Walcheren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Walcheren
Walcherens plassering i Nederland
Provins Zeeland
Kommuner Middelburg
Veere
Vlissingen
Areal (totalt)
- land
- vann
532,97km²
113,95 km²
419,02 km²
Innbyggertall
- Totalt
- befolkningstetthet

113.937 (1. juni 2005)
214 innb./km²
Geografisk plassering 51°32′N 3°34′ØKoordinater: 51°32′N 3°34′Ø
Offisiell website [-]
Stranden og sanddynene ved Domburg

Walcheren er en tidligere øy, nå halvøy, som ligger vest i den nederlandske provinsen Zeeland, i elven Scheldes delta. Takket være demningene i Deltaprosjektet (ned. Deltawerken) er den nå landfast, og kan dermed regnes som en halvøy. Zeeuwse linje, jernbanestrekningen mellom Roosendaal og Vlissingen er sammen med riksvei A58 en viktig forbindelse med resten av Nederland. På Walcheren ligger kommunene Middelburg, Veere og Vlissingen. Vlissingen, Zeelands største havn, ligger på sørsiden av halvøyen. Middelburg, både Walcherens største by og provinshovedstad, ligger mer sentralt, 9 km nord for Vlissingen.

Langs Nordsjøkysten ligger sanddyner, mens resten av kysten består av diker. Ved siden av jordbruk (dyrking av hvete, grønnsaker, sukkerbeter for produksjon av sukker og frukt) er fedrift (melk) en hovednæring. Under den andre verdenskrig var Walcheren okkupert av tyskerne og harde kamper fant sted her. For å drive de tyske troppene til overgivelse ble dikene bombet av de allierte i oktober 1944, slik at store deler av Walcheren ble oversvømmet.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Kommuner på Walcheren Kommune
5.Middelburg
12.Veere
13.Vlissingen
Innbyggere 2005
46.671
22.015
45.251
Totalt areal
53,05 km²
134,94km²
344,98km²

Geografi[rediger | rediger kilde]

Walcheren er en i hovedsak landlig halvøy som grenser til Nordsjøen i vest, Veerse Meer i nordøst og Westerschelde i sørøst. Med hensyn til andre øyer grenser den i øst mot Zuid-Beveland (kommunene Borsele og Goes) og i nordøst mot Noord-Beveland (på den andre siden av Veerse Meer).

Byene Vlissingen og Middelburg er de to største kjernene på halvøyen og sammen utgjør de et stadsgewest (regionalt samarbeide, ofte mellom byer/tettsteder som har vokst slik at de går over i hverandre). Nord for Middelburg ligger den historiske byen Veere ved den tidligere fjorden Veerse Gat, som nå er innsjøen Veerse Meer.

Vest for Middelburg og Vlissingen ligger Koudekerke, Walcherens største landsby. I Veere kommune ligger flere badesteder, Domburg er mest kjent, men også Westkapelle, Zoutelande, Oostkapelle, Dishoek og Vrouwenpolder. Dette området trekker mange tyske turister.

Historie[rediger | rediger kilde]

Romertiden[rediger | rediger kilde]

I romertiden var Walcheren bebodd, med Domburg som det viktigste handelsstedet. Det antas at Domburg på den tiden het Walacria, noe som dermed forklarer opprinnelsen til halvøyens navn. Senere (i 1647 og i det 20. århundre har man funnet votivstener, altere og rester etter et tempel viet gudinnen Nehalennia i dette området. Sjøfolk og handelsreisende ofret til Nehalennia for å sikre seg en god reise over Nordsjøen til England.

I det 3. og 4. århundre ble Walcheren oversvømmet, og halvøyen var nærmest ubebodd.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Rådhuset i Middelburg, bygget 1458

Fra det 11. århundre tar innpolderingen (ned.) til, man bygger diker og tørker ut landet ved hjelp av pumper som drives av vindmøller. Slik blir stadig mindre områder rammet av oversvømmelser, og den fruktbare leir-grunnen taes i bruk til landbruk. I løpet av to århundrer øker velferden i området, og fra det 13. århundre vokser byer og landsbyer frem. De viktigste næringsveiene er handel, fiske og landbruk. Walcheren kan lett nåes sjøveien og dette er gunstig for handel blant annet med utlandet.

