Hopp til innhold

Furry (subkultur): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
→‎Furrylivsstilere: Flere referanser fra engelske wikipedia.
→‎Seksuelle aspekter: Flere referanser, framleis ikke oversatt.
Linje 57: Linje 57:
==Seksuelle aspekter==
==Seksuelle aspekter==


Ulike tilnærminger til seksualitet har vært ei kjelde til stid og konflikt i furrykulturen. Døme på seksuelle aspekt innafor furrytilhengermiljøet inkluderer erotisk kunst og nettsex med furrytema. Begrepet «[[yiff]]» er vanligst nytta for å indikere seksuell aktivitet eller materiale innen kulturen. Dette gjelder innafor seksuell aktivitet og samspell i kulturen både på Internettet (som nettsex) og utafor. Mange medlemmer av furrysamfunnet meiner at denne ektreme seksuelle komponenten gir resten av dem et dårlig navn, og kan nytte det nedsettende begrepet «furvert» for å beskrive slike folk.
Ulike tilnærminger til seksualitet har vært ei kjelde til stid og konflikt i furrykulturen.{{TR}} Døme på seksuelle aspekt innafor furrytilhengermiljøet inkluderer erotisk kunst og nettsex med furrytema.<ref name="Indiana">Bardzell, Jeffery, and Shaowen Bardzell. ''Sex-Interface-Aesthetics: The Docile Avatars and Embodied Pixels of'' Second Life ''BDSM''. Indiana University, 2005.</ref><ref>{{cite news|url=http://women.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/women/body_and_soul/article3016114.ece|title=I like dressing up as a bear during sex|publisher=[[The Times]]|author=[[Thomas Stuttaford|Stuttaford, Thomas]]; [[Suzi Godson|Godson, Suzi]]|date=2007-12-08|accessdate=2007-12-11}} ([[WikiFur:I like dressing up as a bear during sex|further details]])</ref> Begrepet «[[yiff]]» er vanligst nytta for å indikere seksuell aktivitet eller materiale innen kulturen. Dette gjelder innafor seksuell aktivitet og samspell i kulturen både på Internettet (som nettsex) og utafor.<ref name="AnimalPassions">{{cite news|first=Melissa|last=Meinzer|url=http://www.pittsburghcitypaper.ws/gyrobase/Content?oid=oid%3A28606|title=Animal Passions: The furries come to town — and our correspondent tails along|publisher=[[Pittsburgh City Paper]]|date=[[June 29]], [[2006]]|accessdate=2007-05-25}}</ref><ref name="Padva">Padva, Gilad. ''Dreamboys, Meatmen and Werewolves: Visualizing Erotic Identities in All-Male Comic Strips''. ''Sexualities'' 8:5 (2005). 587-599</ref> Mange medlemmer av furrysamfunnet meiner at denne ektreme seksuelle komponenten gir resten av dem et dårlig navn, og kan nytte det nedsettende begrepet «furvert» for å beskrive slike folk.


Flertallet av furryer melder om en ikke-fordømmende holdning til forskjellige aspekter av seksualitet, og har høg toleranse for variasjon i seksuell orientering og aktivitet. 19-25 % av medlemmene er [[homofili|homoseksuelle]], 37-48 % [[bifili|biseksuelle]], og 3-8 % andre former for alternative seksuelle relasjoner. 2 % har en interesse for [[zoofili]], og mindre enn 1 % [[plushofili]]. De første talla blei innhenta av David J. Rust i 1998, men vidre forskning er gjort for å oppdatere disse funna. Rundt halvparten av alle furryer er i et forhold, og 76 % av disse forholda er til andre furryer.
Flertallet av furryer melder om en ikke-fordømmende holdning til forskjellige aspekter av seksualitet, og har høg toleranse for variasjon i seksuell orientering og aktivitet. 19-25 % av medlemmene er [[homofili|homoseksuelle]], 37-48 % [[bifili|biseksuelle]], og 3-8 % andre former for alternative seksuelle relasjoner. 2 % har en interesse for [[zoofili]], og mindre enn 1 % [[plushofili]].<ref name="FirstSurvey">{{cite web|url=http://www.visi.com/~phantos/furrysoc.html|title=The Sociology of Furry Fandom|author=David J. Rust|date=2000-2002, based on data 1997-1998|accessdate=2006-08-26}}</ref><ref name="SecondSurvey">{{cite web|url=http://studyf3.livejournal.com/1383.html|title=Furry Survey Results|author=University of California, Davis Department of Psychology|date=2007-05-05|accessdate=2007-05-05}}</ref> De første talla blei innhenta av David J. Rust i 1998, men vidre forskning er gjort for å oppdatere disse funna. Rundt halvparten av alle furryer er i et forhold, og 76 % av disse forholda er til andre furryer.<ref name="FirstSurvey"/><ref name="SecondSurvey"/>


