100 meter løpende hjort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den amerikanske skytteren Walter Winans under en konkurranse i løpende hjort på Wimbledon Common, London (maleri av Thomas Blinks, 1888).

100 meter løpende hjort, også kalt hjortebaneskyting eller 100 m viltmål, er en skyteøvelse innen grenen viltmål som er tidligere internasjonal og olympisk øvelse, og fortsatt utøves i Skandinavia[1], Finland,[2] Storbritannia[3] og USA.[4][5]

Konkurranser arrangeres i Norge av Norges Skytterforbund. Det skytes med grovkalibret rifle på en en bevegelig skive av en hjort på 100 meters avstand. Skiven kan være elektronisk eller av papp. Øvelsen finnes hovedsakelig i de to variantene enkel- og dobbelskudd, og spesielt dobbelskudd er kjent for å være en svært utfordrende øvelse som tester de dynamiske skyteegenskapene til kombinasjonen av skytter og våpen i form av raske ladegrep og presis skyting.

Historie[rediger | rediger kilde]

Viltmålskyting startet i Wimbeldon i Storbritannia i 1862[6] ved at man skjøt på bevegelige stålskiver av hjortefigurer.[7] Øvelsen regnes av noen som den første grenen innen praktisk rifleskyting,[8] og brukes fremdeles i dag til oppskyting for jakt i Sverige.[9]

Opprinnelig ble øvelsen skutt på 110 yards (100,584 meter) og hjorten bevegde seg 75 fot (22,86 meter) på rundt fire sekunder.[10] Den gangen kunne man få maksimalt 80 poeng,[11] og skyteskiven bevegde seg ved hjelp av tyngdekraften[12] ved å trille på et skrått underlag.[13] Dagens blinker er som regel motoriserte.

Øvelsen 100 m løpende hjort er en tidligere ISSF-øvelse som var på det olympiske programmet fra 1908 til 1924, samt i 1952 og i 1956. Øvelsen var en del av ISSF verdensmesterskapene fra 1929 til 1962,[1] da den ble erstattet av øvelsen 50 meter viltmål (også kalt 50 m løpende villsvin).

Den eldste olympiske deltageren gjennom alle tider var den svenske hjorteskytteren Oscar Swahn, som i 1920 var 72 år gammel og deltok på det svenske laget som tok sølv i løpende hjort enkelskudd.[14]

Norske skyttere har totalt 5 individuelle OL-gull i hjorteskyting, samt 2 bronse .[trenger referanse]

Norske skyttere har totalt 6 individuelle VM-gull i hjorteskyting, 4 sølv og 1 bronse.[trenger referanse]

Nordisk Skytterregion arrangerte årlige mesterskap i disiplinen frem til 2004.[18]

Norske rekorder[rediger | rediger kilde]

Ole Lilloe-Olsen (1883-1940) var innehaveren av den norske førkrigsrekorden på 91 av 100 poeng, her fotografert i 1924.

Før 2. verdenskrig bestod øvelsen av 20 skudd, og den norske rekorden på dobbelskudd ble satt i 1934 med 91 av 100 poeng av Ole Lilloe-Olsen[19] under sportskytternes hjortestevne på Gressholmen med en Steyr Krag-Jørgensen rifle i kaliber 6,5 × 55 mm med modifisert avtrekk og dioptersikte.[trenger referanse] Ole Lilloe-Olsen, som tidligere hadde blitt skytterkongelandsskytterstevnet i 1918, vant dermed stevnet fremfor Hans Aasnæs som skjøt (også imponerende) 83 poeng.

Nåværende norsk rekord i det moderne dobbelskudd-programmet med 40 skudd holdes av Tor Heiestad med 198 av 200 poeng. Rekorden ble satt med en CG1900 Sporter i kaliber .222 Remington.[trenger referanse]

Program og gjennomføring[rediger | rediger kilde]

Skiven består av to hjortehoder med den ene vendt i fartsretning, den andre vendt bakover. Hver hjort har seks treffsoner med poengverdi 0 til 5. Hjorten beveger seg 23 meter på mellom 4,2 til 4,4 sekunder, som vil si at den løper i en fart på mellom 5,2 til 5,5 m/s (ca. 19 til 20 km/t). Til sammenligning forøvrig kan en ekte hjort komme opp mot nær 60–65 km/t.[20]

