Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-29

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Tour de France 2007

Tour de france 2007 starter om noen få dager, og jeg lurer på om vi skal, som tidligere år lage en artikkel per dag. Dette har jo blitt diskutert med tilsvarende artikkler innenfor fotballens verden. Så spørsmålet er om vi vil ha det, noe vi bør bestemme før noen legger seriøst mye arbeid ned i det. Jeg kom foressten på noe (lurt) angående 5. serierunde i tippeligaen 2007 osv. hva med å flytte disse til Tippeliagen 2007/5. serierunde? Mvh Snoddy 5. jul 2007 kl. 19:41 (CEST)

Det ble gjort i både 2005 og 2006, ser ingen grunn til at det ikke skal skje i år også. Mvh Røed (d · en) 5. jul 2007 kl. 23:09 (CEST)

F.eks det at det er vurdert å slette tilsvarene artikler i fotball? Men det har ikke blitt gjort fordi det er mange som har jobbet mye med de. Det går ann å være litt føre var. Mvh Snoddy 6. jul 2007 kl. 11:04 (CEST)

Så lenge artiklene holder samme nivå som de foregående årene ser jeg ikke noe galt i det - Bricklayer (diskusjon · @) 6. jul 2007 kl. 11:10 (CEST)

Det ble ikke beholdt kun for at mange hadde jobba mye med det. Kjetil (D : B) 6. jul 2007 kl. 11:12 (CEST)

Nei, men det var ett av argumentene for å beholde de. Men går det ikke ann å legge f.eks 5. serierunde i tippeligaen 2007 til Tippeligaen 2007/5. serierunde? Mvh Snoddy 6. jul 2007 kl. 12:48 (CEST)

Det er teknisk mulig, men ingen gevinst i å lage slike undersider i artikkelrommet. Kjør på med artikler om Tour de France, dersom noen kommer med sletteforslag a la 5. serierunde i eliteserien har vi denne diskusjonen på Tinget i ryggen ;-) Finn Rindahl 6. jul 2007 kl. 12:56 (CEST)

Har blitt gjennomført en praksis både i fotball og i TdF, like greit å holde seg til den (om ingen ønsker å flytte samtlige). Mvh Røed (d · en) 6. jul 2007 kl. 12:54 (CEST)

Vi kan vel få en bot til å gjøre det(?) Mvh Snoddy 6. jul 2007 kl. 13:46 (CEST)

Nummererte lister i tabeller med flere kolonner

Jeg har et spørsmål om bruken av tabeller og lister...

Jeg har forsøkt å finne en måte å gjøre følgende på:

Nummer 6 Nummer 5

Nummer 4 Nummer 3

Nummer 2 Nummer 1

I den tabellen ovenfor vil jeg at alle kolonnene skal være en del av samme liste, og i tillegg sorteres fra høyt til lavt. Med andre ord så skal nummeret samsvare med nummeret i eksempelteksten min. Er dette mulig, og i såfall, hvordan gjør jeg dette? — Galar71 5. jul 2007 kl. 20:22 (CEST)

Du har brukt en tabell, og det er feil; tabeller skal bare brukes til tabulære data. For å gjøre det riktig må du bruke en div, slik: <div style="column-count:3;-moz-column-count:3;">Liste</div>. Dette fungerer i alle ordentlige nettlesere. Det funker ikke (enda) i liksomnettelesere, men det er ikke noe stort problem. Jon Harald Søby 5. jul 2007 kl. 22:54 (CEST)

Slik da?

1. Nummer 1
2. Nummer 2
3. Nummer 3
4. Nummer 4
5. Nummer 5
6. Nummer 6

Hvordan kan jeg sortere den fra høyt til lavt, mao. slik som det første eksempelet mitt, bare med løpende numre? — Galar71 6. jul 2007 kl. 09:59 (CEST)

ds-bot

Jeg lurte på om det var tenkelig om noen kunne lage en bot som kan sette inn ds eller defaultsort på biografier o.l. På den måten sparer vi kB, og de slipper å bruke like mye penger på servere i Florida og Amsterdam hvis vi er litt økonomiske. Mvh Snoddy 5. jul 2007 kl. 22:02 (CEST)