Furryfigurer er ofte forbundet med [[parafili]]er, med nettsamfunn dedikert til kunst og historier med [[makrofili]], [[vorarefili]], [[infantilisme]] (babyfurs) og [[maiesiofili]], blant anna. Noen tilhengere hevder at ulike parafilier som normalt anses som ulovlige i jurisdiksjoner, som [[pedofili]] eller ekstrem [[pornografi]], er lovlige når det ikke er menneske som er avbilda. Dette er imidlertid debattert. ''Softpaw Magazine'', en erotisk «CUB»-tilhengerpublikasjon, har blitt svartelista av furrytreffa Eurofurence og Further Confusion av frykt for juridiske saker.
Furryfigurer er av og til forbundet med [[parafili]]er, med nettsamfunn dedikert til kunst og historier med [[makrofili]], [[vorarefili]], [[infantilisme]] (babyfurs) og [[maiesiofili]], blant anna.<ref>{{cite web|url=http://www.macrophile.com/|title=Macrophile online community|accessdate=2009-03-26}}</ref><ref>{{cite web|url=http://pregfur.org/|title=Pregfur online community|accessdate=2009-03-26}}</ref><ref>{{cite web|url=http://aryion.com/|title=Eka's Portal|accessdate=2009-03-26}}</ref> Noen tilhengere hevder at ulike parafilier som normalt anses som ulovlige i jurisdiksjoner, som [[pedofili]] eller ekstrem [[pornografi]], er lovlige når det ikke er menneske som er avbilda. Dette er imidlertid debattert. ''Softpaw Magazine'', en erotisk «CUB»-tilhengerpublikasjon, har blitt svartelista av furrytreffa Eurofurence og Further Confusion av frykt for juridiske saker.<ref>{{cite web|last=The Chained Wolf|url=http://www.furteantimes.com/r/29_one_fur_one_vote_the_politics_of_the_fandom|title=One Fur, One Vote: The Politics of the Fandom|publisher=[[WikiFur:FurteanTimes.com|FurteanTimes.com]]|date=2008-12-18|accessdate-2009-05-06}}</ref><ref>{{cite web|url=http://en.wikifur.com/wiki/News:AAE_bans_Softpaw_from_Further_Confusion_2008_over_legal_fears|title=News:AAE bans Softpaw from Further Confusion 2008 over legal fears|publisher=[[WikiFur]]|date=2008-01-21|accessdate=2009-05-06}}</ref>


==Almenn oppfatning og mediedekning==
==Almenn oppfatning og mediedekning==

Sideversjonen fra 9. mai 2009 kl. 11:48

En antropomorfisk hunnrev, en typisk furryfigur


Furry er en subkultur som dreier seg om oppdiktede antropomorfe dyr med menneskelige personlighetstrekk og egenskaper.[1] Døme på antropomorfe egenskaper inkluderer menneskelig intelligens og ansiktsuttrykk, evna til å snakke, gå på to bein, og nytte klær. Furry-subkulturen refererer også til fellesskapet av kunstnere, forfattere, rollespellere og generelle tilhengere av furrykunstartene som samles på nettet og treff.[2][3]

Skikkelser som kan veksle mellom menneske og dyr regnes også av noen som en del av sjangeren. Sjøl enkelte superhelter med dyrekrefter regnes av noen som furry. Den generelle ideen er en blanding av menneskelige og dyriske egenskaper, men det er ikke dokumentert hvilke grader av blanding som er nødvendige for å regnes som furry. Til og med figurer som Josie and the Pussycats sees på som interessant for furrykulturen, sjøl om de bare har på seg kostymer med dyreører og haler.[4]