16. og 17. århundre[rediger | rediger kilde]

Disse århundrene brakte både medgang og motgang til Walcheren. Under åttiårskrigen fant krigshandlinger sted her, og vannet oversvømte Walcheren, som for eksempel under Allerheiligenvloed i 1570. Velstand kom i det 17. århundre med VOC som drev handel med Asia. I flere provinser hadde VOC et eget kontor (kamer (ned.)), i Zeeland var dette plassert i Middelburg.

18. og 19. århundre[rediger | rediger kilde]

Kirken i Veere ca. 1700, malt av Jan van der Heyden

I løpet av det 18. århundre stopper VOCs suksess, blant annet på grunn av konkurranse fra England og Frankrike ved siden av at fordelene ikke lenger veide opp mot kostnadene for garnisoner og krigsskip som trengtes til beskyttelse av koloni-imperiet. Dette fører for Walcherens del til at den delen av økonomien stagnerer, heldigvis er landbruket et unntak i denne sammenhengen.

Under Napoleonskrigene lander en hærstyrke bestående av 39 000 britiske soldater på Walcheren under det som kalles The Walcheren Expedition 30. juli 1809. De vil støtte østerrikerne i deres krig mot Napoléon Bonaparte ved å angripe den delen av den franske flåten som ligger for anker ved Vlissingen. Aksjonen var katastrofal for britene, Napoléon hadde allerede overvunnet østerrikerne under slaget ved Wagram – de ville slutte fred – og den franske flåten hadde flyttet seg til Antwerpen. Britene mistet dessuten mer enn 4 000 soldater i Walcheren feber, som ble ansett for å være en kombinasjon av malaria og tyfus. I desember 1809 ble de britiske troppene trukket tilbake.

Den annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Schelde i 1944

I 1940 kjempet nederlandske og tyske tropper om Walcheren, og under slaget ved Schelde i 1944 fant igjen kamper sted her.

Etter at de allierte hadde gått i land i Normandie i juni 1944, rykket de opp mot Nederland. I løpet av september ble de sørlige provinsene befridd. Oppmarsjen stoppet midlertidig da de alliertes Operasjon Market Garden mislykte. Selv om Zeeland var befridd, holdt tyske tropper fremdeles Walcheren og dermed var også innseilingen til havnebyen Antwerpen under deres kontroll. Dette bremset de alliertes fremgang, de trengte en havn som både var større og lå nærmere kampområdene enn hva havnene i Normandie gjorde.

For å kunne innta Walcheren ble det bestemt at dikene som beskyttet den mot Nordsjøen skulle bombarderes, slik at den ville komme til å stå under vann. Den 2. oktober droppet fly pamfletter med varsel til den nederlandske befolkningen om hva som ventet dem, og 3. oktober ble dikene ved Westkapelle bombet og brutt. Selv om de allierte hadde varslet denne aksjonen på forhånd, døde 180 mennesker i Westkapelle mens 600 av 650 bolighus ble ødelagt. Dikene ved Vlissingen og Veere ble også bombet, og 17. oktober slapp allierte bombefly igjen bomber over diket ved Westkapelle. Denne gangen for å gjøre åpningen i diket bredere og dypere.

De allierte rykket opp mot Walcheren via Zuid-Beveland, 24. oktober inntok kanadiernes 2. infanteridivisjon Kreekrakdemningen øst på øyen etter harde kamper, og neste dag befridde de tettstedet Rilland Bath. Den skotske 52. Lowland Divison gikk i land på sørsiden av Zuid-Beveland og 30. oktober 1944 var Zuid-Beveland befridd.

Tyskerne hadde et sterkt forsvar på Walcheren, noe som gjorde det vanskelig for de allierte troppene å gå i land. Opprinnelig var det meningen å krysse kanalen som skiller Zuid-Beveland og Walcheren, men kanadiernes 5. brigade merket at deres båter ikke kunne brukes, den eneste mulige ruten var via en 40 meter bred landforbindelse mellom øyene. Kanadiernes Black Watch gjorde et fremstøt der på kvelden 30. oktober, men ble stoppet. Etter dette gjorde Calgary Highlanders et fremstøt der de sendte to kompanier over etter hverandre, det andre angrepet ga de allierte et brohode på Walcheren. Etter kamper måtte de trekke seg tilbake, under dette fremstøtet døde 64 soldater. De ble avløst av Le Regiment de Maisonneuve etterfulgt av Glasgow Highlanders fra den britiske hær.