Nå var det ikke verdens sterkeste argument du kom med ang. å spare kB, men det er sikkert andre smarte grunner til å gjøre det. Jeg skal se om jeg finner noe. -- Atluxity 5. jul 2007 kl. 22:41 (CEST)

Hva med at vi da er mer opdaterte på det nye? Mvh Snoddy 5. jul 2007 kl. 22:50 (CEST)

Det vil faktisk koste atskillige kilobyte; når man lagrer en side på Wikipedia lagrer man hele siden på nytt (det er slik vi kan ha historikker). Så når jeg nå lagrer Tinget lagrer jeg hele siden en gang til (noe som er grunnen til at Tinget er på noe sånt som 1000 MB om man skal ha full historikk for siden). Men det er ikke noe problem overhodet, så det er en endring som godt kan gjøres. Jon Harald Søby 5. jul 2007 kl. 22:57 (CEST)

Nå har jeg ikke rotet i koden men den vanligste måten å lagre revisjonshistorikk er å lagre avvik mellom versjoner. Dernest er det forskjeller metodene imellom om hele teksten lagres første gang, siste gang, eller både første og siste gang i en serie av versjoner. Med andre ord så blir ingenting «borte», men alle endringer medfører at databasen vokser. Men, at databasen vokser er ikke noe stort problem. Det som skaper lastproblemer er antall brukere som prøver å slå opp i Wikipedia til enhver tid. 89.8.169.110 5. jul 2007 kl. 23:10 (CEST)

Nja, man lagrer vel heller differansen mellom revisjonene^{[trenger referanse]}. ZorroIII 5. jul 2007 kl. 23:11 (CEST)

Nei, man lagrer hele siden på nytt. Veit ikke hvor jeg har det fra, men jeg er 100 % sikker på det. Jon Harald Søby 5. jul 2007 kl. 23:34 (CEST)

Ikke lett å bli klok av denne men jeg tolker den slik at man KAN lagre dataene komprimert. Om man gjør det aner jeg ikke. ZorroIII 5. jul 2007 kl. 23:54 (CEST)

Jon Harald har rett. Hele artikkelen blir lagret på nytt. Dette er imidlertid ikke noe problem da lagringsplass er svært rimelig. Støtter imidlertid en slik bot som er foreslått da dette forenkler fremtidig kategorisering av artikler og forenkler wikiteksten noe som gjør det enklere for nybegynnere å redigere. Det er allerede en svært høy terskel for å redigere Wikipedia for mange. AutoWikiBrowser kan forresten benyttes til dette. Rettetast 6. jul 2007 kl. 00:05 (CEST)

Svare meg selv. Har nå testet AutoWikiBrowser og får desverre ikke ds-funksjonen til å funger på :no. Skal prøve å grave litt, og se om det er mulig. Rettetast 6. jul 2007 kl. 00:16 (CEST)

Lite hjertesukk: Jeg blir oppgitt når jeg ser folk fjerne defaultsort i biografier, til fordel for den gamle metoden. Vi kan vel være enige om at defaultsort er ønskelig i alle biografier? --Kjetil r 6. jul 2007 kl. 00:08 (CEST)

Hva betyr defaultsort? Hva er det og gjør det? Ulf Larsen 6. jul 2007 kl. 07:32 (CEST)

Det er en kode som betyr at sorteringsformelen (Larsen, Ulf) ikke trenger gjentas for hver kategori man skriver på en artikkel. Når man skriver inn malen, fikser den sorteringen slik det skrives i malen. Om man ikke skriver inn en slik sorteringsformel, blir (Ulf Larsen) sortert etter U i listen, mens det jo er ønskelig å sortere på etternavn. --Harald Haugland 6. jul 2007 kl. 09:02 (CEST)

Ulf: Se også Brukerdiskusjon:Kjetil_r#.7B.7BDEFAULTSORT.7D.7D. --Kjetil r 6. jul 2007 kl. 10:12 (CEST)

Laget en bot nå, som sviver rundt og skifter. Har vi en liste over samtlige personartikler? :-) Btd 6. jul 2007 kl. 17:15 (CEST)