Historie

I følge subkulturhistorikeren Fred Patten oppstod konseptet furry for første gang på et science fiction-treff i 1980,[5] da ei tegning av en person fra Steve Gallaccis Albedo Anthropomorphics førte til en diskusjon av antropomorfiske personer i science fiction-romaner, som igjen førte til at det blei oppretta ei diskusjonsgruppe som møttes på science fiction- og tegneserietreff. Patten definerte furrysubkulturen som en «organisert anerkjennelse og formidling av kunst og prosa om «furryer», eller oppdiktede antropomorfiske pattedyrfigurer.»

Begrepet «furry fandom» blei nytta i tilhengerutgitte publikasjoner så tidlig som i 1983, og hadde blitt standarden for sjangeren i løpet av midten av 1990-tallet[6]. Men mange tilhengere daterer opprinnelsen til furry-subkulturen mye tidligere, med fiktive figurer som Kimba the White Lion utgitt i 1965, Richard Adams roman Watership Down, utgitt i 1972 (og filmversjonen utgitt i 1988), samt Disneys Robin Hood som ofte nytta døme.[5] For å skille disse fra ekte dyr, som Lassie eller Old Yeller, kalles ofte tegneseriedyr for funny animals,[7] eller komiske dyr, et begrep som har bitt nytta fra tidlig på 1910-tallet.

I løpet av 1980-tallet begynte furryer å publisere egne publikasjoner, som utvikla en mangfoldig gruppe som etter hvert begynte å planlegge sosiale sammenkomster. Fra 1987 var det tilstrekkelig interesse for å starte det første furrytreffet.[8] I løpet av det neste tiåret blei Internettet tilgjengelig for befolkningen generelt, og blei det mest populære arenaen for furryer å sosialiere. Nyhetsgruppa alt.fan.furry blei oppretta i november 1990, og virtuelle miljøer som MUCKer blei også populære steder for tilhengere å treffes og kommunisere.[9]

Inspirasjon

Allegoriske romaner (inkludert både science fiction og fantasy) og tegneserier med antropomorfe dyr nevnes ofte som den tidligste kjelda til inspirasjon for subkulturen.[5] Ei undersøking foretatt i 2007 antydet at folk som anser seg sjøl som furryer, sammenligna med ei kontrollgruppe som ikke var furryer, i større grad likte tegnefilmer «i stor grad» som barn og huska å se dem betydelig oftere. I tillegg kom det fram at de oftere liker science fiction enn de utafor miljøet.[10]

Aktiviteter

Furryer er lystne på mer materiale enn det som er tilgjengelig fra utgivere for massene, og denne etterspørselen er dekka av andre tilhengere som produserer et bredt spekter av materiale, både som amatører og profesjonelle. De fleste furryer trur at visuell kunst, treff, litteratur og felleskapet er viktige for subkulturen.[11]


Kunst og litteratur

Skulptur av Wicked Sairah på Further Confusion

Furrykunstnere, forfattere og utgivere produserer en stor mengde tegninger, malerier, fortellinger, tegneserier, tilhengertidsskrifter, marionetter, og småpressebøker, samt skulpturer, tekstilkunst, skjønnlitteratur, musikk og fotografier. Den meste av denne kunsten distribueres gjennom uprofesjonell media, som persolige nettsteder,[12][13][14] some is published in anthologies, by Amateur Press Associations, or in APAzines.[15] noe i antologier, av Amateur Press Associations, eller i tilhengerutgivelser.[16] Furrykunst er også tilgjengelig via nettsteder viet heilt til furrykunst produsert av flere kunstnere,[17][18][19] mens andre nettsteder innehoder furrykunst under begrepet «anthro».[20] Noen verk produsert av furryer har også blitt utgitt i ordinær kultur, og furrykunst har dukket opp på kommersielle klær.[trenger referanse]

Det er flere nettegneserier med dyr som personer, dette kan refereres til som «furrytegneserie». En slik tegneserie, T.H.E. Fox, blei først publisert på CompuServe i 1986, flere år tidligere enn verdensveven,[21] mens en annen, Kevin and Kell av Bill Holbrook, har fått både en Web Cartoonist's Choice Award og en Ursa Major Award.[22][23]

Noen furryer lager og går med kostymer, ofte referert til som fursuiter, av deres figur.