Skytestillingen er stående med frihånd, reim er ikke tillatt. Startposisjonen er med kolben i hoftehøyde. Enkeltskudd og dobbelskudd arrangeres som regel som to selvstendige konkurranser.[1] I begge øvelsene skytes det til sammen 40 skudd, det vil si 40 sprang for enkeltskudd og 20 sprang for dobbelskudd. Maksimalt antall poeng er 200, og ved uavgjort er det omskyting.[trenger referanse] En 40-skudds konkurranse er videre delt opp i to 20-skudds serier, og foran hver serie får den enkelte skytter skyte 4 sprang med prøveskudd, noe som betyr 4 prøveskudd dersom man konkurrerer i enkelskudd. Konkurrerer man i dobbelskudd kan man altså skyte opptil 8 prøveskudd foran hver serie, men mange velger istedet å først skyte noen enkelskudd for å kontrollere innskyting, og deretter noen dobbelskudd for å komme inn i rytmen.

Noen ganger arrangeres det en kombinert konkurranse, enten istedenfor eller i tillegg til de to vanlige variantene. I den kombinerte konkurransen skytes da de første 20 skuddene enkelskudd (20 sprang) og den siste 20 dobbelskudd (10 sprang).[trenger referanse] Det finnes også en variasjon hvor skiven starter synlig stillestående og deretter begynner å bevege seg etter første treff.[6]

Skiven[rediger | rediger kilde]

Treffsonene i skiven består av konsentriske sirkler.[trenger referanse] Skiven som brukes i dag har praktisk talt vært uforandret siden 1880-tallet.[trenger referanse]

100 meter hjorteskive[trenger referanse]
Bilde mangler
Verdi Sirkel-
diameter
Vinkelstørrelse
mil buemin
5 poeng 150 mm 1.5 mil ≈ 5.2 moa
4 poeng 300 mm 3 mil ≈ 10.3 moa
3 poeng 450 mm 4.5 mil ≈ 15.5 moa
2 poeng Resterende fremre del av hjorten
1 poeng Midtre bakdel av hjorten
0 poeng Bom eller helt bakerste av hjorten
  • Tvillingskiven har ikke treffområder for 1 og 0 poeng (hhv. midtre og bakerste bakdel).

Sikteforlegging og justering[rediger | rediger kilde]

Skytteren prøver med jevn hastighet å følge et fast siktepunkt på målet både før, under og like etter avtrekk. Siden skiven beveger seg sidelengs mens kulen bruker noe tid frem mot målet må skytteren sikte foran blinken for å oppnå ønsket treffpunkt, noe som kalles å «forlegge siktet». Hvor mye siktet forlegges i forhold til ønsket treff avhenger av gjennomsnittshastigheten til kulen frem mot målet, som igjen avhenger av utgangshastigheten og hvor mye kulen bremses av luftmotstanden (kulens ballistiske koeffisient). For eksempel kan kaliber .223 Remington med en 55 grains kule (3,56 gram) og utgangshastighet 950 m/s gi et optimalt siktepunkt i hjortens øye, mens en utgangshastighet på 800 m/s vil gi et optimalt siktepunkt på eller nær nesen.[21] Disse eksemplene tyder på at siktetpunktet typisk forlegges rundt 500 millimeter foran ønsket treffpunkt i målet, noe som tilsvarer 5 milliradianer (50 klikk på et sikte med 0.1 mil justering), eller ca. 17.25 bueminutter (69 klikk på et sikte med 14 moa justering). En 3 % endring i utgangshastighet vil da omtrent tilsvare at treffpunktet flytter seg 15 mm[21] (foran eller bakover for henholdsvis økning og nedgang i kulehastighet). I teorien kunne skytteren istedenfor justert siktet sidelengs, men det er ikke praktisk mulig siden blinken starter annenhver gang fra venstre og høyre, noe som ville ført til svært mye siktejustering for hvert sprang.

Derimot er det vanlig å justere siktet i høyden. Den svart/hvite hjortefiguren har få tydelige siktepunkt, og mange konkurranseskyttere velger derfor å sikte enten på eller like under hjortefigurens øye. Øyet er plassert ca. 600 mm høyere enn skivens sentrum, og mange justerer derfor treffpunktet ned mellom 5–600 mm, tilsvarende 5-6 mil (50-60 klikk på et 0.1 mil sikte) eller 17,25-20,5 buemin (69-82 klikk på et 14 moa sikte).

