William Bouguereau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William-Adolphe Bouguereau
William-Adolphe Bouguereau
Født 30. november 1825
La Rochelle, Frankrike
Død 19. august 1905 (79 år)
La Rochelle, Frankrike
Nasjonalitet Fransk
Felt Maler, tegner
Utdannelse École des Beaux-Arts
Periode Akademisk kunst og realisme

William Adolphe Bouguereau, eller Adolphe-William Bouguereau (født 30. november 1825 i La Rochelle i Frankrike, død 19. august 1905 samme sted) var en fransk akademisk maler og tradisjonalist. I hans realistiske sjangermalerier benyttet han seg av mytologiske temaer med moderne tolkninger av klassiske emner hvor han framhevet det kvinnelige legeme.[1] I løpet av sitt liv fikk han betydelig populær oppmerksomhet i særlig Frankrike og USA, ble gitt tallrike æresbevisninger og solgt bilder til høye priser.[2] Som den vesentligste salong-maleren i sin generasjon, ble han hånet av den impresjonistiske avantgarden.[2] Helt i begynnelsen av 1900-tallet hadde Bouguereau og hans kunst mistet sin tiltrekning og interesse hos publikum da kunstsmaken generelt hadde endret seg. På 1980-tallet kom det dog en fornyet interesse for figurmaleri som førte til en gjenoppdagelse av Bouguereau og hans verker.[2] I sitt liv utførte han 822 ferdige malerier som ettertiden er kjent med, dog er det mange malerier som har siden fått en ukjent skjebne.[3]

Bouguereau ble født i en fattig handelfamilie, men fikk gjennom sin onkel interesse for religion og gresk mytologi. Bouguereau var svært fascinert av sistnevnte, og fikk etterhvert overtalt sin familie om å la ham bli kunstmaler. Bouguereaus malestil forandret seg svært lite gjennom hans kunstkarriere, men Bouguereau skapte malerier med ulike emner, fra storslåtte mytologiske komposisjoner til mer naturalistiske avbildninger av fattige kvinner og barn. Han giftet seg i 1896 med kunstneren Elizabeth Jane Gardner, som tidligere var en av hans elever ved Académie Julian.

Livsbiografi[rediger | rediger kilde]

1825- 1850: Tidlig liv og utdanning[rediger | rediger kilde]

William-Adolphe Bouguereau ble født 30. november 1825 i kystbyen La Rochelle, vest i Frankrike. Hans foreldre var Theodore Bouguereau Marguerite og Marie Bonnin, som begge var kjøpshandlere innenfor vin og olivenolje. Familien hadde økonomiske problemer, og måtte derfor flytte inn hos deres onkel, som var en katolsk prest. Bouguereau fikk derfor opplæring av sin onkel om klassiske og bibelske studier. Familien ønsket hovedsakelig at Bouguereau skulle følge farens yrke, og ga ham derfor opplæring innenfor handel. Bouguereau fikk lært seg latin, og var også en aktiv jeger og rytter, noe som ga han et nært forhold til naturen. Bouguereau ble innskrevet på grunnskolen, men tilbrakte mesteparten av tiden med å tegne. I en alder av 14 ble han sendt for å studere ved en skole i Pons, som således var en svært religiøs konstitusjon. Her fikk Bouguereau opplæring i gresk mytologi, og om poetene Ovid og Vergil. Hans far ble fort overbevist om at sønnen hadde klare kunstneriske evner, og sendte ham til en kunstskole i Bordeaux, hvor Bouguereau vant blant annet første prisen for en figurtegning. For å tjene inn ekstra penger designet Bouguereau glassbeholdere for syltetøy og jordbær.[4]

«Søskenkjærlighet» (1851)

