Hopp til innhold

100 meter løpende hjort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den amerikanske skytteren Walter Winans under en konkurranse i løpende hjort på Wimbledon Common, London (maleri av Thomas Blinks, 1888).
100 meter løpende hjort
Herrer
Antall skuddTo omganger med 20 skudd, totalt 40 skudd
Olympiske leker1908-1924, 1952 og 1956
Verdensmesterskap1929-1962

100 meter løpende hjort, også kalt hjortebaneskyting eller 100 m viltmål, er en skyteøvelse innen grenen viltmål som er tidligere internasjonal og olympisk øvelse, og fortsatt utøves i Skandinavia[1], Finland,[2] Storbritannia[3] og USA.[4][5]

Konkurranser arrangeres i Norge av Norges Skytterforbund. Det skytes med grovkalibret rifle på en en bevegelig skive av en hjort på 100 meters avstand. Skiven kan være elektronisk eller av papp. Øvelsen finnes hovedsakelig i de to variantene enkel- og dobbelskudd, og spesielt dobbelskudd er kjent for å være en svært utfordrende øvelse som tester de dynamiske skyteegenskapene til kombinasjonen av skytter og våpen i form av raske ladegrep og presis skyting.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Viltmålskyting startet i Wimbeldon i Storbritannia i 1862[6] ved at man skjøt på bevegelige stålskiver av hjortefigurer.[7] Øvelsen regnes av noen som den første grenen innen praktisk rifleskyting,[8] og brukes fremdeles i dag til oppskyting for jakt i Sverige.[9]

Opprinnelig ble øvelsen skutt på 110 yards (100,584 meter) og hjorten bevegde seg 75 fot (22,86 meter) på rundt fire sekunder.[10] Den gangen kunne man få maksimalt 80 poeng,[11] og skyteskiven bevegde seg ved hjelp av tyngdekraften[12] ved å trille på et skrått underlag.[13] Dagens blinker er som regel motoriserte.

Øvelsen 100 m løpende hjort er en tidligere ISSF-øvelse som var på det olympiske programmet fra 1908 til 1924, samt i 1952 og i 1956. Øvelsen var en del av ISSF verdensmesterskapene fra 1929 til 1962,[1] da den ble erstattet av øvelsen 50 meter viltmål (også kalt 50 m løpende villsvin).

Den eldste olympiske deltageren gjennom alle tider var den svenske hjorteskytteren Oscar Swahn, som i 1920 var 72 år gammel og deltok på det svenske laget som tok sølv i løpende hjort enkelskudd.[14]

Norske skyttere har totalt 5 individuelle OL-gull i hjorteskyting, samt 2 bronse .[trenger referanse]

Norske skyttere har totalt 6 individuelle VM-gull i hjorteskyting, 4 sølv og 1 bronse.[trenger referanse]

Nordisk Skytterregion arrangerte årlige mesterskap i disiplinen frem til 2004.[18]

Norske rekorder

[rediger | rediger kilde]
Ole Lilloe-Olsen (1883-1940) var innehaveren av den norske førkrigsrekorden på 91 av 100 poeng, her fotografert i 1924.

Før 2. verdenskrig bestod øvelsen av 20 skudd, og den norske rekorden på dobbelskudd ble satt i 1934 med 91 av 100 poeng av Ole Lilloe-Olsen[19] under sportskytternes hjortestevne på Gressholmen med en Steyr Krag-Jørgensen rifle i kaliber 6,5 × 55 mm med modifisert avtrekk og dioptersikte.[trenger referanse] Ole Lilloe-Olsen, som tidligere hadde blitt skytterkonge på landsskytterstevnet i 1918, vant dermed stevnet fremfor Hans Aasnæs som skjøt (også imponerende) 83 poeng.

Nåværende norsk rekord i det moderne dobbelskudd-programmet med 40 skudd holdes av Tor Heiestad med 198 av 200 poeng. Rekorden ble satt med en Husqvarna/Carl-Gustaf CG1900 Sporter i kaliber .222 Remington.[trenger referanse]

Utstyrsutviklingen

[rediger | rediger kilde]

På 1950-tallet var Rossriflen populær i Europa både til skiskyting og løpende hjort. Dette var en rask rettrekker med svært god presisjon, men manglet primærutdrag. John Larsen vant OL-gull i Helsinki i 1952 med en Rossrifle i 6,5 × 55 mm med tung pipe. Riflen oppbevares i dag hos Norges Skytterforbunds lokaler Oslo.

