Sapir-Whorf-hypotesen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sapir-Whorf-hypotesen (etter den amerikanske antropologen Edward Sapir og hans student Benjamin Whorf) er en kontroversiell hypotese innen lingvistikken som påstår at det finnes et systematisk forhold mellom de grammatiske kategoriene i språket en snakker, og hvordan en person både forstår verden og relaterer seg til den. Eller med andre ord; språk former tanker og tankemåter. Hypotesen er nært kopla til Whorfs prinsipp om lingvistisk relativisme.