1. november 1944 landet den britiske 4 Special Service Brigade på vestsiden av Walcheren, deres oppdrag var å ta seg av de tyske kystbatteriene som dominerte elven Schelde og dermed hovedleiden inn til havnen i Antwerpen. Denne operasjonen hadde fått navnet infatuate, og 8. november 1944 var all tysk motstand på Walcheren overvunnet.

Først i 1946 var Walcheren igjen tørrlagt etter disse bombardementene.

Norsk deltagelse i befrielsen av Walcheren[1][rediger | rediger kilde]

På Boulevard Van Schagen i Domburg avduket Norges ambassadør i Nederland 4. mai 2005 et minnesmerke i granitt over de 71 norske kommandosoldatene fra No. 5 Troop 10 Interallied Commando som deltok i befrielsen av byen. Til stede var også fem norske veteraner.

  • På minnesmerkets forside står følgende tekst:
Til minne om de norske
commandosoldatene i No. 5 Troop/10Cdo
og liaisonoffiserene i 52nd Division
som kjempet for å frigjøre
Walcheren i november 1944
Ter nagedachtenis aan de Noorse
commando's van No. 5 Troop/10Cdo
en de liaisonofficieren van de 52nd Division
die streden voor de bevrijding van
Walcheren in november 1944
  • På stenens bakside er navnene til de som døde under striden i november 1944 hugget inn:
Korporal Olav Bjørndalen
Menig Ola Christophersen
Korporal Ivar Marius Haga
Menig Peter Emil Hopen
Menig Lars Hofstad
Menig Leif Ludvik Larsen
Menig Bernt Myrvåg
Menig Sverre Røsland
Fenrik Gabriel Smith

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eystein Fjærli: Den norske hær i Storbritannia (1982) – Undervedlegg nr. 1 til vedlegg nr. 22, No. 5 Troop 10 Interallied Commando under angrepet på Walcheren (Major Hauges rapport), s. 192-198

Den store oversvømmelsen[rediger | rediger kilde]

De watersnood van 1953[rediger | rediger kilde]

Natten mellom 31. januar og 1. februar 1953 ble Zeeland truffet av en springflo, med påfølgende oversvømmelse, som kom til å bli hetende de watersnood van 1953. Dette er en av de største katastrofene som har truffet Walcheren, og provinsen, i moderne tid. For å forhindre at dette skulle gjenta seg ble byggingen av det såkalte Deltaprosjektet (ned.: Deltawerken) startet i 1960. Prosjektet var positivt for provinsen, ikke bare ble den beskyttet mot oversvømmelser, men veinettet ble knyttet tettere opp mot resten av de nederlandske veiene fordi det ble anlagt veier over demningene.

Deltaprosjektet[rediger | rediger kilde]

Takket være dette prosjektet ble Walcherens Nordsjøkyst mye kortere, noe som betyr en kraftig reduksjon av faren for oversvømmelser på halvøyen. En av demningene i Deltaprosjektet, Veerse Gatdemningen som ble bygget i 1961, forbinder Walcheren med Noord-Beveland. Fjorden Veerse Gat ble omdøpt til Veerse Meer, og er i dag et område der vannsport og turisme er blant hovednæringene. Veeres havn ble avstengt fra Nordsjøen da Veerse Gatdemningen ble bygget, noe som førte til at fiskerflåten måtte søke andre havner.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Transport[rediger | rediger kilde]

Kanalen gjennom Walcheren, sett fra broen mellom Oost- og West-Souburg

Riksvei A58 er viktigste veiforbindelse mellom Eindhoven i provinsen Noord-Brabant og Vlissingen. Jernbanestrekningen Zeeuwse linje fra Bergen op Zoom har sitt andre endepunkt i Vlissingen. Vlissingen og Breskens forbindes av en passasjerferge, mens motorisert trafikk til Zeeuws-Vlaanderen går via Westerscheldetunnelen.

Det er planer for å gjøre om fylkesvei N57 til en ringvei rundt Middelburg, slik at trafikken ikke lengre må gå gjennom byens sentrum. Man håper dermed å bekjempe de regelmessige trafikk-korkene. På østsiden av Middelburg skal den krysse Kanalen gjennom Walcheren over en akvedukt, og i 2010 skal N57 være 13,4 km lengre enn i dag med en ny del som forbinder Nieuw- en Sint Joosland med Veerse gatdemningen. Veien vil da hovedsakelig ha to filer i hver retning. Vannveien er det mulig å reise fra Westerschelde til Veerse Meer via kanalen gjennom Walcheren.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.hkwalcheren.nl/Monument%20Domburg%20Noren.htm

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]