I forkant av Sommer-OL i Melbourne 1956 fikk det norske landslaget bygget en ny type pumpe/trombonerifler[20][21] i Oslo basert på Steyr M95M kamret for 6,5 × 55 mm, en konfigurasjon som forøvrig senere har blitt etterlignet i Krieghoff Semprio (produsert siden 2011).[22]

Under den kalde krigen ble det i Sovjetunionen spesialutviklet rifler og ammunisjon for konkurranseskyting i løpende hjort. De to første sovjetske riflene spesialutviklet for viltmålskyting var retrekkeren БО-59 utviklet i 1959, og sylinderlåsriflen С-49 som ble utviklet spesielt for Sommer-OL 1952, begge i kaliber 7,62 × 54R. Senere ble det med utgangspunkt i den sovjetske armépatronen 7,62 × 39 mm utviklet den nye patronen 5.6×39 mm (.220 Russian) ved å sette i en mindre 5.67 mm kule (0,223 tommer diameter). Sammen med det nye kaliberet ble det også produsert spesialutviklede rifler for løpende hjort, rettrekkerne MBO-1M og MBO-2, samt pumperiflen MBO-3.[23] Prosjeketet med det nye hjortekaliberet ville senere lede til utviklingen av den kjente 5,45 × 39 mm patronen.

I 1960 gikk det amerikanske landslaget over til en modifisert utgave av Remington 760 i .222 Rem med tung matchpipe og sikter laget av Redfield International.[24] Den første seieren med 760-en kom i verdensmesterskapet i Oslo i 1961 da det amerikanske laget tok gull i dobbelskudd-øvelsen. Det norske landslaget tok senere i bruk Remington Model 7600.[trenger referanse]

Program og gjennomføring

[rediger | rediger kilde]

Skiven består av to hjortehoder med den ene vendt i fartsretning, den andre vendt bakover. Hver hjort har seks treffsoner med poengverdi 0 til 5. Hjorten beveger seg 23 meter på mellom 4,2 til 4,4 sekunder, som vil si at den løper i en fart på mellom 5,2 til 5,5 m/s (ca. 19 til 20 km/t). Til sammenligning forøvrig kan en ekte hjort komme opp mot nær 60–65 km/t.[25]

Skytestillingen er stående med frihånd, reim er ikke tillatt. Startposisjonen er med kolben i hoftehøyde. Enkeltskudd og dobbelskudd arrangeres som regel som to selvstendige konkurranser.[1] I begge øvelsene skytes det til sammen 40 skudd, det vil si 40 sprang for enkeltskudd og 20 sprang for dobbelskudd. Maksimalt antall poeng er 200, og ved uavgjort er det omskyting.[trenger referanse] En 40-skudds konkurranse er videre delt opp i to 20-skudds serier, og foran hver serie får den enkelte skytter skyte 4 sprang med prøveskudd, noe som betyr 4 prøveskudd dersom man konkurrerer i enkelskudd. Konkurrerer man i dobbelskudd kan man altså skyte opptil 8 prøveskudd foran hver serie, men mange velger istedet å først skyte noen enkelskudd for å kontrollere innskyting, og deretter noen dobbelskudd for å komme inn i rytmen.

Noen ganger arrangeres det en kombinert konkurranse, enten istedenfor eller i tillegg til de to vanlige variantene. I den kombinerte konkurransen skytes da de første 20 skuddene enkelskudd (20 sprang) og den siste 20 dobbelskudd (10 sprang).[trenger referanse] Det finnes også en variasjon hvor skiven starter synlig stillestående og deretter begynner å bevege seg etter første treff,[6] noen ganger kalt «Swedish match».

I Danmark er det egne hjortebaner på blant annet Lejbølle, Måde og Oksbøl. I Norge er det egen hjortebane på Løvenskiold skytebane, og de fleste elgbaner kan dessuten enkelt bygges om ved å bytte sikteblink.

Skiven

[rediger | rediger kilde]

Treffsonene i skiven består av konsentriske sirkler.[trenger referanse] Skiven som brukes i dag har praktisk talt vært uforandret siden 1880-tallet.[trenger referanse]

100 meter hjorteskive[trenger referanse]
Bilde mangler
Verdi Sirkel-
diameter 		Vinkelstørrelse
mrad buemin
5 poeng 150 mm 1.5 mrad ≈ 5.2 moa
4 poeng 300 mm 3 mrad ≈ 10.3 moa
3 poeng 450 mm 4.5 mrad ≈ 15.5 moa
2 poeng Resterende fremre del av hjorten
1 poeng Midtre bakdel av hjorten
0 poeng Bom eller helt bakerste av hjorten
  • Tvillingskiven har ikke treffområder for 1 og 0 poeng (hhv. midtre og bakerste bakdel).

