Acetylsalisylsyre

Acetylsalisylsyre
	Systematisk (IUPAC)-navn
	2-(acetyloksy)benzosyre
	Identifikatorer
CAS-nummer	50-78-2
ATC-nummer	B01AC06, N02BA01 A01AD05, B01AC06, N02BA01
PubChem	2244
DrugBank	00945
ChemSpider	2157
	Kjemiske data
Formel	C₉H₈O₄
Molmasse	180,042 g/mol
SMILES	CC(=O)OC1=CC=CC=C1C(=O)O
	Farmakokinetiske data
Metabolisme	Omdannes til hovedmetabolitten salisylsyre under og etter absorpsjonen.
Halveringstid	ca. 12 timer
Utskilling	hovedsakelig urin
	Terapeutiske data
Lovlig status	C-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO)
Klassifisering	Analgetikum, antipyretikum, antiinflammatorisk middel
Virkningsmekanisme	Hemming av cyklooksygenasen og derved hemming av prostaglandin E2, prostaglandin I2 og tromboxan A2. Acetylsalisylsyre har hemmende virkning på blodplatenes evne til å aggregere.

Acetylsalisylsyre er et smertestillende^[1], febernedsettende og betennelsesdempende ikkesteroid antiinflammatorisk middel. Stoffet reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen. Stoffet er en fargeløs, krystallisk forbindelse med sur smak og uten lukt. Den er lett løselig i alkohol, tungt løselig i vann og smelter ved rask oppvarming mellom 135 °C og 141 °C.

Historie[rediger | rediger kilde]

Glass fra Norsk Farmasihistorisk Museum

Acetylsalisylsyre har vært brukt som legemiddel i mer enn 100 år. Den aktive substansen fra barken fra piletreet, kjent allerede i antikken, ble isolert i krystallinsk form i 1828 av Henri Leroux. Kjemikaliet ble også senere ekstrahert fra mjødurt av tyske forskere 1839.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Stoffet brukes mot smerter (spesielt hodepine) og feber og finnes under flere varemerkebeskyttede navn, blant annet Dispril, Aspirin og Globoid. Acetylsalisylsyrens betennelsesdempende effekt gjør at den også brukes ved leddgikt. Stoffet brukes i små doser ved forebygging av hjertesykdommer, Albyl-E, og etter drypp eller hjerteinfarkt for å hindre blodet i å levre seg i blodårer som fører til hjernen eller hjertet.

Graviditet og amming[rediger | rediger kilde]

Acetylsalisylsyre bør ikke brukes over lengre tid under svangerskapet, og ikke i det hele tatt de siste tre månedene før fødselen. Jevnlig bruk bør også unngås ved amming.^[2]

Forsiktighet[rediger | rediger kilde]

Acetylsalisylsyre kan forårsake magesår dersom man tar for mye av det. Albyl-E er laget slik at tablettene ikke blir oppløst før de når tarmen for å unngå denne virkningen. Stoffet kan også være årsak til astma, eller forverre astmaen til dem som allerede har det. Barn som har influensa eller vannkopper bør ikke få acetylsalisylsyre, siden stoffet ved disse sykdommene kan utløse en alvorlig (men sjelden) sykdom kalt Reyes syndrom. Det kan også være hormonforstyrrende.^[3]

Noter[rediger | rediger kilde]

^ Er avhengig av basisk eller sur urin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «acetylsalisylsyre – Store medisinske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. mai 2017.
^ «Acetylsalisylsyre». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 24. november 2009. Besøkt 23. august 2007.
^ «Hodepinetabletter er hormonforstyrrende». Forskning.no. 30. november 2010. Besøkt 26. desember 2018.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[1] Er avhengig av basisk eller sur urin.

[2] «acetylsalisylsyre – Store medisinske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 2. mai 2017.

[3] «Acetylsalisylsyre». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 24. november 2009. Besøkt 23. august 2007.

[forskning-4] «Hodepinetabletter er hormonforstyrrende». Forskning.no. 30. november 2010. Besøkt 26. desember 2018.

[a]

[1]

[2]

[3]