Håndverk

Furryer med gode håndverkferdigheter kan lage sine egne tøydyr, og lage forseggjorte kostymer kalt pelsdrakter, på engelsk referert til som fursuiter,[24] som de har på seg for moro skyld eller for å delta i parader, treff, maskerader, danser, eller innsamlingsaksjoner for veldedige formål (som underholdningsartister)[25]. Pelsdrakter spenner designmessig fra enkle konstruksjoner som ligner idrettsmaskoter,[10] til de som har mer avanserte funksjoner som inkluderer mekanismer for å røre på kjevene, sjølrørlige elektroniske deler, og andre funksjoner. Pelsdrakter varierer i pris fra 500 USD, for maskotlignende design, til 8000 USD for modeller som inkorporerer sjølrørlige deler.[26] Sjøl om 80 % av furryer ikke eier en full pelsdrakt,[27][11][10] ofte med den høge prisen som begrunnelse,[10] har de fleste av dem positive holdninger overfor pelsdraktbærere, eller folk som har på seg pelsdrakter, og treffene de deltar på.[27][11] Noen tilhengere kan også nytte delvisdrakter bestående av bare hale og ører.[10]

Furrytilhengere kan også drive med marionetter, og speller ofte inn videoer og utfører direkteoppvisninger som Rapid T. Rabbit and Friends og Funday PawPet Show, og lager furryakkesoriarer som ører og haler.[28]

Rollespell

Antropomorfiske dyrefigurer lagd av furrytilhengere, kjent som fursonaer[29], nyttes ofte i rollespell i MUDer[30], på internettforum, eller på elektroniske postlister.[31] Ei rekke arter er nytta som grunnlag for fursonaer, men i følge ei undersøking foretatt i 2007 identifiserte 60 % seg med kjøttetere.[10][32] Det lengstlevende furryrollespellmiljøet på Internettet heter FurryMUCK, men dette har blitt stilt i skyggen av Tapestriers MUCK som det størte tekstrollespellet. Et annet populært sosialt spell blant furryer kalles Furcadia, skapt av Dragon's Eye Productions. Det er også flere områder og miljøer basert på furryer i den virtuelle verdenen Second Life.[33] Et nettspellsamfunn kalt Skotos tilbyr for øyeblikket furryrollespell kalt Iron Claw Online, og Right Brain Games arbeider for tida med et MMORPG, kalt Antilia.[34] Iron Realms Entertainment jobber for tida med Earth Eternal, som vil inneholde antropomorfe dyr som spellbare raser.[35] Spella EverQuest II, Vanguard og World of Warcraft har også antropomorfe dyr.[36][37][38]

Treff

Furryer forbreder seg til et kappløp på Midwest FurFest 2006.

Tilstrekkelig interesse og medlemskap har ført til etablering av flere furrytreff i Nord-Amerika og Europa. Verdens største[39] furrytreff er Anthrocon, som årlig arrangeres i Pittsburg i juli.[26] Det er anslått at den bidrar med omtrent 3 millioner USD til byens økonomi hvert år.[40] Et annet treff, Further Confusion, holdes i januar i San Jose hvert år, og ligger tett opptil Anthrocon når det gjelder målestokk og deltakertall. I 2006 blei det holdt 19 treff i verda hvor deltakertallet oversteig 9900 deltakere,ref>Cooksey, David. «Anthropomorphic Fandom Convention Information Sheet». Besøkt 30. juni 2006. </ref> og innbrakte mer enn 50 000 USD til veldedighet.[41] Det første kjente furrytreffet var ConFurence,[5] men dette holdes ikke lenger; Califur har erstattet det; Begge blei holdt i Sør-California. Uniersity of California, Davis-undersøkelsen antydet at omtrent 40 % av alle furryer har gått på minst ett furrytreff.[27]