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Det benyttes rifler i kaliber fra .222 til 8 mm, og .223 Remington er det desidert mest brukte kaliberet.[22] Alle typer sikter er tillatt, og kikkertsikte kan ha fri forstørrelse. Riflen kan ha maksimalt ett løp, og må ha manuell lading (f.eks. bolt, pumpe, bøyle eller rettrekkermekanisme). Minimum avtrekksvekt er 500 gram, og riflen kan ha en maksimal totalvekt på 5,5 kg. Lyddemper er tillatt, men teller med i totalvekten. Hjorteskytterne er kjent for å foretrekke de raskeste og mest presise manuelle riflene, og det brukes stort sett boltrifler grunnet kort slagtid og forholdsvis rask og pålitelig repetering.

I USA arrangeres det også konkurranser med egne klasser for manuelle og selvladende våpen.[23][24]

Tidligere norgesmesterskap[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c hjorteskyting i Store norske leksikon
  2. ^ Liikkuvan maalin säännöt (lm) - Suomen Ampumaurheiluliitto ry (Finske konkurranseregler for viltmål), avsnitt 3.4, s. 49
  3. ^ Sporting Rifle - NRA UK
  4. ^ Running Deer Shoot | Hormtown Rifle & Pistol Club.com
  5. ^ Farmington Fish & Game Club – 64 Old Bay Road – New Durham, NH 03855 - Rifle Range "Watch the calendar for the annual Running Deer Shoot"
  6. ^ a b Running Deer - British Sporting Rifle Club
  7. ^ Viltmål – Norges Skytterforbund
  8. ^ Shooting at Moving Targets, R J Maddison, 19 April 2011, p. 12"Moving target shooting is the original 'Practical Rifle' discipline."
  9. ^ British Sporting Rifle Club: Membership"The discipline does however have a serious practical application as demonstrated by an event called the Swedish Deer Test. [...] This test still forms part of the qualification required for the grant of a hunting license in parts of Scandinavia."
  10. ^ Running Deer Shooting at the Olympics
  11. ^ Did You Know that Shooting Running Deer Used to Be an Olympic Event? | OutdoorHub
  12. ^ runningboar.com - Running Target History
  13. ^ 100 meter Running Deer at the 1956 Summer Olympics in Melbourne
  14. ^ Who is the Oldest Olympian Ever? | Olympics on The Record - YouTube
  15. ^ a b c d Shooting at the 1920 Antwerpen Summer Games | Olympics at Sports-Reference.com
  16. ^ a b Shooting at the 1924 Paris Summer Games | Olympics at Sports-Reference.com
  17. ^ Shooting at the 1952 Helsinki Summer Games | Olympics at Sports-Reference.com
  18. ^ Shooting at Moving Targets, R J Maddison, 19 April 2011, p. 13"[...] 2004 has probably seen the end of the Nordic Shooting Region Championships as we have known them, and hence the end of the only major international 100m Running Deer event"
  19. ^ «Ole Andreas Lilloe-Olsen sr.». Ole Andreas Lilloe-Olsens slektssider. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 11. juli 2007. 
  20. ^ Top 12 Fastest Land Animals In The World"Both roe deer and moose can run upto 60 km/h (37 mph), while the world's third fastest deer - the red deer - can reach 65 km/h"
  21. ^ a b Shooting at Moving Targets, R J Maddison, 19 April 2011, 8.3 Running Deer Ammunition, p. 42-43
  22. ^ Shooting at Moving Targets, R J Maddison, 19 April 2011, p. 19"The most popular calibre is .223REM, and with this, at about 950m/sec (3100 ft/sec) the aiming point is a little in front of the chest and directly below the eye."
  23. ^ Running Deer – Upper Adams Fish and Game Association, Inc.
  24. ^ Upper Adams Fish and Game - Running Deer and Elk Shoot Rules - Revised: June 2015 «#5 Semi-auto rifles will be permitted to shoot the deer and elk but will be placed in their own individual classes to be scored.»
  25. ^ Resultater 2014 Viltmål – Norges Skytterforbund
  26. ^ Resultater - NM Hjort dobbel 2015
  27. ^ Resultater - NM Hjort enkel 2015
  28. ^ NM viltmål 100m – Norges Skytterforbund
  29. ^ Resultater - NM Hjort enkel 2016
  30. ^ Resultater - NM Hjort dobbel 2016
  31. ^ NM 100m hjort – Norges Skytterforbund
  32. ^ Resultater - NM Hjort enkel 2017
  33. ^ Resultater - NM Hjort dobbel 2017
  34. ^ 100 m Hjort Løvenskioldbanen NM 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]