Edward Sapir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edward Sapir
Født26. jan. 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lębork
Død4. feb. 1939[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (55 år)
New Haven[6]
BeskjeftigelseAntropolog, lingvist, språksosiolog, universitetslærer, etnolog, filosof Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the Linguistic Society of America Rediger på Wikidata
Utdannet vedColumbia University (–1909) (akademisk grad: ph.d.)
Stuyvesant High School
DeWitt Clinton High School
Doktorgrads-
veileder
Franz Boas (1909)
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
National Academy of Sciences (1934–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)
UtmerkelserSterling Professor

Edward Sapir (født 26. januar 1884 i Lauenburg in Pommern i Preussen i Det tyske rike, død 4. februar 1939 i New Haven i Connecticut i USA) var en amerikansk antropolog og lingvist og en frontfigur i den amerikanske strukturalistiske lingvistikken. Han er en av opphavspersonene til det som er kalt Sapir–Whorf-hypotesen. Sapir er en av dem som har hatt størst innvirkning på moderne nordamerikansk lingvistikk.[7]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sapir ble født i Hinterpommern i Tyskland, i et område som etter 1946 ble polsk. Faren, Jacob David Sapir, var kantor der. Hans familie var jøder av litauisk bakgrunn, som emigrerte til Liverpool og så til USA i 1889. Der slo de seg til i Richmond i Virginia. I 1904 tok han eksamen i germanistikk ved Columbia University.

Lingvistikk[rediger | rediger kilde]

Hans lingvistiske interesser ble bredere enn det germanske. Etter to år begynte han med feltstudier av språkene wishram og takelma. Mens han var ved Columbia møtte han sin mentor, antropologen Franz Boas, som trolig var den som inspirerte Sapir til å studere de amerikanske indianerspråkene.[trenger referanse] Boas hjalp Sapir med å gjennomføre en studie av det på den tiden nærmest utdødde språket yana i nordre California 1907–1908. Sapir vendte tilbake i 1911 for en kort periode å arbeide med Ishi, den siste overlevende enspråklige som talte yahi (sørlig yana).

I årene 1910 til 1925 bygde han opp og ledet den antropologiske avdeling ved Geological Survey of Canada i Ottawa. I denne svært produktive perioden laget han blant annet en omfattende serie verk om nootka og andre språk. I denne perioden ble også hans mest innflytelsesrike verk publisert, Language (1921), en avhandling som skulle få en veldig betydning i lingvistikken.[trenger referanse]

Noe av det siste han gjorde ved Geological Survey of Canada var å skape en anledning for Leonard Bloomfield til å gjøre feltstudier av cree, noe som var avgjørende for Bloombergs arbeid med den historiske rekonstruksjon av algonkinspråkene.[trenger referanse] Sapir underviste fra 1927 i germanistikk ved University of Chicago. Fra 1931 til han døde var Sapir knyttet til Yale University, der han ledet den antropologiske avdelingen.

Sapir var en av de første til å forske på forholdet mellom språkstudier og antropologi.[trenger referanse] Blant hans studenter var Fang-kuei Li, Benjamin Whorf, Mary Haas og Harry Hoijer, men den som blir sett på som hans intellektuelle arving var en ung semittisist som formelt ikke en gang var en av studentene hans,[trenger referanse] Zellig Harris.

Noen forslag fra Sapir om hvorledes språk virker inn på hvorledes mennesker tenker ble grepet fatt i og videreutviklet av Whorf da han var vikar mens Sapir var syk. Frå 1940-tallet ble dette kjent som Sapir–Whorf-hypotesen.

Sapir døde av hjerteproblemer 55 år gammel i 1939.

Sapirs hovedfelt blant de amerikanske språk var de athabaskiske språk. Blant de mange språk og kulturer som han studerte var wishram, navajo, nootka, sørlig paiute, takelma og yana (særlig den sørlige variant yahi). Selv om han er mest kjent for arbeid innen amerikansk lingvistikk, arbeidet han også med allmenn lingvistikk, som i boken Language. I dette verket tar han for seg alt fra typologiske inndelinger av språk (med eksempel fra kinesisk til nootka) til hypoteser om language drift og relasjoner mellom språk, rase og kultur.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker

  • Wishram Texts, together with Wasco Tales and Myths. Gesammelt von Jeremiah Curtin. I: American Ethnological Society, utgitt av Franz Boas. Brill, 1909.
  • Time Perspective in Aboriginal American Culture: A Study in Method Canada Department of Mines, Geological Survey, Memoir 90, 1916. ISBN 978-1171510970
  • Language. An Introduction to the Study of Speech. Harcourt Brace, New York, 1921.
  • Sapir, Edward, Swadesh, Morris: Nootka Texts: Tales and ethnological narratives, with grammatical notes and lexical materials. Linguistic Society of America, Philadelphia 1939. ISBN 0-404-11893-3
  • Notes on the Culture of the Yana. Mit Leslie Spier. University of California Press 1943.* Selected Writings on Language, Culture, and Personality. David G. Mandelbaum (utg.), Berkeley, 1949. 2. oppl., 1963.
  • The Psychology of Culture. A Course of Lectures. Judith T. Irvine (utg.), de Gruyter 2002 ISBN 978-3-11-017282-9

Essays

  • Herders "Ursprung der Sprache", i: Modern Philology, Band 5, 1907.
  • Notes on Chasta Costa Phonology and Morphology. University Museum Publications 1914.
  • The Na-dene languages: a preliminary report. I: American Anthropologist 17, 1915, S. 765–773.
  • Do we need a superorganic? I: American Anthropologist 19, 1917, S. 441–447.
  • Sound patterns in language. I: Language 1, 1925, S. 37–51.
  • The unconscious patterning of behaviour in society. I: The Unconscious: A Symposium, 1928, S. 114–142.
  • Central and North American languages. I: Encyclopaedia Britannica 5, 1929, S. 138–141.
  • Leslie Spier und E. S.: Wishram Ethnography, University of Washington Publications in Anthropology, Band 3, 1930.
  • The Function of an International Auxiliary Language, i: Psyche, Band 11, 1931.
  • La réalité psychologique des phonèmes. I: Journal de Psychologie Normale et Pathologique 30, 1933, S. 247–265.
  • The emergence of the concept of personality in a study of cultures. I: Journal of Social Psychology 5, 1934, S. 408–415.
  • The contribution of psychiatry to an understanding of behavior in society. I: American Journal of Sociology 42, 1937, S. 862–870.
  • The relation of American Indian linguistics to general linguistics. I: Southwestern Journal of Anthropology 1, 1947, S. 1–4.

Verksamlinger

  • Bright, William (red.). 1990. The Collected Works of Edward Sapir. Berlin: Mouton de Gruyter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Darnell, Regna: Edward Sapir: linguist, anthropologist, humanist. University of California Press, Berkeley 1989, ISBN 978-0-520-06678-6.
  • Edward Sapir: Appraisals of His Life and Work. Red. Konrad Koerner. Philadelphia: John Benjamins, 1984.
  • Edward Sapir: Linguist, Anthropologist, Humanist. Regna Darnell. Berkeley and Los Angeles: University of California Press, 1990.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Sapir, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 54557[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 112457[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sapir-edward, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сепир Эдуард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Edward Sapir | Biography, Linguistics, Theory, Language, & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 26. april 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]