Det var boten sin, det! (tastatysk: Das war boten sein). Guaca 6. jul 2007 kl. 19:41 (CEST)

Flott! Hva hva heter boten ? Til Guaca: Jeg tror ikke at personer som verken er født eller oppvokst i Stavanger-regionen forstår hva «Tastatysk»

er for noe. Mvh Snoddy 6. jul 2007 kl. 21:26 (CEST)

Artikkelkonkurransen

Kunne dere legge ut en lenke til artikkelkonkurrasen en plass? En liten notis på forsida kanskje? Sida er vanskelig å finne. Alexanderkg 5. jul 2007 kl. 23:37 (CEST)

Det ligger en lenke i venstremargen under navigasjon. --Nina 5. jul 2007 kl. 23:40 (CEST)

Aha, takk. Alexanderkg 6. jul 2007 kl. 00:07 (CEST)

Styrevalget er åpnet

Hei!

For 35 minutter siden åpna det fjerde styrevalget til Wikimedia Foundation. Alle som har registert seg innen 1. mars i år, og hadde minst 400 redigeringer 1. juni kan stemme. For å gjøre det går man til Spesial:Boardvote. Selve stemmegivinga avholdes i år på en ekstern wiki som drives av en nøytral tredjepart. Alle systembeskjeder relatert til valget skal være oversatt, men om det er noe jeg har glemt (dvs. at du ser noe som står på engelsk), bare si ifra.

Det er femten kandidater i valget, og de listes opp i tilfeldig rekkefølge på stemmesiden. Du bør (for ikke å si må) lese kandidatpresentasjonene. Alle kandidatpresentasjonene er oversatt til norsk – stor takk til Cnyborg!

Valget foregår med såkalt «approval voting», dvs. at du kan stemme på så mange du vil. Dersom du synes bare én kandidat er verdig (det stemmes over tre styreplasser), kan du bare stemme på ham/henne, og dersom du synes alle kandidatene er verdige kan du stemme på alle (da vil imidlertid ikke din stemme ha noen effekt, så det er lite tilrådelig).

Jeg håper at alle som har mulighet til å stemme benytter sin stemmerett, og at de gjør det herfra (fra Wikipedia på bokmål), og ikke fra eventuelle andre wikier de har stemmerett – dete for å få opp statistikken; vi har hatt god valgdeltakelse tidligere år, og jeg håper på det samme i år.

Tvi tvi, Jon Harald Søby 28. jun 2007 kl. 02:44 (CEST)

De tre siste kandidatene er nå oversatt. Cnyborg 28. jun 2007 kl. 10:43 (CEST)

Seks brukere fra nowiki har stemt foreløpig. Mvh Snoddy (D B @) 28. jun 2007 kl. 10:47 (CEST)

Tusen takk for fantastsk oversettelsesbidrag, Chris! Jon Harald Søby 28. jun 2007 kl. 12:12 (CEST)

Hm. Det står at Velgere kan gå god for opptil tre kandidater, det stemmer ikke helt med det JHS skriver ovenfor??? FinnR 28. jun 2007 kl. 12:15 (CEST)

Det stemmer delvis, i og med at han skriver at det skal sitte 3 personer i styret, og å stemme på alle ville være totalt meningsløst. Mvh Snoddy (D B @) 28. jun 2007 kl. 12:32 (CEST)

Det jeg mener er at det står motstridende info her og her. Selv har jeg forholdt meg til den siste. FinnR 28. jun 2007 kl. 12:42 (CEST)

Man skal vel i utgangspunktet stemme på de man føler er "verdige", så blir det vel de 3 med flest stemmer som blir valgt. Å stemme på alle blir det samme som å ikke stemme. — Galar71 28. jun 2007 kl. 12:44 (CEST)

«Gå god for» er den forrige prosessen i valget, kalt (i bedre oversettelse) «Støtteerklæringer». Det er noe annet enn den stemminga som foregår nå, hvor man kan stemme på så mange man vil. Jon Harald Søby 28. jun 2007 kl. 12:56 (CEST)

