Gullulv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Afrikansk ulv)
Jump to navigation Jump to search
Gullulv
Canis anthus (Serengeti nasjonalpark)
Canis anthus (Serengeti nasjonalpark)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Canis anthus[1]
Cuvier, 1820
C. lupaster,
C. lupus lupaster
Norsk(e) navn: gullulv,
afrikansk gullulv,
afrikansk ulv
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Hundefamilien
Slekt: Canis
IUCNs rødliste:
ver 3.1 (rødlistestatus er ikke vurdert av IUCN/SSC)

NE — Ikke vurdert

Habitat: terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Gullulv
Underarter:
  • uavklart

Gullulv eller afrikansk gullulv (Canis anthus[1]) er en nyoppdaget art (Koepfli m.fl., 2015[2]) i hundefamilien (Canidae), som ennå ikke har rukket å bli navngitt, verken vitenskapelig eller i daglig tale.[2] Arten finnes i Vest-Afrika, Nord-Afrika og det nordlige Øst-Afrika, sør til Tanzania.[2]

Ny ulveart oppdaget[rediger | rediger kilde]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Forskerne som oppdaget den nye arten har foreslått å gi den det vitenskapelige navnet Canis anthus[2], noe som trolig vil bli antatt. Arten tilhører slekten Canis, og man har lenge antatt at denne caniden var en afrikansk underart av gullsjakal (Canis aureus), så derfor har forskerne foreslått å kalle den african golden wolf i daglig tale.[2] På norsk skulle det tilsvare gullulv eller afrikansk gullulv. Navnespørsmålet er imidlertid ikke avklart.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Viser forskjeller i kraniet hos
C. lupus lupaster (venstre) og
C. aureus aureus (høyre). Førstnevnte blir nå klassifisert som C. anthus.

Gullulv ble alt beskrevet i 1839 som en distinkt art (C. E. H. Smith, 1839)[3], men senere synonymisert med gullsjakal.

Evolusjonsbiologen Thomas Huxley kommenterte alt i 1880 at den egyptiske gullsjakalen (C. aureus lupaster) var mistenkelig lik den grå ulven, men det kom aldri mer ut av det. Andre biologer har gjort lignende observasjoner på 1900-tallet.

I 1981 foreslo Walter W. Ferguson, ved Universitetet i Tel Aviv, at underarten burde omklassifiseres som en liten ørkenulv[4], under det vitenskapelige navnet Canis lupaster, men forslaget fikk ikke nødvendig støtte. Ferguson fundamenterte sin argumentasjon på forskjeller i kraniet, kjeven og i dentale målinger.

Den 2. desember i 2002 blir en ukjent ulvelignende canide (tispe) fotografert og filmet mens den rusler langs veien nær landsbyen Idi i Danakilørkenen i Eritrea, på Afrikas horn. Caniden har grålig pels, lang og tynn hale, lange lemmer og ekstremt store oppreiste ører. Den har likhetstrekk med C. lupus arabs (arabisk ulv), men ørene skiller dem visuelt. Forskere slo fast at eksemplaret ikke lignet noen andre kjente canider fra denne regionen og at den reiser spørsmål om opphavet.[5]

En studie fra 2010 viste at underarten Canis aureus lupaster (egyptisk sjakal) allikevel ikke var en sjakal, men trolig en hittil ukjent og urgammel linje av ulv (Canis lupus).[6] Den ble derfor reklassifisert som en underart av ulv, under navnet afrikansk ulv (C. lupus lupaster)[6]. Oppdagelsen førte til nye og mer omfattende undersøkelser av gullsjakalen, siden funnet reiste spørsmål ved om hvorvidt gullsjakaler i Afrika i det hele tatt var sjakaler.[7]

Svaret kom den 30. juli 2015. Da publiserte ei gruppe forskere (Koepfli m. fl., 2015[2]) en større studie av gullsjakalen. Studien viser at afrikanske og eurasiske gullsjakaler er to distinkte arter, og den afrikanske viser seg å være en hittil ukjent (nyoppdaget) ulveart.[2] Studien var svært omfattende og har mottatt bred støtte fra en rekke internasjonalt kjente forskere.

Studien viser at den grenen på stamtreet som førte fram til gullsjakal, etiopisk ulv, gullulv, prærieulv og ulv oppsto under pleistocen, for omkring 1,9 (1,5–2,4) millioner år siden, mens splittelsen mellom gullulv og ulv/prærieulv tok til for omkring 1,3 (1,0–1,7) millioner år siden.[2] Likeledes viser studien at den nye afrikanske ulvearten er nærmere beslektet med etiopisk ulv og gråulv, enn med eurasisk gullsjakal.

