Afrikansk ulv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Afrikansk ulv
Afrikansk ulv
Vitenskapelig(e)
navn
:
Canis lupus lupaster,
(Canis aureus lupaster),
(Canis lupaster)
Alt. navn: afrikansk ulv,
egyptisk ulv,
egyptisk sjakal,
egyptisk gullsjakal m. m.
Artstilhørighet: ulv,
hundeslekten,
hundefamilien
Habitat: terrestrisk, fjell, ørken, steppe, dyrket mark, kystområder m.m.
Utbredelse: Nord-Afrika

Afrikansk ulv (Canis lupus lupaster) er en nyoppdaget liten gråulv (Canis lupus) som finnes i det nordlige Afrika. Den ble tidligere regnet som en storvokst underart av gullsjakalen (Canis aureus), men ny forskning viste i 2011 at dette dyret (også kalt lupaster av noen) var en hittil ukjent ulv. Noen har tidligere (1981) argumentert for at den kunne være en selvstendig art[1], men dette har ikke har fått internasjonalt gjennomslag.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Afrikansk ulv, som er den fysisk minste ulven i verden, ligner mye på gullsjakalen, men den er større enn denne og pelsen er mørkere og dekkhårene lengre og tettere. Skallen, som er bredere enn gullsjakalens, er nesten identisk med skallen til asiatisk ulv (C. l. pallipes), men tennene er ikke like store. Ørene er rundere enn gullsjakalens.

Kroppslengden utgjør typisk cirka 87,2 cm og halen cirka 31,2 cm eller cirka 36 prosent av kroppslengden, noe som er kortere enn hos gullsjakalen. Halen er dessuten kraftigere og mer busket i behåringen. Pelsen er grislet gråbrun til gulbrun og blekgul, mørkere over ryggen enn i buken og på brystet. På halsen og i nakken med innslag av rødgult og rødbrunt. Halen har busket behåring og undersiden av den og haletippen har mørkere til nærmest sort behåring.

Afrikansk ulv utgjør den minste ulven vi kjenner til i dag. Den veier i snitt kun cirka 13 kg.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Afrikansk ulv er utbredt i fjell- ørken- og jordbruksområder, kyststrøk og næringsfattige stepper og savanner over et stort område i Nord-Afrika, inkludert i den afromontane- og den afroalpine sonen. Dette dekker deler av Marokko, Algerie, Mali, Tunisia, Senegal, Egypt, Libya, Etiopia og (trolig også) Eritrea og kanskje til og med sør til Kenya.[2], men utbredelsesområdet strakk seg trolig opprinnelig helt nord til Palestinaområdet.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Afrikansk ulv opptrer solitært og er ekstremt sky. Den lever ofte i perifert nærhet til familiegrupper med gullsjakaler. Det er kjent at denne caniden kan jakte på større husdyr, som voksne sauer, geiter og kuer, mens gullsjakalen sjelden jakter på større byttedyr enn lam. Det er også kjent at den afrikanske ulven kan jage og overta byttedyr fra gullsjakalen.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Det har lenge pågått en diskusjon om hvorvidt egyptisk gullsjakal var en underart av gullsjakalen eller en ulv. Det var den tyske zoologen Ernst Schwarz som i 1926 klassifiserte den som en sjakal, under det vitenskaplige navnet Canis aureus lupaster. Den var imidlertid betydelig større enn de andre underartene av Canis aureus, men klart mindre enn for eksempel arabisk ulv (Canis lupus arabs). Klassifiseringen som sjakal har lenge vært omdiskutert. Alt i 1880 nevnte biologen Thomas Huxley at gullsjakalen i Etiopia minnet mer om gråulv (C. l. pallipes).

I 1981 foreslo Walter W. Ferguson, ved Universitetet i Tel Aviv, at den burde omklassifiseres som en som en liten ørkenulv[1], under det vitenskaplige navnet Canis lupaster, men forslaget fikk ikke støtte. Ferguson fundamenterte sin argumentasjon på forskjeller i kraniet, kjeven og i dentale målinger.[3]

En genetisk studie, gjort ved Universitetet i Leeds i England i 2003, sammenlignet innsamlet materiale fra sjakaler i Egypt og Syria, samt materiale fra ulver i Saudi-Arabia og Oman[4]. Studien konkluderte med at klassifiseringen av lupaster som en sjakal trolig var riktig, til tross for at forskningsgrunnlaget var begrenset.

En omfattende studie med mtDNA fra 2010 (publisert 2011-01-26) viser imidlertid klart og tydelig at denne caniden tilhører en hittil ukjent og urgammel linje (som tilfellet var med himalayaulv (C. l. chanco/laniger/himalayensis) og indisk ulv (C. l. pallipes/indica) av ulv (C. lupus).[5] Studien viser også at C. l. lupaster tilhører den eldste linjen av ulver som fortsatt eksisterer i verden. Den oppsto for omkring 3 millioner år siden, og er således eldre enn den holarktiske linja som ført fra til gråulv, både i Eurasia og Amerika.

En ny og omfattende studie fra 2011 (publisert 2012-08-10) bekrefter afrikansk ulv som en unik, urgammel linje med ulv, men den reiser også spørsmål med hensyn til gullsjakalens klassifisering som en sjakal på det afrikanske kontinentet som sådan.[2] Studien utvider også den afrikanske ulvens utbredelsesområde vestover med mer enn 6 000 km.[2] Samtidig reises det spørsmål omkring hybridisering mellom artene, fordi det er oppdaget at den afrikanske gullsjakalens DNA inneholder data som tyder på enten det eller en feil klassifisering.[2] Det er imidlertid aldri dokumentert hybridisering, derimot viser tidligere studier at gullsjakal er nærmere besletet med ulv og tamhund enn de to andre sjakalartene.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]