Nettsteder og nettsamfunn

På Internett er det ei rekke furrynettsteder- og samfunn. Disse, med IRC-nettverka FurNet og Anthrochat, utgjør en viktig del av furrysubkulturen.[42][43] Nyhetsgrupper, populært fra midten av 1990-tallet til 2005, har i stor grad blitt erstatta av emnespesifikke forum, adresselister og LiveJournal-samfunn.[44][45]

Nettsamfunn som Fur Affinity, FurNation, Furtopia og YiffStar kombinerer kunst, fortellinger og musikk med nettprat, forum og personlige dagbøker.[17][46][47][48] Andre er verter for kunstgallerier (VCL, ArtSpots og tidligere 'Yerf), forum, databaser (The Fursuit Database; Wikifur), bildeforum (Fchan; Lulz.net), historiearkivene (Mia's Index; Transformation Story Archive), oekaki (Bluefurry), nettauksjoner (FurBid; FurBuy), personlige reklamesider (Pounced.org), sosiale nettverk (MyFursona, Furry 4 Life og FurSpace) og nyhetssider (FurteanTimes; furryne.ws).[18][19][49][50][51][52][53][54][55][56][57][58][59][60][61][62][63]

Furrysubkulturen har et flertall av engelsktalende, men også andre språk har aktive samfunn på nettet.[64][65][66][67][68]

Furrylivsstilere

Frasene furry livsstil og furry livsstiler dukka opp første gang i juli i 1996 på nyhetsgruppa alt.fan.furry under en pågående intern strid i nettsamfunnet. Denne nyhetsgruppa blei oppretta for å imøtekomme behovet for diskusjon utover kunst og litteratur, og for å løyse konflikter om hva som burde og ikke burde regnes som en del av subkulturen. Medlemmene innførte raskt begrepet furrylivsstilere, og vurderte subkulturen og livsstil som separate sosiale enheter. De definerte og vedtok en alternativ betydning av ordet «furry» spesielt for denne gruppa: «en person med en viktig følelsesmessig/åndelig tilknytning til et dyr eller dyr, virkelige, oppdiktede eller symbolsk.»[69]

I 2007-undersøkelsen deres undersøkte Gerbasi et al hva det ville si å være en furry. I denne sammenhengen blei det lagt fram en topologi for å kategorisere forskjellige typer furryer. Den største gruppa på 38 % av de som blei kartlagt er beskrevet som interessert i furrymiljøet hovedsakelig som en «måte å sosialisere med andre med felles interesser for antropomorfisk kunst og kostymer.»[10] Men det blei også identifisert furryer som så på seg sjøl som «annet enn menneskelige», og/eller som ønsker å bli mer som artene de identifiserer seg med.[10] Dette skillet kan bli sett i lys av oppdagingene fra den større undersøkelsen Furry Survey, som sier at det store flertallet av furryer ser på seg sjøl som mest menneske, mens 6 % ikke ser på seg sjøl som menneske i det heile tatt.[11]

Seksuelle aspekter

Ulike tilnærminger til seksualitet har vært ei kjelde til stid og konflikt i furrykulturen.Mal:TR Døme på seksuelle aspekt innafor furrytilhengermiljøet inkluderer erotisk kunst og nettsex med furrytema.[70][71] Begrepet «yiff» er vanligst nytta for å indikere seksuell aktivitet eller materiale innen kulturen. Dette gjelder innafor seksuell aktivitet og samspell i kulturen både på Internettet (som nettsex) og utafor.[72][73] Mange medlemmer av furrysamfunnet meiner at denne ektreme seksuelle komponenten gir resten av dem et dårlig navn, og kan nytte det nedsettende begrepet «furvert» for å beskrive slike folk.