Ok, skjønte ikke det jeg... Men da vet jeg i alle fall at min stemme (på fire personer) var gyldig. . FinnR 28. jun 2007 kl. 12:59 (CEST)

Synes informasjonen var villedende, jeg (ikke vondt ment for våre iherdige oversettere) – Erik 28. jun 2007 kl. 18:26 (CEST)

Noe av forvirringen har nok sitt utgangspunkt i at ordningen følger et anglo-amerikansk skikk hvor alle som stiller til valg må ha et visst antall støtteerklæringer før valget kan begynne (det samme gjelder andre typer forslag i de fleste møtesammenhenger, man må alltid ha noen som seconds the motion for det et forslag kan tas opp til diskusjon). Vi har noe tilsvarende i Norge i forbindelse med offentlige valg, hvor partier må ha et visst antall underskrifter før de kan stille liste, men i mindre sammenhenger er det ikke vanlig. Vi bør nok notere dette til neste gang og skrive et lite tillegg til oversettelsen som forklarer ordningen. Cnyborg 28. jun 2007 kl. 19:18 (CEST)

Kan jeg stemme både som min norske og engelske bruker, eller regnes det som valgfusk? —Helland 29. jun 2007 kl. 08:56 (CEST)

Man kan bare stemme én gang, selv om man har brukere på flere wikier som hver for seg oppfyller kravene for å være stemmegerettiget. Jeg vet ikke hva som skjer hvis man prøver å stemme flere ganger, men jeg vil anta at alle stemmene forkastes. --Mollerup 29. jun 2007 kl. 09:15 (CEST)

---

Jeg vil minne alle de som ikke har stemt om å stemme. Wikipedia på bokmål har den tredje høyeste valgdeltakelsen (i prosent) av alle prosjektene, ifølge [1]. Det er for tida 30 brukere herfra som har stemt, så jeg veit at det er mange flere som er stemmeberettigede, som enda ikke har stemt. Mange tenker kanskje at dette ikke er noe som angår dem, men det angår alle som bruker Wikimedias prosjekter. Jeg håper enda flere vil ta seg tid til å lese gjennom kandidatpresentasjonene og stemme på de kandidatene de føler bør sitte i styret. Jon Harald Søby 6. jul 2007 kl. 00:10 (CEST)

Glemte å si når valget slutter: klokka 01:59 (norsk tid) på søndag (altså natt til søndag). Jon Harald Søby 6. jul 2007 kl. 00:23 (CEST)

Husk at dette er muligheten man har til å endre ting man er misfornøyd med, f.eks. reglene for hvilke bildelisenser som anses som frie nok til Wikimedia-prosjekter. --Kjetil r 6. jul 2007 kl. 00:13 (CEST)

Det er sagt ganske tydelig hva som er aktuelle billedlisenser og dramatiske endringer i dette er lite sannsynlig at vil bli gjennomført. Diskusjonen for tiden går mer på om CC-2.5 eller CC-3.0 skal brukes. Den siste finnes i "europeisk" og "amerikansk" utgave og en del engelskspråklige brukere mener at kun den "amerikanske" er gyldig. 89.8.163.218 6. jul 2007 kl. 11:20 (CEST)

Det er noe uklart hva 89.8.163.218 snakker om her (hvem har sagt hva tydelig?) i første setning, men styret har altså bestemt hvilke krav som skal stilles til en fri lisens. Dette kan selvsagt styret gjøre om igjen om de ønsker det. Hvis det er slik som enkelte hevder at dette vedtaket er gjort over hodet på vanlige brukere som egentlig er imot vil det jo være en smal sak for disse brukerne å stemme inn folk som er mer liberale.

