100 meter løpende elg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Skisse av elgbaneskive.

100 meter løpende elg, også kalt elgbaneskyting[1] eller bare elgskyting, er en skyteøvelse innen grenen viltmål hvor man skyter på en bevegelig skive av en elg på 100 meters avstand.[2] Skiven kan være elektronisk eller av papp.

Nordiske regler utgis av Nordisk Jegersamvirke,[3] som dekker jegerorganisasjonene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.[4] Konkurranser arrangeres i Norge av Norges Jeger- og Fiskerforbund, i Sverige av Svenska Jägareförbundet og i Finland av Finlands Jegerforbund.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

På 1950-tallet var det allerede en god del elgbaner rundt om i Norge, men som konkurransegren ble løpende elg først lansert av Norges Jeger- og Fiskerforbund tidlig i 1960-årene.[6] Interessen vokste jevnt, og på 1980-tallet var det over 130 baner i drift over hele landet. På vestlandet i Hordaland og Sogn og Fjordane var det lenge vanlig å bytte ut elgfigurene med hjortefigurer med samme treffsone og poenginndeling ettersom det er lite elg og mye hjort på vestlandet. Nå til dags har de fleste gått over til elgblinker.

Program[rediger | rediger kilde]

Et stevne består av 20 skudd. De første 10 skuddene skytes mot en statisk skive, mens de 10 siste skuddene skytes mot en bevegelig skive.[7] Både den statiske og bevegelige skiven har innertreff (angitt med *) for å skille de beste skytterne.

Statisk mål[rediger | rediger kilde]

De første 5 skuddene mot den statiske skiven skytes fra sittende skytestilling, med 2 minutters skytetid. De neste 5 skuddene skytes mot samme skive, men fra stående skytestilling, også med 2 minutters skytetid.

Den statiske skiven har maksimalt 50 poeng med 10 innertreff, kalt «50-10», og danner grunnlaget før skytingen på den bevegelige skiven.

100 meter elgbaneskyting,
5 ringet skive
Bilde mangler
Verdi Sirkel-
diameter
Vinkelstørrelse
mrad buemin
5* poeng
(inner)
150 mm 1.5 mrad 5.2 moa
5 poeng 250 mm 2.5 mrad 8.6 moa
4 poeng 350 mm 3.5 mrad 12 moa
3 poeng 450 mm 4.5 mrad 15.5 moa
0 poeng Utenfor 3-ringen

Bevegelig mål[rediger | rediger kilde]

Serien på den bevegelige skiven består av 10 skudd. Skiven beveger seg sidelengs med en hastighet på cirka 5 m/s (18 km/t), og starter og slutter i skjul. Skiven kan bare skytes med ett skudd for hver passering. Med åpning på rundt 20-25 meter betyr dette at skiven er synlig i cirka 4-5 sekunder for hver passering.

Den bevegelige skiven har maksimalt 50 poeng med 10 innertreff, kalt «50-10».

100 meter elgbaneskyting,
10 ringet skive
Bilde mangler
Verdi Sirkel-
diameter
Vinkelstørrelse
mrad buemin
10 poeng 110 mm 1.1 mrad ≈ 3.8 moa
9 poeng 170 mm 1.7 mrad ≈ 5.8 moa
8 poeng 230 mm 2.3 mrad ≈ 7.9 moa
7 poeng 290 mm 2.9 mrad ≈ 10 moa
6 poeng 350 mm 3.5 mrad ≈ 12 moa
5 poeng 410 mm 4.1 mrad ≈ 14.1 moa
4 poeng 470 mm 4.7 mrad ≈ 16.2 moa
3 poeng 530 mm 5.3 mrad ≈ 18.2 moa
2 poeng 590 mm 5.9 mrad ≈ 20.3 moa
1 poeng 650 mm 6.5 mrad ≈ 22.3 moa

Siden den bevegelige skyteskiven stort sett er enfarget svart og ikke har noe tydelig siktepunkt er det mange som velger å juster siktet ned 30 cm (30 klikk på et kikkertsikte med 0.1 mrad justering) og sikter på øyet til elgen, noe som kalles å «forlegge siktet».

Kombinert poengsum[rediger | rediger kilde]

Den maksimale kombinerte poengsummen for et stevne er 100 poeng med 20 innertreff, kalt «100-20».

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Skytterne deles inn i ulike klasser[8][9] basert på utstyr, alder og tidligere prestasjoner.

Nordiske regler[rediger | rediger kilde]

I nordiske mesterskap brukes det bare en utstyrsklasse, og det konkurreres i klassene senior, D2, E1, E2 og F. Her må kaliberet ha kulediameter 6,5 mm eller større (f.eks. 6,5x55 eller 6,5x47). Avtrekksvekten må være minst 1 kg og riflen kan veie maksimalt 5,5 kg.[3][10]

Norske regler[rediger | rediger kilde]

Klassene i norske konkurranser (bortsett fra nordiske mesterskap) kan deles inn i:[11]

  • Sporterklassene (A, B, D2, E1, E2 og F)
  • Jegerklassene (JC, JB og JA)
  • Yngre junior (D1)
Sporterklassene

Det er ingen maksvekt på riflen i sporterklassen, og det er derfor vanlig å bruke tunge «sportergevær». Minimum avtrekksvekt er 1 kg. Minste tillatte kaliber er .222 Rem (siden 1 Januar 2015, tidligere var det krav om minimum 6,5 mm kulediameter). De vanligste kalibrene som sees i konkurranser er .223 Remington, 6,5 × 55 mm, .308 Win og .30-06. Kikkertsikte kan velges fritt.

Jegerklassene

Jegerklassen er tiltenkt jaktgevær, men mange skyter med spesielt tilpassede konkurransevåpen. Klassen har en maksvekt på 5 kg for riflen, og setter en begrensning på maksimalt 12 ganger forstørrelse for kikkertsikter. Som for sporter må avtrekksvekt være mimumum 1 kg, og minste tillatte kaliber er .222 Rem. Kalibrene som vanligst sees i konkurranser er .223 Remington, 6,5 × 55 mm, .308 Win og .30-06.

Yngre junior

Klassen tillater fritt valg av kaliber, og det er vanlig å se deltakere med .22 LR, .223 Remington, 6,5 × 55 mm, .308 Win eller .30-06. Som for de andre klassene er minimum avtrekksvekt 1 kg. Det er ingen vektgrense på våpen, og kikkersikte kan velges fritt.

Tidligere norgesmesterskap[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]