Strutsefugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Strutsefugler
Toflikkasuar
Toflikkasuar
Vitenskapelig(e)
navn
:
Struthioniformes
Latham, 1790
Ratitae
Norsk(e) navn: strutsefugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Underklasse: Nåtidsfugler
Infraklasse: Primitive nåtidsfugler
Antall arter: 10
Habitat: fra halvørkener og savanner til tropiske og tempererte skoger
Utbredelse: Afrika, Australia, New Zealand, Ny-Guinea og Sør-Amerika
Delgrupper:

Strutsefugler (Struthioniformes) er en liten orden eller overorden med store og flygeudyktige fugler som forekommer på sørhalvkula.

Strutsen er med over 2 m høyde og inntil 135 kg kroppsmasse den største nålevende fuglen. Den minste strutsefuglen er dvergkivien med rundt 1 kg masse.

Strutsefuglene avviker i mange egenskaper, bl.a. i skjelettet og fjærenes bygning, fra andre fugler. Delvis kan disse egenskapene forklares med neoteni, altså med at strutsefugler så å si er storvokste kyllinger. Kjensgjerningen at fjærene utelukkende er dun, er et eksempel på dette, likeså flygeudyktigheten. Alle mangler kjøl på brytsbeinet.

Man har til tider også spekulert i om strutsefuglenes flygeudyktighet er en opprinnelig egenskap, dvs. om strutsefuglene evolusjonært sett skilte lag fra de resterende fuglene før disse utviklet flygeferdigheten. Dette er ikke tilfelle. Strutsefuglene hadde m.a.o. en stamart som kunne fly, men som ga opp denne måten å bevege seg på pga. kroppsstørrelsen og manglende fiender. Man forstod dette da det ble klart at tinamuene, som har bevart flygeevnen, er strutsefuglenes søstergruppe. Videre har man oppdaget at strutsen utfører flagrende refleksbevegelser med vingene, som hadde vært uforklarlige hvis den ikke hadde hatt en flygende stamart.

Navnene strutsefugler og Struthioniformes brukes også om arten struts alene (eller nærmere bestemt på en «orden» som ble definert til kun å inneholde arten struts). Strutsefuglene omfatter også de utdødde familiene moafugler og elefantfugler.

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

For omkring 75,2 (±5,0) millioner år siden separerte Paleognathae i to linjer. Den ene førte til dannelsen av Struthioniformes (strutsefugler), den andre ledet til Tinamiformes (tinamuer).[1][2]

Den linja som førte fram til struts separerte fra de andre for omkring 70,1 (±4,8) millioner år siden. Linja som førte til nanduer separerte fra resten for omkring 63,7 (±4,8) millioner år siden. Linja som førte til kivier separerte fra resten for omkring 56,7 (±4,0) millioner år siden. Og emu og kasuarer separerte for omkring 30–35 (33,1 ±1,3) millioner år siden.[1][2]

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Nåtidsfuglers basale klader basert på Sibley-Ahlquists systematikk, 1990[3]. Inndelingen støttes nå av nyere studier med genom, jfr. Jarvis m.fl. (2014). Det er imidlertid uklart om Tinamidae (tinamuer) skal inkluderes i sin egen orden (Tinamiformes), som vist her, eller inkluderes i Struthioniformes (strutsefugler).

   Neornithes   
   Palaeognathae   

Struthioniformes



Tinamiformes



   Neognathae   
 

Neoaves


   Galloanserae   

Anseriformes



Galliformes







Strutsefuglene faller inn i to hovedgrupper, henholdsvis de australske og de afrikansk/amerikanske strutsefuglene. Forstnevnte gruppe omfatter emu, kasuarer og kivier, sistnevnte omfatter nanduer og struts. Moafugler og elefantfugler tilhører de australske strutsefuglene, trolig er moafuglene nermest beslektet med kasuarfamilien og elefantfugler med kivier.[4] Det er også mulig at pampashøns (en familie med flygedyktige primitive nåtidsfugler) har utviklet seg fra de afrikansk/amerikanske strutsefuglene, og manglende flygeevne har utviklet seg flere ganger i de forskjellige gruppene.[5] Graden av konvergent evolusjon, særlig tap av flygeevne, og det at oppsplittingen av de primitive nåtidsfuglene ligger langt tilbake i tid, gjør det vanskelig å finne en enhetlig fylogenetikk for disse fuglene.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
  2. ^ a b Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
  3. ^ Sibley, C. G., och J. Ahlquist. 1990. Phylogeny and classification of birds. Yale University Press, New Haven, Conn.
  4. ^ Mitchell, K. J.; Llamas, B.; Soubrier, J.; Rawlence, N. J.; Worthy, T. H.; Wood, J.; Lee, M. S. Y.; Cooper, A. (23. mai 2014). «Ancient DNA reveals elephant birds and kiwi are sister taxa and clarifies ratite bird evolution». Science, 344 (6186), s. 898–900. doi:10.1126/science.1251981. PMID 24855267. 
  5. ^ Harshman, John; Braun, Edward L.; Braun, Michael J.; Huddleston, Christopher J.; Bowie, Rauri C. K.; Chojnowski, Jena L.; Hackett, Shannon J.; Han, Kin-Lan; Kimball, Rebecca T.; Marks, Ben D.; Miglia, Kathleen J.; Moore, William S.; Reddy, Sushma; Sheldon, Frederick H.; Steadman, David W.; Steppan, Scott J.; Witt, Christopher C.; Yuri, Tamaki (2008). «Phylogenomic evidence for multiple losses of flight in ratite birds». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 105 (36), s. 13462–13467. doi:10.1073/pnas.0803242105. PMC 2533212. PMID 18765814. 
  6. ^ Baker, A. J.; Haddrath, O.; McPherson, J. D.; Cloutier, A. (2014). «Genomic Support for a Moa-Tinamou Clade and Adaptive Morphological Convergence in Flightless Ratites». Molecular Biology and Evolution. doi:10.1093/molbev/msu153. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]