Andre del av det 89.8.163.218 skriver er en grei oppsummering av CC-3.0-diskusjonen. --Kjetil r 6. jul 2007 kl. 11:28 (CEST)

De grunnleggende føringene er allerede lagt for prosjektet, og såvidt jeg husker så har det allerede gått en mail på foundtation-l som nokså klart signalerer at non-commercial lisenser ikke er aktuelle. — Jeblad 6. jul 2007 kl. 11:33 (CEST)

De grunnleggende føringene legges av styret. Nå skal styret velges. Et nytt styre kan legge nye føringer. Det er ikke vanskeligere enn det. Nå tror jeg imidlertid sjansen er liten for at et nytt styre godtar non-commercial-lisenser o.l. - så vidt jeg husker støtter alle untatt en av kandidatene Resolution:Licensing policy. --Kjetil r 6. jul 2007 kl. 11:44 (CEST)

Styret kan ikke endre lisensieringen uten å forke de aktuelle prosjektene og starte fra scratch hvis de bryter kravene som stilles i GFDL, noe jeg ser som helt utelukket. Det eneste de kan åpne for er eventuelt at vi kan referere materiale med avvikende lisensiering slik at det blir presentert i kontekst. Hvis noen av kandidatene faktisk ønsker å endre dette så ville det være svært interessant å høre hvorfor de stiller til valg. — Jeblad 6. jul 2007 kl. 20:40 (CEST)

«Husk at dette er muligheten man har til å endre ting man er misfornøyd med, f.eks. reglene for hvilke bildelisenser som anses som frie nok til Wikimedia-prosjekter». Nå snakker du om noe som blir fullstendig på siden av det jeg tok opp. --Kjetil r 6. jul 2007 kl. 23:40 (CEST)

Jeg ble litt nedtrykt når jeg fant ut at jeg ikke kunne stemme, men forstår at man må ha en begrensning, slik at ikke kanditatene f.eks. lager masse "sokkedukker" som stemmer på seg selv, eller at brukere som stemmer på kuleste brukernavnet. --Sosekopp 6. jul 2007 kl. 14:03 (CEST)

Artikkelønskeliste for høsten

Bruker:Haros og jeg har jobbet med å plotte inn forestående jubileer og å egge noen til å skrive artikler om dem, som kan bli anbefalte artikler og Wikipedia:Ukens artikkel. Til høsten er blant annet disse jubilantene ønsket:

• William Blake og Joseph Conrad
• I.C. Dahl og Edvard Grieg
• Oscar II, Haakon VII og Olav V

Ettersom dette ble masse gubber, så kunne det kanskje også være på sin plass med en artikkel som markerer Astrid Lindgrens 100-årsdag: f.eks. artikkelen Pippi Langstrømpe (artikkelen om Astrid selv har allerede vært ukens...). Go ahead! Make my day! Mvh --MHaugen 6. jul 2007 kl. 00:42 (CEST)

Hvorfor kan ikke en artikkel som har vært ukens... være det på nytt? —Helland 6. jul 2007 kl. 11:03 (CEST)

Det kan den sikkert, men hvorfor bruke samme artikkel flere ganger, når vi har så mange andre flotte artikler? :-) — Galar71 6. jul 2007 kl. 12:35 (CEST)

Kontaktinformasjon i artikler.

I noen artikler om kulturminner blir det lagt inn kontaktinformasjon f. eks. i Munkeby kloster. Det bør ikke stå i brødteksten men jeg er litt usikker på om det kan være i referansene, eller om det bør fjernes helt. Er det andre som har meninger om dette?--Nina 6. jul 2007 kl. 17:39 (CEST)

Mener det må fjernes helt, men den eksterne lenken til nettstedet med kontaktinfoen m.m. kan beholdes. Finn Rindahl 6. jul 2007 kl. 17:43 (CEST)

Jeg synes det ser for mye ut som reklame, selv om meningen er god. Jeg er enig i at lenka til nettstedet er grei og kan stå, men kontaktinformasjonen er vel ikke leksikonstoff. Blue Elf 6. jul 2007 kl. 17:49 (CEST)

Jeg er enig i at den bør fjernes, men problemet er en IP som har lagt informasjonen inn flere ganger og at lignende er blitt gjort på andre artikler. Derfor vil jeg gjerne ha flere sin mening om dette. --Nina 6. jul 2007 kl. 17:53 (CEST)

Jeg tilbakestillte denne artikkelen til Ninas versjon fra 3/7 uten kontaktinfo, jeg mener kontaktinfo skal fjernes uten videre - det er litt for mange som vil bruke oss til markedsføring... Finn Rindahl 6. jul 2007 kl. 18:06 (CEST)