Flertallet av furryer melder om en ikke-fordømmende holdning til forskjellige aspekter av seksualitet, og har høg toleranse for variasjon i seksuell orientering og aktivitet. 19-25 % av medlemmene er homoseksuelle, 37-48 % biseksuelle, og 3-8 % andre former for alternative seksuelle relasjoner. 2 % har en interesse for zoofili, og mindre enn 1 % plushofili.[74][27] De første talla blei innhenta av David J. Rust i 1998, men vidre forskning er gjort for å oppdatere disse funna. Rundt halvparten av alle furryer er i et forhold, og 76 % av disse forholda er til andre furryer.[74][27]

Furryfigurer er av og til forbundet med parafilier, med nettsamfunn dedikert til kunst og historier med makrofili, vorarefili, infantilisme (babyfurs) og maiesiofili, blant anna.[75][76][77] Noen tilhengere hevder at ulike parafilier som normalt anses som ulovlige i jurisdiksjoner, som pedofili eller ekstrem pornografi, er lovlige når det ikke er menneske som er avbilda. Dette er imidlertid debattert. Softpaw Magazine, en erotisk «CUB»-tilhengerpublikasjon, har blitt svartelista av furrytreffa Eurofurence og Further Confusion av frykt for juridiske saker.[78][79]

Almenn oppfatning og mediedekning

Tidlige skildringer av furrymiljøet i artikler som Loaded, Vanity Fair og den syndikerte sexkolonnen «Savage Love» fokuserte hovedsakelig på den seksuelle delen av visse furryer. Oppdiktede framstillinger av furrykulturen har dukka opp på TV-oppvisninger som ER, CSI: Crime Scene Investigation, The Drew Carey Show, Sex2K på MTV, og Entourage. De fleste furryer sier at disse medienes framstillinger er misoppfatninger, mens den nyere dekningen fokuserer på avkrefting av myter og stereotyper som har blitt assosiert med furrykulturen. En reporter til stede på Anthrocon 2006 bemerket at «til tross for deres ville bilder fra Vanity Fair, MTV og CSI, handler ikke furrytreff om bisarr sex mellom skrullinger kledd i revedrakter», og at deltakerne på møtet «ikke har mer sex enn resten av oss», og at treffet handla om at «folk snakka om og tegnet dyr og tegnefilmfigurer i skissebøker». I oktober i 2007 sneik en reporter for Hartford Advocate seg inn på FurFright 2007 på grunn av medierestriksjoner. Hun fikk vite at restriksjonene var der for å hindre feilinformasjon, og rapporterte om at den skadaløse oppførselen hun hadde forventa ikke var tydelig.

Milwaukee Brewers kringkaster Jim Powell delte hotell med Anthrocon 2007-deltakere en dag før møtet, og rapporterte en negativ oppfatning av furryer. Innbyggerne i Pittsburgh har ønska furryer velkommen under arrangementet, og lokale bedriftseiere lager spesielle T-skjorter og tegna potemønstere utafor butikkene sine for å tiltrekke deltakere. Dr. Samuel Conway, konsernsjef for Anthrocon, sier at «for det meste stirrer folk nysgjerrig på oss, men det er for det meste godmodige nysgjerrige stirr. Vi er her for å ha det gøy, folk har det gøy når de har oss her, alle vinner.»

I følge Furry survery oppfatter om lag halvparten av furryer den almenne reaksjonen på subkulturen som negativ. Mindre enn en femtedel uttalte at allmennheten er mer negative til dem enn til furryer generelt.

