i Afrika. Familien er eneste familie i ordenen trappefugler (Otidiformes).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Koritrappe, hannene kan veie opp mot 18–19 kg og er blant verdens største flygende fugler
Svartbuktrappe

Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til store fugler (40–120 cm) med en terrestrisk atferd. De største artene veier mer enn 10 kg, og et par av artene kan nå opp i 18–19 kg (stortrappe og koritrappe). Faktisk hevder jegere å ha fanget stortrappe på hele 24 kg, men påstandene er ikke verifisert. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i Spania som veide 19 kg.[1] Imidlertid er koritrappen størst av dem, med en rekord på 19 kg for en levende fugl. Den blir dessuten høyere og har større gjennomsnittsvekt. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som flyr. Noen av slektene (Otis, Ardeotis og Chlamydotis) har ekstrem kjønnsdimorfisme, i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3 av hannens og høyden på omkring 2/3 av hannens.[1][2]

Artene mangler baktå og har derfor ingen forutsetninger for arboreal atferd. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den engelske beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det latinske ordet avis og det tapte spanske uttrykket tarda (men ikke i betydningen langsom), som er beslektet med det engelske ordet tread i betydningen walking; altså «fugl(er) som går».[2]

Habitat[rediger | rediger kilde]

Trapper trives i tropisk, subtropisk og varmt temperert klima, typisk i flatt gresskledd terreng, av og til med småvokst eller sparsom krattskog og mindre spredte busker og småtrær på.[2]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Trapper ligner tranefugler og ble tidligere plassert i ordenen Gruiformes, men moderne forskning demonstrerer at slektskapet til tranefuglene ikke er spesielt nært. Trappenes nærmeste nålevende slektninger er derimot gjøkefugler (Cuculiformes) og turakoer (Musophagiformes). Disse samles i superordenen Otidimorphae, men det nøyaktige slektforholdet mellom disse tre gruppene er fortsatt uklart.

Ifølge Jarvis et al. (2014)[3] er trapper og turakoer søstergrupper, men det ga kun 55 prosent støtte i bootstrap. Det åpner for andre konstellasjoner. Boyd (2015) har en hypotese om at trappene kan være den basale gruppen i Otidimorphae, og at gjøkefugler og turakoer kan vise seg å være søstergrupper, men hypotesen har til nå ikke blitt testet.[4]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Otididae teller 26 arter, fordelt i 11 slekter, og inndelingen under følger Cohen (2011)[5] og Boyd (2015).[4] HBW Alive regner 12 slekter, i det de fire første av artene (nuba, denhami, ludwigii og heuglinii) i Ardeotis ligger til slekten Neotis.[2] Imidlertid har både Pitra et al. (2002) og Cohen (2011) foreslått å flette disse to sammen i Ardeotis.[6][5] Norske navn følger NOF.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Alonso, Juan C.; Magaña, Marina; Alonso, Javier A.; Palacín, Carlos; Martín, Carlos A.; Martín, Beatriz (2009). The Most Extreme Sexual Size Dimorphism among Birds: Allometry, Selection, and Early Juvenile Development in the Great Bustard (Otis tarda). The Auk 126 (3): 657.
  2. ^ a b c d Collar, N. (2016). Bustards (Otididae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  3. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; et al. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science, 346 (6215), s. 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  4. ^ a b John H. Boyd III (3. juni 2015). «Taxonomy in Flux Checklist 3.01». Besøkt 04. juni 2016. 
  5. ^ a b Cohen, C. (2011), The phylogenetics, taxonomy and biogeography of African arid zone terrestrial birds: the bustards (Otididae), sandgrouse (Pteroclidae), coursers (Glareolidae) and Stone Partridge (Ptilopachus). Ph.D. Dissertation, University of Cape Town.
  6. ^ Pitra, C., D. Lieckfeldt, S. Frahnert, and J. Fickel (2002), Phylogenetic Relationships and Ancestral Areas of the Bustards (Gruiformes: Otididae), Inferred from Mitochondrial DNA and Nuclear Intron Sequences, Mol. Phylogenet. Evol. 23, 63-74. doi:10.1006/mpev.2001.1078
  7. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). Norske navn på verdens fugler. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008. Norsk Ornitologisk Forening

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]