Vi har en lenke til nettstedet og det får holde. Ulf Larsen 6. jul 2007 kl. 18:27 (CEST)

Lenker til offisielt nettsted skal alltid med om det ikke er særdeles gode grunner for å fjerne den. — Jeblad 6. jul 2007 kl. 20:30 (CEST)

Haakon Lie

Artikkelen om Haakon Lie har slitt med en del småfeil, som også har propagert ut i andre utgaver. Versjonen slik den er nå er gjennomlest av hans barnebarn og skal være korrekt, selv om den er tynn. På nynorsk er bibliografien feil og fødestedet er feil. Jeg har ikke oversikt over hva annet som er feil i versjonen på nynorsk. Den engelske artikkelen er syltynn og artikkelen på finsk har jeg ikke mulighet til å sjekke. I og med at han er en såpass markant politiker og forfatter, og i tillegg en av Norges få 100-åringer, så mener jeg at denne artikkelen bør løftes opp på anbefalt eller utmerket nivå. Fordi den allerede har slitt med feil så mener jeg vi bør gi tilstrekkelig med referanser slik at vi unngår å gjenta feilene fra tidligere. I ett litt videre perspektiv så bør vi være spesielt oppmerksom på artikler som i særskildt grad signalerer vår kvalitet, eller mangel på kvalitet. Artikkelen om Haakon Lie er en av flere slike. I disse artiklene er det særdeles viktig at vi er nøye på detaljer og oppgir kilder der det er nødvendig. — Jeblad 6. jul 2007 kl. 12:28 (CEST)

Er bare en av mange desverre, om du ser på statsministrene etter krigen er det bare et fåtall som har over ett avsnitt med tekst. Skal det sies at vi muligens bør prioritere de som "plutselig" kan bli aktuelle. Mvh Røed (d · en) 6. jul 2007 kl. 17:50 (CEST)

Du skriver "På nynorsk er bibliografien feil og fødestedet er feil." Som jeg har svart på diskusjonssiden for artikkelen på nn, synes jeg ikke at det er direkte feil å kalle Kristiania for Oslo, spesielt ikke så lenge Kristiania blir presisert lenger ned i teksten. Da synes jeg det er verre at det Ctande la inn her om at Lie var født i Hokksund, fikk stå så lenge. Dette ble forøvrig rettet opp på nynorsk lenge før bokmålsartikkelen.

I bibliografien på nn var det lagt til en bok av en anonym bruker, enten som hærverk eller sammenblanding av andre pers. Den samme anonyme brukeren har også gjort denne endringen på bokmålsutgaven som bør sjekkes.

jeg setter pris på at brukere sjekker de artikler som står på andre wikier for feil, dette har har også jeg gjort mot artikler på no, Det jeg derimot reagerer litt på er at du på tinget videre skriver "Jeg har ikke oversikt over hva annet som er feil i versjonen på nynorsk". Hvorfor skrev du da like før på nn at det var flere feil enn fødested og biopgrafi når du sier at du ikke har sjekket det? Jeg har verken Pax leksikon eller Norsk biografisk leksikon tilgjengelig, så jeg får heller ikke sjekket opp de opplysningene som står, utover det lille som står på no, men om det er du som også er 89.8.163.218 beklager jeg den stigmatiserende holdningen du da sprer, på et tynt grunnlag. nn:brukar:anders

”Artikkelen om Haakon Lie har slitt med en del småfeil” Kan det konkretiseres hvilke småfeil denne artikkelen (på bokmål) har slitt med, bortsett fra at fødested Hokksund har vært feil og at det har vært innlegg av tøys/hærverk som raskt har blitt fjernet? Hvorfor blir ikke diskusjonssiden for artikkelen brukt? 80.202.35.128 7. jul 2007 kl. 07:44 (CEST)

Hvis nære slektninger til en person påpeker feil så er det vanskelig å se at en ikke skal ta klagemålene alvorlig. I dette tilfellet er det Haakon Lies barnebarn som har klaget over mangelnde nøyaktighet i artikkelen. Jeg vil derfor se frem til at brukere her klarer å forholde seg til det som det faktisk blir informert om, istedenfor å klage over at nynorsk Wp er gjort oppmerksom på en problematisk artikkel. Jeblad 17:04, 7 juli 2007 (CEST)