Referanser

  1. ^ Staeger, Rob (26. juli, 2001). «Invasion of the Furries». The Wayne Suburban.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  2. ^ Kurutz, Daveen Rae (17. juni, 2006). «It's a furry weekend». Pittsburgh Tribune-Review. Besøkt 30. juni 2006.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. ^ Anthrocon.org. «"What is Furry"». Besøkt 19. juni 2008. 
  4. ^ Invasion of the Furries - Beskrivelse av furrykulturen med Josie And The Pussy Cats-referanse.
  5. ^ a b c d Patten, Fred (2. februar, 1999). «Chronology Of Furry Fandom». YARF! The Journal of Applied Anthropomorphics. Besøkt 15. juli 2006.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  6. ^ Patten, Fred. «The Yarf! reviews». Anthrozine. Besøkt 24. september 2007. 
  7. ^ Sandler, Kevin S. (1998). Reading the Rabbit: Explorations in Warner Bros. Animation. Rutgers University Press. 
  8. ^ Patten, Fred (2006). Furry! The World's Best Anthropomorphic Fiction. ibooks. 
  9. ^ Stamper, Chris (29. mars 1996). «Furry Muckity-Muck». The Netly News. Besøkt 13. april 2007. 
  10. ^ a b c d e f g h Gerbasi, Kathleen (2008). «Furries From A to Z (Anthropomorphism to Zoomorphism)». Society & Animals. 3: 197–222. doi:10.1163/156853008X323376.  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «Gerbasi2008» er definert flere steder med ulikt innhold
  11. ^ a b c d Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn ThirdSurvey
  12. ^ The Furry Art of TaniDaReal - a personal artist website
  13. ^ Toonapalooza! - a personal artist website
  14. ^ BLOTCH: Art of screwbald spotcat - a personal artist website
  15. ^ «An Overview of Selected Furry Fanzines». The Furry Animal Liberation Front (FALF). Arkivert fra originalen 2. desember 2008. Besøkt 8. august 2007. 
  16. ^ «An Overview of Selected Furry Fanzines». The Furry Animal Liberation Front (FALF). Arkivert fra originalen 2. desember 2008. Besøkt 8. august 2007. 
  17. ^ a b Fur Affinity - a furry community website with unmoderated all-ratings art and story archives
  18. ^ a b VCL - an unmoderated all-ratings furry art and story archive
  19. ^ a b ArtSpots - a quality-moderated PG furry art archive and forum
  20. ^ deviantART - an art community website
  21. ^ The Commodore 64/128 RoundTable. «Interview with Joe Ekaitis». Besøkt 12. januar 2007. 
  22. ^ «2001 Winners and Nominees». Web Cartoonist's Choice Awards. 19. februar 2001. Besøkt 4. desember 2007. 
  23. ^ «Award Winners 2003». Ursa Major Awards. Besøkt 9. november 2007. 
  24. ^ Riggs, Adam (2004). Critter Costuming: Making Mascots and Fabricating Fursuits. Ibexa Press. 
  25. ^ Larson, Alina (January 23, 2003). «Animal Instincts: Fans of Furry Critters Convene to Help Mankind». Tri-Valley Herald.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  26. ^ a b «Furries Descend On Pittsburgh». KDKA-TV. June 16, 2006. Arkivert fra originalen 1. februar 2008. Besøkt 30. juni 2006.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  27. ^ a b c d e University of California, Davis Department of Psychology (5. mai 2007). «Furry Survey Results». Besøkt 5. mai 2007. 
  28. ^ Irwin, Charles; Watterson, Summer (24. april 2002). «A 'furry' tale for a foxy college student». The Olympian. Besøkt 3. september 2008. 
  29. ^ Gaudio, Greg (August 23, 2008). «Lions and foxes and cat-dragons walk on two legs in Beach». The Virginian-Pilot. Besøkt 7. september 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  30. ^ Mitchell, Don (March 23, 1995). «From MUDs To Virtual Worlds». Social Computing Group, Microsoft. Besøkt 8. september 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  31. ^ Howells, Shelley (October 01, 2002). «Secret lives of strange and furry». The New Zealand Herald.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  32. ^ Werner, Christian. «Och, sind die süüüüß!». Zeit Online Zuender (German). Zeit Online. Besøkt 6. september 2008. 
  33. ^ Peralta, Eyder (May 28, 2006). «In Second Life, the World is Yours». Houston Chronicle. Besøkt 13. august 2007.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  34. ^ «Games». Right Brain Games. Besøkt 8. august 2007. 