Gjennom sin onkel fikk Bouguereau flere oppdrag for å male portretter av menighetsbarn. Inntektene han fikk fra arbeidet, pluss et anbefalingsbrev fra Alaux, gjorde at Bouguereau kunne dra til Paris og begynne på kunstskolen École des Beaux-Arts. For å bedre sine tegneferdigheter deltok Bouguereau i mange anatomiske disseksjoner, samtidig som han studerte kultur og arkeologi. Han skrev seg inn i et studio av François-Edouard Picot, hvor han studerte maleri i den akademiske stilen, en sjanger som var hans fremste fokus. Han studerte malerkunst det meste av døgnet og fikk sjelden tid til å spise og sosialisering. Bouguereau lagde derfor svært mange malerier i den fasen, og rundt 1850-tallet var hans malerferdigheter så godt som ferdigutviklet. Den akademiske stilen var blant de høyeste priviligerte malerstilene for historiske og mytologiske emner, og Bouguereau vant i 1850 en prestisjefylt pris for et av sine verk. Bouguereau ble tildelt Prix de Rome-stipendet, noe som ga ham økonomisk støtte, men også anerkjennelse innenfor kunstmiljøet.[5] Bouguereau dro til Roma det samme året. Sammen med formelle undervisningstimer, fikk han også studert renessansekunsterne og deres fremste verker. Spesielt gjorde freskomaleren Rafael et stort inntrykk på ham.[6] Han fikk også større kunnskap om greske, etruskiske, og romerske antikviteter og klassiske litteraturverker. Besøket i Italia gjorde et langvarende inntrykk for Bouguereau.

1850 - 1870: Tidlig kunstkarriere[rediger | rediger kilde]

I 1856 giftet Bouguereau seg med Marie-Nelly Monchablon og de fikk fem barn. Via sin kone fikk fikk Bouguereau etablert sterke forbindelser med ulike kunsthandlere i tiåret, kanskje mest kjent er Paul Durand-Ruel som dannet mye av grunnlaget for impresjonismens suksess. Bouguereau møtte senere Hugues Merle, som forøvrig malte svært likt Bouguereau. Sammen arbeidet de for å få verkene sine inn på Parissalongens årlige utstillinger. Bildene til Bouguereau fikk god kritikk og utstillingene trakk over 300 000 besøkende. Bouguereaus anerkjennelse nådde Storbritannia, og som et resultat av hans økende berømmelse fikk Bouguereau kjøpt et stort hus med et atelier i Montparnasse.[7]

Bouguereaus malerier ble under denne perioden kategoriseres innenfor den tradisjonelle akademiske stilen, og han blir sett på som en pioner innenfor denne sjangeren. En av datidens kunstkritiker skrev følgende om Bouguereau: «M. Bouguereau har naturlige instinkter og kunnskaper om kunsten. Fascinasjonen over menneskekroppen opptar han, og tatt i betraktning at resultatet som, i denne sjangeren, var inspirert av det mytologiske og malere fra renessansen, kan man bare gratulere Bouguereau i hans forsøk på å følge fotsporene til Rafael. Også han (Rafael) var svært inspirert av det mytologiske, og ingen har anklaget han for å ikke være original».[8] Rafael var en av Bouguereaus største inspirasjonskilder, og tok sammenlikningen som et stort kompliment. Bouguereau hadde selv laget sine egne versjoner av Rafaels verker, blant annet maleriet Galateas triumf. De fleste av Bouguereaus malerier omhandler derimot mer klassiske komposisjoner, slik som kvinner og jentebarn plassert i en mytologisk sammenheng og komposisjon.

«Venus' fødsel» (1879). Bildet viser gudinnen Venus. Maleriet er et av mange verk der Bouguereau avbildet gudinner og guder fra gresk mytologi.

Mens Bouguereau tok for seg mange viktige historiske og religiøse temaer, begynte nå publikums smak gradvis å endre seg utover 1860-tallet.[5] Bouguereaus malerier viser derfor en transformasjon, der han begynner å bruke dypere farger og et mer bekymringsfull trekk over motivene. Bildene fikk derfor et preg av melankoli, noe som relativt ble tatt godt imot i kunstmiljøet. Samtidig tok Bouguereau også opp flere mytologiske motiver. I ettertid kan man hevde at det var bilder innenfor denne sjangeren som ga Bouguereau global anerkjennelse, og maleriene «Venus' fødsel» og «Bølgen» står som de to av de fremste innenfor Bouguereaus klassisisme. Ikke alle i kunstmiljøet var imponert av Bouguereau. Han møtte ofte stor motstand hans bilder som skildret det nakne legeme, og enkelte ganger ble verkene fysisk angrepet i protest. Noen kunstkritikere vurderte Bouguereau som en skandalekunstner som kun var ute etter å provosere.

