Zuid-Beveland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zuid-Beveland
Kart på nederlandsk wikipedia
Provins Zeeland
Kommuner Borsele
Goes
Kapelle
Reimerswaal
Areal (totalt)
- land
- vann
589,29km²
344,37km²
244,92km²
Innbyggertall
- Totalt
- befolkningstetthet

91.874 (1. juni 2005)
156 innb./km²
Geografisk plassering 51°27′N 3°35′ØKoordinater: 51°27′N 3°35′Ø
Offisiell website www.Zuid-Beveland.nl

Zuid-Beveland (no. Sør-Beveland) er en tidligere øy, nå halvøy, som ligger midt i den nederlandske provinsen Zeeland. Frem til 1903 var Zuid-Beveland en øy, den ble da knyttet til fastlandet via et jernbanedike for den Zeeuwse linjen mellom Roosendaal og Vlissingen som, sammen med riksvei A58, er en viktig forbindelse med resten av Nederland. Senere knyttet Deltaprosjektet (ned. Deltawerken) Walcheren og Noord-Beveland til Zuid-Beveland. Byen Goes er øyens største tettsted. Ved siden av jordbruk (dyrking av hvete, poteter, sukkerbeter for produksjon av sukker og frukt) er fedrift (melk), fiskeri og østersdyrkning hovednæringene. Goes er Zuid-Bevelands sentrale by. Under den andre verdenskrigen fant harde kamper sted her, og da spesielt under slaget ved Schelde.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kommuner på Zuid-Beveland Kommune
1.Borsele
2.Goes
4.Kapelle
7.Reimerswaal
Innbyggere 2005
22.427
36.762
11.665
21.020
Totalt areal
194,47 km²
102,13km²
49,61km²
243,08km²

Geografi[rediger | rediger kilde]

Zuid-Beveland er en i hovedsak landlig øy som ligger mellom tre regioner som er mer urbane (Randstad, Brabants byer og Flanderns rute). Zuid-Beveland ligger sør for Oosterschelde, nord for Westerschelde og deles nord-sør av to kanaler, i øst Schelde-Rijn-kanalen (som knytter havnen i Antwerpen, Belgia til elven Rijn ) og i vest kanalen gjennom Zuid-Beveland. Sistnevnte kanal går tvers over øyen, fra Hansweert til Yerseke. Med hensyn til andre provinser og øyer, grenser den i sør-vest mot Walcheren, i nord mot Noord-Beveland og i øst mot den Noord-Brabantske kommunen Woensdrecht.

Historie[rediger | rediger kilde]

3. og 4. århundre[rediger | rediger kilde]

Den største delen av Zeland ble oversvømmet, og Zuid-Beveland var praktisk talt ubebodd.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Innpolderingen (no. tørrlegging av land) av Zeeland begynte for alvor fra det 11. århundre, noe som gjorde at oversvømmelser ikke gjorde like mye skade som tidligere. Jordsmonnet i Zeeland består hovedsakelig av fruktbar leirjord, en stor fordel for jordbruk. Den gode jorden er en av grunnene til at befolkningen langsomt men sikkert blir mer velstående. I det 13. århundre begynner byer og tettsteder å vokse frem. De vanligste næringene er jordbruk og fiske.

16. og 17. århundre[rediger | rediger kilde]

Mange krigshandlinger fant sted her under åttiårskrigen, videre var det flere oversvømmelser. Et eksempel er allerheiligenvloed 1. november 1570.

Den annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

16. mai 1940 fant harde kamper mellom tyske og franske motoriserte enheter sted ved Kapelle, de franske troppene hadde kommet Nederland til unnsetning da tyskerne angrep. 17. mai 1940 ble 65 franske soldater begravet her av Kapelles innbyggere.

Etter den andre verdenskrig ble alle franske døde flyttet hit og begravet (på nytt). 16. mai 1950 ble kirkegården offisielt tatt i bruk. Totalt er 217 franske soldater begravet her, sammen med 20 marokkanske soldater som døde mens de tjenestegjorde i den franske hæren og en belgisk soldat.

Watersnood[rediger | rediger kilde]

Natten mellom 31. januar og 1. februar 1953 ble Zeeland rammet av den største oversvømmelsen på flere hundre år (watersnood). En stor del av øyen, og da i hovedsak byen Goes, ble mindre hardt truffet takket være at de lå høyere enn mange andre områder. Etter dette ble Deltaprosjektet (ned. Deltawerken) planlagt og startet i 1960. Slik vil man forhindre at provinsen på ny settes under vann. Via dette prosjektet fikk Zeelands veinett flere ferge-frie tilknytninger til resten av Nederland.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Zuid-Bevelands viktigste veiforbindelse er riksvei A58, som forbinder Eindhoven og Vlissingen med hverandre. Oesterdemningen forbinder øyen med Tholen. Videre er jernbanelinjen Zeeuwse linje mellom Bergen op Zoom og Vlissingen, med en godslinje fra Goes til Sloe en viktig forbindelse med resten av Nederland. Sloe er forøvrig Zeelands mest industrialiserte område. Fergen som tidligere transporterte kjøretøyer og personer mellom Breskens og Vlissingen transporterer etter at Westerscheldetunnelen ble åpnet fotgjengere og (motor)syklister. Westerschelde brukes av større skip som seilingsrute til Antwerpen, men på grunn av alle sandbankene er det her vanlig at skipene bruker los.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]