Gulehavsmåke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Amurdvergmåke)
Hopp til navigering Hopp til søk
Gulehavsmåke
Gulehavsmåke i hekkedrakt Gulehavsmåke i vinterdrakt
Gulehavsmåke i hekkedrakt

Gulehavsmåke i vinterdrakt
Gulehavsmåke i vinterdrakt

Vitenskapelig(e)
navn
:
Saundersilarus saundersi
Swinhoe, 1871
Larus saundersi,
Chroicocephalus saundersi
Norsk(e) navn: gulehavsmåke,
amurdvergmåke
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Måkefugler
Underfamilie: Måker
Slekt: Saundersilarus
Habitat: terrestrisk, kystbunden overflatebeitende sjøfugl
Utbredelse: KoreahalvøyaVietnam og Japan

Gulehavsmåke eller amurdvergmåke (Saundersilarus saundersi) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl i den monotypiske slekten Saundersilarus Dwight, 1926 og tilhører gruppen av måker (Larinae). Også arten er monotypisk. Gulehavsmåka er en trekkfugl som i hovedsak hekker langs kysten av Gulehavet og overvintrer lenger sør i Øst-Asia og Sørøst-Asia. Arten er oppført på IUCNs rødliste og er ifølge BirdLife International sårbar.[1]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Gulehavsmåke, ungfugl i vinterdrakt (første vinter)

Gulehavsmåke var tidligere plassert i slekten Larus, herunder også tidvis i underslekten L. (Saundersia), men den skiller seg fra disse fuglene, blant annet gjennom et mer komprimert nebb og begrensninger i svømmehuden mellom tærne.[2][3][4] Noen plasserer arten i slekten Chroicocephalus,[5] men dette savner (i øyeblikket) bred støtte.[4]

Gulehavsmåke er ifølge Norsk navnekomité for fugl (Norsk Ornitologisk Forening) rett norsk navn på denne arten, men betegnelsen amurdvergmåke blir også godtatt av komitéen.[6]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Gulehavsmåke er en svært liten måkeart som regnes med til 2-års måkene. Den blir omkring 29–32 cm lang og veier typisk 170–220 g. Vingespennet utgjør normalt cirka 87–91 cm.[4] Fjærdrakten er klassisk hvit på undersiden og grå på oversiden. Arten har sort hodehette og et tydelig avlangt sort felt på undervingen i hekketiden. Den har også en karakteristisk halvmåneformet hvit ring i bakkant av de mørke øynene i denne perioden. Stjerten har hvite halefjær med sorte tupper. Nebbet er relativ kort og sort. I vinterdrakt mister den hodehetten og det ganske store sorte feltet på undervingen blir langt mindre markant.[4]

Arten er hekker langs kysten av Øst-Kina, fra Liaoning gjennom Hebei og Shandong til Jiangsu, samt sporadisk langs vestkysten av Koreahalvøya. Fuglene overvintrer fra Sør-Korea og det sørlige Japan og videre sørover til det nordlige Vietnam.[4] BirdLife International anslo i 2011 bestanden av voksne individer til omkring 14 400 individer, noe som røffelig tilsvarer en totalpopulasjon på cirka 21 000–22 000 individer. Bestanden har i senere år hatt negativ utvikling, en trend man forventer vil forsterke seg over de neste tre generasjonene (18 år).[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen i første kolonne følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2016).[5][7][8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20][2][3][21] Inndelingen i andre kolonne følger HBW Alive og er i henhold til Burger, Gochfeld & Bonan (2018).[22] I begge tilfeller følger norske navn på grupper og arter Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[23][6] Norske arts- og gruppenavn i parentes er imidlertid ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.

Inndeling etter Taxonomy in Flux Inndeling etter HBW Alive
Treliste
Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b BirdLife International. 2016. Saundersilarus saundersi. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22694436A93453163. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22694436A93453163.en. Downloaded on 19 July 2018.
  2. ^ a b Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
  3. ^ a b Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
  4. ^ a b c d e Burger, J., Gochfeld, M., de Juana, E., Garcia, E.F.J. & Kirwan, G.M. (2018). Saunders's Gull (Saundersilarus saundersi). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53998 on 19 July 2018).
  5. ^ a b John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016. 
  6. ^ a b Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  7. ^ Baker, A.J., S.L. Pereira, and T.A. Paton (2007), Phylogenetic relationships and divergence times of Charadriiformes genera: multigene evidence for the Cretaceous origin of at least 14 clades of shorebirds, Biol. Lett. 3, 205-209.
  8. ^ Baker, A.J., Y. Yatsenko, and E.S. Tavares (2012), Eight Independent Nuclear Genes Support Monophyly of the Plovers: the Role of Mutational Variance in Gene Trees, Mol. Phylogenet. Evol. 65, 631-641.
  9. ^ Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (Charadrius obscurus), PLoS ONE 8, e78068.
  10. ^ Bridge, E.S., A.W. Jones, and A.J. Baker (2005), A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution, Mol. Phylogenet. Evol. 35, 459-469.
  11. ^ Cibois, A., R.W.R.J. Dekker, E. Pasquet, and J.-C. Thibault (2012), New insights into the systematics of the enigmatic Polynesian sandpipers Aechmorhynchus parvirostris and Prosobonia leucoptera, Ibis 154, 756-767.
  12. ^ Crochet, P.-A., F. Bonhomme, and J.-D. LeBreton (2002), Systematics of large white-headed gulls: Patterns of mitochondrial DNA variation in western European taxa, Auk 119, 603-620.
  13. ^ Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159.
  14. ^ Ericson, P.G.P., I. Envall, M. Irestadt, and J.A. Norman (2003a), Inter-familial relationships of the shorebirds (Aves: Charadriiformes) based on nuclear DNA sequence data, BMC Evol. Biol. 3:16.
  15. ^ Fain, M.G., and P. Houde (2007), Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes, BMC Evol. Biol. 7:35.
  16. ^ Gibson, R. (2010), “Phylogenetic Relationships among the Scolopaci (Aves: Charadriiformes): Implications for the Study of Behavioural Evolution”, M.Sc. thesis, University of Toronto.
  17. ^ Jackson, D.G., S.D. Emslie, and M. van Tuinen (2012), Genome skimming identifies polymorphism in tern populations and species, BMC Research Notes 5:94.
  18. ^ Livezey, B.C. (2010), Phylogenetics of modern shorebirds (Charadriiformes) based on phenotypic evidence: analysis and discussion, Zool. J. Linn. Soc. 160, 567-618.
  19. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2008), DNA evidence for a Paleocene origin of the Alcidae (Aves: Charadriiformes) in the Pacific and multiple dispersals across northern oceans, Mol. Phylogenet. Evol. 46, 430-445.
  20. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2010), The enigmatic monotypic crab plover Dromas ardeola is closely related to pratincoles and coursers (Aves, Charadriiformes, Glareolidae), Genet. Mol. Biol. 33, 583-586.
  21. ^ Whittingham, L., T.M. Frederick, F.H. Sheldon, and S.T. Emlen (2000), Molecular phylogeny of Jacanas and its implications for morphologic and biogeographic evolution, Auk 117, 22-32.
  22. ^ Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2018). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52249 on 18 February 2018).
  23. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]