Sikteforlegging og justering

[rediger | rediger kilde]
Et retikkel med 10 mrad åpning mellom stolpene, hvilket gjør det egnet til løpende hjort.

Skytteren prøver med jevn hastighet å følge et fast siktepunkt på målet både før, under og like etter avtrekk. Siden skiven beveger seg sidelengs mens kulen bruker noe tid frem mot målet må skytteren sikte foran blinken for å oppnå ønsket treffpunkt, noe som kalles å «forlegge siktet». Hvor mye siktet forlegges i forhold til ønsket treff avhenger av gjennomsnittshastigheten til kulen frem mot målet, som igjen avhenger av utgangshastigheten og hvor mye kulen bremses av luftmotstanden (kulens ballistiske koeffisient). For eksempel kan kaliber .223 Remington med en 55 grains kule (3,56 gram) og utgangshastighet 950 m/s gi et optimalt siktepunkt i hjortens øye, mens en utgangshastighet på 800 m/s vil gi et optimalt siktepunkt på eller nær nesen.[26] Disse eksemplene tyder på at siktetpunktet typisk forlegges rundt 500 millimeter foran ønsket treffpunkt i målet, noe som tilsvarer 5 milliradianer (50 klikk på et sikte med 0.1 mrad justering), eller ca. 17.25 bueminutter (69 klikk på et sikte med 1⁄4 moa justering). En 3 % endring i utgangshastighet vil da omtrent tilsvare at treffpunktet flytter seg 15 mm[26] (foran eller bakover for henholdsvis økning og nedgang i kulehastighet). I teorien kunne skytteren istedenfor justert siktet sidelengs, men det er ikke praktisk mulig siden blinken starter annenhver gang fra venstre og høyre, noe som ville ført til svært mye siktejustering for hvert sprang.

Derimot er det vanlig å justere siktet i høyden. Den svart/hvite hjortefiguren har få tydelige siktepunkt, og mange konkurranseskyttere velger derfor å sikte enten på eller like under hjortefigurens øye. Øyet er plassert ca. 600 mm høyere enn skivens sentrum, og mange justerer derfor treffpunktet ned mellom 5–600 mm, tilsvarende 5-6 mrad (50-60 klikk på et 0.1 mrad sikte) eller 17,25-20,5 buemin (69-82 klikk på et 1⁄4 moa sikte).

Sikter spesialutviklet for viltmålskyting har typisk et retikkel med to stolper. En kjent produsent av viltmålsikter er Nickel,[27] hvis kikkerter blant annet har blitt brukt av viltmålskytteren Manfred Kurzer som tok gull under Sommer-OL 2004. I gamle dager ble det brukt en del sikter med fast 10 ganger forstørrelse, mens det har blitt mer vanlig med variabel forsørrelse (for eksempel mellom 4-16 ganger zoom).

Utstyr

[rediger | rediger kilde]

Det benyttes rifler i kaliber fra .222 til 8 mm, og .223 Remington er det desidert mest brukte kaliberet.[28] Alle typer sikter er tillatt, og kikkertsikte kan ha fri forstørrelse. Riflen kan ha maksimalt ett løp, og må ha manuell lading (f.eks. sylinderlås, pumpe, bøyle eller rettrekkermekanisme). Minimum avtrekksvekt er 500 gram, og riflen kan ha en maksimal totalvekt på 5,5 kg. Lyddemper er tillatt, men teller med i totalvekten. Hjorteskytterne er kjent for å foretrekke de raskeste og mest presise manuelle riflene, og det brukes stort sett sylinderlåsrifler grunnet kort slagtid og forholdsvis rask og pålitelig repetering.

I USA arrangeres det også konkurranser med egne klasser for manuelle og selvladende våpen.[29][30]