En ny studie av mitokondrielt genom, publisert i 2016, bekrefter C. anthus som en distinkt art.[8]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

C. anthus (Serengeti, Tanzania)
C. anthus (Kheune, Senegal)
C. anthus (Faiyum, Egypt)

Gullulv er til forveksling lik eurasisk gullsjakal (Canis aureus), men er normalt noe større enn denne. Det kan være vanskelig å skille dem der utbredelsesområdene overlapper. At disse artene er så like skyldes trolig et fenomen forskerne kaller parallell evolusjon[2], for studien viser at gullulven er nærmere beslektet med ulv og prærieulv (Canis latrans) enn med gullsjakal.[2] Den genetiske ulikheten mellom gullulv og gullsjakal utgjør cirka 6,7 prosent.[2]

Gullulv er den minste ulvearten man kjenner til. Den veier i snitt omkring 7–15 kg, men kan trolig bli både større og mindre. Såkalt egyptisk gullulv (C. a. lupaster) er trolig den som er mest ulvelignende i både utseende og atferd, og størst fysisk. Skulderhøyden ligger normalt omkring 40 cm. Mens såkalt etiopisk gullulv (C. a. riparius) trolig er den fysisk minste av dem, med en skulderhøyde på omkring 30–32 cm.

Arten opptrer solitært, parvis eller i små familiegrupper. Den er sky og altetende. Dietten består i hovedsak av småvilt som dyra jakter selv, men den stjeler også bytte fra andre og den eter åtsler. Likeledes er det kjent at arten kan jakte på husdyr, som sauer, geiter og storfe. Den tar typisk lam, kje og nyfødte kalver.

Underarter[rediger | rediger kilde]

Spørsmålet om underarter er uavklart, men forskerne har avdekket at det finnes distinkte forskjeller mellom gullulver i nord og gullulver i Kenya.[2] Likeledes er det uklart hvor grensene for utbredelsesområdet går, men det er avdekket at det i Israel finnes individer med gullsjakal som har en viss grad (cirka 15 prosent) av hybridisering.[2] En må derfor anta at det finnes en sone mellom Israel og Egypt, der hybridisering kan forekomme.

Selv om spørsmålet om underarter er uavklart, er det klart at de afrikanske underartene som tidligere ble regnet til gullsjakal nå må regnes til gullulv. Disse var som følger:

Treliste

Status[rediger | rediger kilde]

Den nye arten har ikke rukket å bli vurdert av IUCNs rødliste og blir derfor oppført her som ikke vurdert (NE). Man vet derfor heller ikke om delingen i to distinkte arter vil medføre endringer i status for gullsjakalen, som står oppført som livskraftig (LC) i rødlisten.[9]

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Det første treet (a) Caninae følger Rutkowski et al. (2015).[10] Det andre treet (b) Canis følger referansene til hvert enkelt taxon.

(a) Caninae



stripesjakal Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XIII).jpg



svartryggsjakal Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XII).jpg







1,9 mya
1,3 mya



tamhund/dingo Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XXXVII).jpg



ulv Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg




prærieulv Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg




gullulv Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XI).jpg




gullsjakal Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg




etiopisk ulv Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate VI).jpg




asiatisk villhund Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLI).jpg





afrikansk villhund Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XLIV).jpg





(b) Canis

gullulv 1,3 millioner YBP[2]Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate X).jpg




prærieulv 1,1 millioner YBP[2]Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IX).jpg


Canis lupus

himalayaulv 630 000 YBP[11]Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate III).jpg




asiatisk ulv 270 000 YBP[11]Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate IV).jpg




haplogruppe-2

italiensk ulv (Appenninene)[12]Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate III) C. l. italicus mod.jpg



klade B (kun lommer i Eurasia)[12]Beringian wolf reconstruction.jpg



klade C (kun lommer i Eurasia)[12]






tamhund 40 000 YBP[13]Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate XXXVII).jpg