  35. ^ «FAQ». Earth Eternal. Besøkt 8. august 2007. 
  36. ^ «EverQuest II Home page». Sony. Besøkt 8. august 2007. 
  37. ^ «Vanguard Home page». Sony. Besøkt 8. august 2007. 
  38. ^ «World of Warcraft Home page». Blizzard. Besøkt 19. juni 2008. 
  39. ^ editor-in-chief, Craig Glenday (7. august 2007). Guinness World Records 2008. Guinness. s. 123. ISBN 1904994199. 
  40. ^ Brandolph, Adam (June 28, 2008). «Furry convention a $3 million cash cow for city businesses». Pittsburgh Tribune-Review. Besøkt 4. juli 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  41. ^ Anthrocon: $8407; Further Confusion: $15000; Midwest FurFest: $13049; Morphicon: $556; Mephit FurMeet: $12121; FurFright: $1631 - see WikiFur's timeline of charity donations for other years
  42. ^ «FurNet IRC network». Besøkt 15. mars 2009. 
  43. ^ «Anthrochat IRC network». Besøkt 15. mars 2009. 
  44. ^ «About alt.fan.furry». Google Groups. Besøkt 15. mars 2009. 
  45. ^ «List of furry LiveJournal communities». Besøkt 15. mars 2009. 
  46. ^ «FurNation furry community». Besøkt 15. mars 2009. 
  47. ^ «Furtopia furry community». Besøkt 15. mars 2009. 
  48. ^ «YiffStar furry community». Besøkt 15. mars 2009. 
  49. ^ «Yerf Historical Archive». Besøkt 15. mars 2009. 
  50. ^ «The Fursuit Database». Besøkt 15. mars 2009. 
  51. ^ «WikiFur multilingual furry encyclopedia». Besøkt 15. mars 2009. 
  52. ^ «Fchan furry imageboard». Besøkt 15. mars 2009. 
  53. ^ «Lulz.net furry imageboard». Besøkt 15. mars 2009. 
  54. ^ «Bluefurry oekaki board». Besøkt 15. mars 2009. 
  55. ^ «Mia's Index of Anthro Stories». Besøkt 15. mars 2009. 
  56. ^ «FurBid auction site». Besøkt 15. mars 2009. 
  57. ^ «FurBuy auction site». Besøkt 15. mars 2009. 
  58. ^ «Pounced.org personals website». Besøkt 15. mars 2009. 
  59. ^ «MyFursona social networking site». Besøkt 15. mars 2009. 
  60. ^ «Furry 4 Life social networking site». Besøkt 15. mars 2009. 
  61. ^ «FurSpace social networking site». Besøkt 16. mars 2009. 
  62. ^ «FurteanTimes.com news site». Besøkt 16. mars 2009. 
  63. ^ «furryne.ws news site». Besøkt 16. mars 2009. 
  64. ^ «Furbase.de furry community» (German). Besøkt 15. mars 2009. 
  65. ^ «FranceFurs furry community» (French). Besøkt 15. mars 2009. 
  66. ^ «FurNation.ru furry community» (Russian). Besøkt 15. mars 2009. 
  67. ^ «Wolves' Paradise furry community» (Chinese). Besøkt 15. mars 2009. 
  68. ^ «Antropomofos furry community» (Spanish). Besøkt 15. mars 2009. 
  69. ^ «alt.lifestyle.furry - Frequently Asked Questions». 8. mai 2001. Besøkt 26. august 2006. 
  70. ^ Bardzell, Jeffery, and Shaowen Bardzell. Sex-Interface-Aesthetics: The Docile Avatars and Embodied Pixels of Second Life BDSM. Indiana University, 2005.
  71. ^ Stuttaford, Thomas; Godson, Suzi (8. desember 2007). «I like dressing up as a bear during sex». The Times. Besøkt 11. desember 2007.  (further details)
  72. ^ Meinzer, Melissa (June 29, 2006). «Animal Passions: The furries come to town — and our correspondent tails along». Pittsburgh City Paper. Besøkt 25. mai 2007.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  73. ^ Padva, Gilad. Dreamboys, Meatmen and Werewolves: Visualizing Erotic Identities in All-Male Comic Strips. Sexualities 8:5 (2005). 587-599
  74. ^ a b David J. Rust (2000-2002, based on data 1997-1998). «The Sociology of Furry Fandom». Besøkt 26. august 2006.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  75. ^ «Macrophile online community». Besøkt 26. mars 2009. 
  76. ^ «Pregfur online community». Besøkt 26. mars 2009. 
  77. ^ «Eka's Portal». Besøkt 26. mars 2009. 
  78. ^ The Chained Wolf (18. desember 2008). «One Fur, One Vote: The Politics of the Fandom». FurteanTimes.com. 
  79. ^ «News:AAE bans Softpaw from Further Confusion 2008 over legal fears». WikiFur. 21. januar 2008. Besøkt 6. mai 2009. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Furry_(subkultur)&oldid=5493805»