Tidligere norgesmesterskap

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c (no) «hjorteskyting» i Store norske leksikon
  2. ^ Liikkuvan maalin säännöt (lm) - Suomen Ampumaurheiluliitto ry (Finske konkurranseregler for viltmål), avsnitt 3.4, s. 49
  3. ^ Sporting Rifle - NRA UK
  4. ^ «Running Deer Shoot | Hormtown Rifle & Pistol Club.com». Arkivert fra originalen 8. november 2012. Besøkt 20. september 2018. 
  5. ^ Farmington Fish & Game Club – 64 Old Bay Road – New Durham, NH 03855 - Rifle Range "Watch the calendar for the annual Running Deer Shoot"
  6. ^ a b «Running Deer - British Sporting Rifle Club». Arkivert fra originalen 11. september 2018. Besøkt 11. september 2018. 
  7. ^ Viltmål – Norges Skytterforbund
  8. ^ Shooting at Moving Targets, R J Maddison, 19 April 2011, p. 12 Arkivert 14. september 2016 hos Wayback Machine."Moving target shooting is the original 'Practical Rifle' discipline."
  9. ^ British Sporting Rifle Club: Membership Arkivert 8. august 2020 hos Wayback Machine."The discipline does however have a serious practical application as demonstrated by an event called the Swedish Deer Test. [...] This test still forms part of the qualification required for the grant of a hunting license in parts of Scandinavia."
  10. ^ Running Deer Shooting at the Olympics
  11. ^ Did You Know that Shooting Running Deer Used to Be an Olympic Event? | OutdoorHub
  12. ^ «runningboar.com - Running Target History». Arkivert fra originalen 11. september 2018. Besøkt 11. september 2018. 
  13. ^ «100 meter Running Deer at the 1956 Summer Olympics in Melbourne». Arkivert fra originalen 19. september 2018. Besøkt 19. september 2018. 
  14. ^ Who is the Oldest Olympian Ever? | Olympics on The Record - YouTube
  15. ^ a b c d «Shooting at the 1920 Antwerpen Summer Games | Olympics at Sports-Reference.com». Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 11. september 2018. 
  16. ^ a b «Shooting at the 1924 Paris Summer Games | Olympics at Sports-Reference.com». Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 11. september 2018. 
  17. ^ «Shooting at the 1952 Helsinki Summer Games | Olympics at Sports-Reference.com». Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 11. september 2018. 
  18. ^ Shooting at Moving Targets, R J Maddison, 19 April 2011, p. 13 Arkivert 14. september 2016 hos Wayback Machine."[...] 2004 has probably seen the end of the Nordic Shooting Region Championships as we have known them, and hence the end of the only major international 100m Running Deer event"
  19. ^ «Ole Andreas Lilloe-Olsen sr.». Ole Andreas Lilloe-Olsens slektssider. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 11. juli 2007. 
  20. ^ Steyr M95M trombone conversion in 6.5x55 - YouTube
  21. ^ Steyr M95M trombone conversion in 6.5x55 - YouTube
  22. ^ Rifle Review: The Krieghoff Semprio Slide Action Big Game Rifle, Part I | Field & Stream
  23. ^ MBO-3 Temp: The unknown sport rifle
  24. ^ American Rifleman | The .222 Remington Story
  25. ^ Top 12 Fastest Land Animals In The World"Both roe deer and moose can run upto 60 km/h (37 mph), while the world's third fastest deer - the red deer - can reach 65 km/h"
  26. ^ a b «Shooting at Moving Targets, R J Maddison, 19 April 2011, 8.3 Running Deer Ammunition, p. 42-43» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. september 2016. Besøkt 11. september 2018. 
  27. ^ «Nickel AG: Running Target riflescopes». Arkivert fra originalen 24. april 2019. Besøkt 16. april 2019. 
  28. ^ Shooting at Moving Targets, R J Maddison, 19 April 2011, p. 19 Arkivert 14. september 2016 hos Wayback Machine."The most popular calibre is .223REM, and with this, at about 950m/sec (3100 ft/sec) the aiming point is a little in front of the chest and directly below the eye."
  29. ^ Running Deer – Upper Adams Fish and Game Association, Inc.
  30. ^ Upper Adams Fish and Game - Running Deer and Elk Shoot Rules - Revised: June 2015 «#5 Semi-auto rifles will be permitted to shoot the deer and elk but will be placed in their own individual classes to be scored.»
  31. ^ Resultater 2014 Viltmål – Norges Skytterforbund
  32. ^ Resultater - NM Hjort dobbel 2015
  33. ^ Resultater - NM Hjort enkel 2015
  34. ^ NM viltmål 100m – Norges Skytterforbund
  35. ^ Resultater - NM Hjort enkel 2016
  36. ^ Resultater - NM Hjort dobbel 2016
  37. ^ NM 100m hjort – Norges Skytterforbund
  38. ^ Resultater - NM Hjort enkel 2017
  39. ^ Resultater - NM Hjort dobbel 2017
  40. ^ 100 m Hjort Løvenskioldbanen NM 2018

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=100_meter_løpende_hjort&oldid=23664370»