1870 - 1890: Senere kunstkarriere[rediger | rediger kilde]

Under den franske-prøyssiske krigen i 1870-årene dro Bouguereau til England, sammen med sin familie. Bouguereau var villig til å delta i militærtjenesten og kjempe på barrikadene, men ble fritatt på grunn sin alder. Da krigen var over reiste familien tilbake til Paris hvor Bouguereau begynte å undervise tegnekunstAcadémie Julian. I 1876 ble han medlem av Æreslegionen og fikk et livsvarig medlemskap ved Institut de France, etter hele 12 avslåtte søknader.[9] Året etter ble derimot et tragisk år: Bouguereaus kone Marie og deres sønn Maurice døde. Som et resultat av deres tragiske bortgang, begynte Bouguereau å krydre opp motivene i maleriene, og malte mange av sine mest ambisiøse og eksplosive malerier. Bouguereau giftet seg på nytt i 1896 med favoritteleven Elizabeth Jane Gardner. Elizabeths mor og datter protesterte mot forholdet, men paret hadde allerede i hemmelighet forlovet seg i 1879. Først 17 år senere fikk de faktisk giftet seg da Elizabeths mor døde. Samtidig var Bouguereau nå maler på fulltid, og dedikerte nesten all sin tid til kunsten.

«Nøttesamlerne» (1882). Eksempel på hvor kunstneren forlot de overnaturlige emner og uttrykte mer generelle mellommenneskelige forhold.

I 1881 dekorerte Bouguereau kapellet til jomfru Maria i kirken St. Vincent de Paul i Paris, et oppdrag som skulle ta åtte år å fullføre. Verket består av åtte store lerreter med ulike motiver av livet til Jesus. Bouguereau malte ikke bare bilder med religiøse eller mytologiske motiver. Mange av hans verk fra 1860-tallet fremstiller kun søskenbarn og mødre, og bærer ikke med seg det overnaturlige eller guddommelige over seg. Bildene viser ofte barn ute i naturen, med en mer rolig og naturlig komposisjon. Dette var i kontrast med de mytologiske bildene, hvor motivene var pompøse og overdramatiserte.

Bouguereau fikk ofte mange oppdrag til å dekorere private hus, offentlige bygninger og kirker. Han var også en suksessfull portrettmaler, og mange av hans portrettmalerier ble forespurt og kjøpt opp av rike kunsthandlere for privat eiendel.[10] Bouguereau benyttet seg ofte av sitt offentlige omdømme som kunstner til å åpne ulike gallerier og akademier, blant annet Académie française. Ved akademiet underviste Bouguereau for flere tusener av studenter, både kvinner og menn, fra hele verden. Mange stadfestet deres egen kunstkarriere, blant annet Henri Matisse, som er en svært ettertraktet kunstner.

1890 - 1905: Siste leveår[rediger | rediger kilde]

Bouguereau malte svært effektivt fram til sin død, samtidig som hans anerkjennelse stadig økte. Mot slutten av livet skildret Bouguereau sin dedikasjon til kunsten: «Jeg er alltid fylt med av glede når jeg går til studiet mitt; mot kvelden, når jeg uunngåelig blir nødt til å bli stoppe å male på grunn av mørket, kan jeg knapt vente til morgen kommer... Dersom jeg ikke kan få male er jeg ingenting».[11] Før han døde av en hjertesykdom den 19. august 1905 i hans hjemby, hadde Bouguereau malt godt over 800 malerier. De fleste av dem ble kjøpt av ulike kunsthandlere og plassert i kunstgallerier verden over.

Malerstil og anerkjenelse[rediger | rediger kilde]

Fotografi av Bouguereau i hans atelier.

I sin tid var Bouguereau bredt betraktet som den beste maleren innenfor det akademiske kunstmiljøet.[12] Dette til tross for økende motstand fra avant-gardistene, som fra 1900-tallet ble den vanligste malerstilen. Hans malerier fikk best kritikk i Frankrike, Belgia, Nederland, Spania og USA, og hans malerier ble solgt for flere millioner dollar, også rett etter hans død. Men fra 1920-tallet fikk Bouguereaus verk mindre og mindre anerkjenelse, og han ble ofte ekskludert bort fra historiebøkene.[5] Forklaringen på dette kan ligge i at den impresjonistiske-sjangeren, som møtte svært stor motstand til å begynne med, fikk nå bedre kritikk. Samtidig tok den abstrakte kunsten, slik som kubisme og surrealisme, hovedfokuset vekk fra det realistiske. Og som et resultat ble de klassiske verkene skygget vekk for det nonfigurative, som på mange måter var motsatt av Bouguereaus verk.