haplogruppe-1

vanlig ulv 40 000 YBP[13]Dogs, jackals, wolves, and foxes (Plate I).jpg








Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Geoffroy Saint-Hilaire, E., and Cuvier, F. (1824). Histoire naturelle des mammifères, Tome Deuxième (Chez A. Belin)
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Koepfli, K.-P.; Pollinger, J.; Godinho, R.; Robinson, J.; Lea, A.; Hendricks, S.; Schweizer, R. M.; Thalmann, O.; Silva, P.; Fan, Z.; Yurchenko, A. A.; Dobrynin, P.; Makunin, A.; Cahill, J. A.; Shapiro, B.; Álvares, F.; Brito, J. C.; Geffen, E.; Leonard, J. A.; Helgen, K. M.; Johnson, W. E.; O'Brien, S. J.; Van Valkenburgh, B.; Wayne, R. K. (2015-08-17). "Genome-wide Evidence Reveals That African and Eurasian Golden Jackals Are Distinct Species". Current Biology. 25: 2158–2165. doi:10.1016/j.cub.2015.06.060. PMID 26234211.
  3. ^ Smith, Charles Hamilton; Jardine, Sir William (1839). The natural history of dogs : canidae or genus canis of authors ; including also the genera hyaena and proteles, Volume I. Edinburgh : W. H. Lizars. pp. 193–194
  4. ^ Ferguson, W. W. (1981). The systematic position of Canis aureus lupaster (Carnivora: Canidae) and the occurrence of Canis lupus in North Africa, Egypt and Sinai. Mammalia 45:459 465.
  5. ^ Tiwari, J.K. and Sillero-Zubiri, C. 2004. Unidentified canid in the Danakil desert of Eritrea, Horn of Africa. Canid News 7.5
  6. ^ a b Rueness EK, Asmyhr MG, Sillero-Zubiri C, Macdonald DW, Bekele A, et al. (2011) The Cryptic African Wolf: Canis aureus lupaster Is Not a Golden Jackal and Is Not Endemic to Egypt. PLoS ONE 6(1): e16385. doi:10.1371/journal.pone.0016385 Besøkt 2015-08-02
  7. ^ Gaubert P, Bloch C, Benyacoub S, Abdelhamid A, Pagani P, et al. (2012) Reviving the African Wolf Canis lupus lupaster in North and West Africa: A Mitochondrial Lineage Ranging More than 6,000 km Wide. PLoS ONE 7(8): e42740. doi:10.1371/journal.pone.0042740 Besøkt 2015-08-02
  8. ^ Urios Moliner V, Donat-Torres MP, Ramírez Castillo CA, Monroy-Vilchis O, Rguibi Idrissi H. (2016) The analysis of the canid mitochondrial genome studied in Morocco shows that it is neither wolf (Canis lupus) nor Eurasian jackal (Canis aureus) PeerJ PrePrints 4:e1763v1 https://doi.org/10.7287/peerj.preprints.1763v1
  9. ^ Jhala, Y. & Moehlman, P.D. 2008. Canis aureus. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2015.2. Besøkt 2015-08-05
  10. ^ Rutkowski, R., Krofel, M., Giannatos, G., Ćirović, D., Männil, P., Volokh, A.M., Lanszki, J., Heltai, M., Szabó, L., Banea, O., Yavruyan, E., Hayrapetyan, V., Kopaliani, N., Miliou, A., Tryfonopoulos, G.A., Lymberakis, P., Penezić, A., Pakeltytė, G., Suchecka, E. & Bogdanowicz, W. (2015). A European Concern? Genetic Structure and Expansion of Golden Jackals (Canis aureus) in Europe and the Caucasus. PLoS ONE, 10(11), e0141236. doi:10.1371/journal.pone.0141236
  11. ^ a b Aggarwal, R. K.; Kivisild, T.; Ramadevi, J.; Singh, L. (2007). "Mitochondrial DNA coding region sequences support the phylogenetic distinction of two Indian wolf species". Journal of Zoological Systematics and Evolutionary Research. 45 (2): 163–172. doi:10.1111/j.1439-0469.2006.00400.x.
  12. ^ a b c Pilot, M. G.; Branicki, W.; Jędrzejewski, W. O.; Goszczyński, J.; Jędrzejewska, B. A.; Dykyy, I.; Shkvyrya, M.; Tsingarska, E. (2010). "Phylogeographic history of grey wolves in Europe". BMC Evolutionary Biology. 10: 104. doi:10.1186/1471-2148-10-104. PMC 2873414 PMID 20409299.
  13. ^ a b Skoglund, P. (2015). «Ancient wolf genome reveals an early divergence of domestic dog ancestors and admixture into high-latitude breeds». Current Biology. 25 (11): 1515–9. PMID 26004765. doi:10.1016/j.cub.2015.04.019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]