Bouguereaus realistiske malerstil kan katgoriseres som svært tradisjonell, og til hvert hovedverk lagde han flere skissetegninger for å perfeksjonere figurene og fargene i bildet. Hans arbeid av hud, hender og føtter ble spesielt beundret,[13] samtidig som han fikk oppmerksomhet for å ofte inkludere en viss mystikk og uskyldighet i subjektene.[14]

Bouguereaus rykte og popularitet har etter hans død opplevd oppturer og nedturer. Da den abstrakte kunsten var på sitt høydepunkt i mellomkrigstiden ble hans malerier, sammen med Albert Bierstadt og Frederic Church, sett på som altfor realistiske.[15] Og mange av hans verk ble derfor totalt ignorert av kunstmiljøet. Men da pop-kunst revolusjonen kom på 1960-tallet fikk Bouguereau tilbake noe av ryktet sitt. Andy Warhol eide selv ett av hans malerier, og Salvador Dalí kalte Bouguereau et geni.[16] Kunstnettsiden Art Renewal Center har Bouguereau som deres hovedattraksjon, og er kjent for å fremheve hans verk.[17] Nettsiden rangerer Bouguereau som en av kunsthistoriens fremste kunstmalere.[18][19] Bouguereau har hatt flere malerier ved Christie's årlige auksjonshus, og enkelte malerier har nådd flere titalls millioner.[20] Hans dyreste maleri solgt ved en offentlig auksjon er «Charity» solgt for 3.5 millioner amerikanske dollar i år 2000.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wissman, Fronia E. (1996): Bouguereau. San Francisco: Pomegranate Artbooks. ISBN 978-0876545829. s. 10
  2. ^ a b c Glueck, Grace (6. januar 1985): «To Bouguereau, Art Was Strictly 'The Beautiful'». The New York Times.
  3. ^ Ross, Fred (2000): «William Bouguereau: Genius Reclaimed» i: Art Renewal.
  4. ^ Fronia E. Wissman, Bouguereau (1996) s.11
  5. ^ a b c Birmingham Museum of Art (2010). Birmingham Museum of Art: Guide to the Collection. London, UK: GILES. ss. 222–223. ISBN 978-1-904832-77-5. 
  6. ^ Wissman, Fronia E. (1996): Bouguereau, s.25
  7. ^ Wissman, Fronia E. (1996): Bouguereau, s.14
  8. ^ Wissman, Fronia E. (1996): Bouguereau, s.24
  9. ^ Wissman, Fronia E. (1996): Bouguereau, s.16
  10. ^ Wissman, Fronia E. (1996): Bouguereau, s.113
  11. ^ Wissman, Fronia E. (1996): Bouguereau, s.114
  12. ^ Fronia E. Wissman, Bouguereau (1996) s.103
  13. ^ Fronia E. Wissman, Bouguereau (1996) s.112
  14. ^ Fronia E. Wissman, Bouguereau (1996) s.60
  15. ^ «Reconsidering Bouguereau: An Artistic Revolution at Hirschl & Adler Gallery in New York», Art Daily
  16. ^ Ashbery, John. "Bottoms up" In: New York Magazine, 27 jan. 1975, pp. 66-67
  17. ^ Art Renewal
  18. ^ Roth, Mark (20. august 2007): «Gifted artist? Bouguereau's work controversial more than a century after his death», Pittsburgh Post-Gazette
  19. ^ Bartoli, Damien med Ross, Fred: «William Bouguereau (1825-1905)», Art Renewal
  20. ^ «Bouguereau and the Real 19th Century», Art Renewal

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wissman, Fronia E. (1996): Bouguereau, Pomegranate Artbooks, Rohnert Park, CA, ISBN 0-87654-582-7
  • Boime, Albert (1971): The Academy and French Painting in the Nineteenth Century, London.
  • Celebonovic, Aleska (1974): Peinture kitsch ou réalisme bourgeois, l'art pompier dans le monde. Paris: Seghers.
  • Flere (1974): Art Pompier: Anti-Impressionism. New York: The Emily Lowe Gallery, Hofstra University.
  • Amaya, Mario & Isaacson, Robert (1974): William Adolphe Bouguereau. New York: New York Cultural Center.
  • Russell, John (1974): «Art: Cultural Center Honors Bouguereau» i: New York Times.
  • Harding, James (1980): Les peintres pompiers. Paris: Flammarion.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: William Bouguereau – bilder, video eller lyd