Desse nære slektningane du hevdar å ha vore i kontakt med, påpeika feil i bokmålsversjonen etter det du seier. Du hevdar her på tinget at du har ikkje sjekka den utvida nynorske utgåva, likevell seier du der er fleire andre feil der. Når du ropar "ulv, ulv" utan å kunne vise til kvar ulven er (som mange no har oppfordra deg til), er det vanskjeleg å ta deg heilt alvorleg. Det er synd. Og eg sutrar aldeles ikkje over nynorsk wp har blitt gjort oppmerksom på ein problematisk artikkel. Sjekkar du det eg skreiv ovanfor takka eg faktisk for det. Om eg i det heile tatt sutrar, sutrar eg over at du utan å ha lest den nynorske versjonen slenger ut påstandar utan å gidde vise til kvar desse feila er, etter gjentatte oppfordringar, her og der. Det er det eg reagerer på.--Anders 18:03, 7 juli 2007 (CEST)

Jeg tror det er på tide du leser startinnlegget. For å reiterere «Artikkelen om Haakon Lie har slitt med en del småfeil, som også har propagert ut i andre utgaver». Jeg sier IKKE at at alt er rett i ' NOEN av utgavene. Jeg sier at Versjonen slik den er nå er gjennomlest av hans barnebarn og skal være korrekt, selv om den er tynn. På nynorsk sin utgave observerte jeg at bibliografien (er) feil og fødestedet er feil etter å ha blitt gjort oppmerksom på dette av hans barnebarn. Dette er også nynorsk gjort oppmerksom på inne på arikkelens diskusjonsside. Foregående innlegg var et svar til deg som også er postet på den nynorske artikkelens diskusjonsside. — Jeblad 7. jul 2007 kl. 18:33 (CEST)

Hm, hvorfor kan du ikke svare på det jeg spør om: Hva har helt konkret vært feil i artikkelen og hvilke feil har spredt seg til andre Wikipediaer? Du har ikke utført en eneste endring i artikkelen. Og hvorfor brukes ikke artikkelens diskusjonsside?80.202.35.128 7. jul 2007 kl. 19:31 (CEST)

Artikkelen kom opp i en diskusjon for andre gang i år, og da denne artikkelen er en av flere som omtaler svært sentrale skikkelser i norsk samfunnsliv er det viktig at den er riktig. Jeg er selv ingen spesialist på Haakon Lie, jeg har heller ingen ønske om å bli det. Personen jeg snakket med er en svært kunnskapsrik researcher i et nyhetshus, og har hun kommentarer til en artikkel så bør en lytte til det hun sier. Utfra det hun sa så tolker jeg det slik at bokmålsutgaven nå er korrekt, og det er ingen grunn for meg å involvere meg i denne. Engelsk er liten og har kun noen få av opplysningene fra bokmål. Nynorsk har stoff som er ukjent for meg, og finsk kan jeg ikke. Det som er viktig er at noen tar tak i denne artikkelen på lik linje med andre markante skikkelser i norsk samfunnsliv, ikke at jeg skriver denne artikkelen eller andre om lignende mennesker. — Jeblad 7. jul 2007 kl. 19:48 (CEST)

Og all hjelp til bedre, mer korrekte artikler må sjølsagt mottas med takk. Sånn er det. --Ekko 7. jul 2007 kl. 20:41 (CEST)

Ny type navigasjonsmal for kommuner

Etter en diskusjon hvor Jeblad tok opp tanken om å bruke en annen type navigasjonsmal på kommuner enn den vi har pleid å bruke har tannhjulene surret litt i hodet. Tanken bak var at malen ikke bare skal duplisere en kategori, slik f.eks. {{Akershus}} gjør. En slik mal er kjekk for direkte navigasjon, men den gir lite informasjon. Etter mønster av maler som brukes for engelske distrikter på enwiki har jeg derfor opprettet {{Vestby}}, som gir mer oversikt over hva som hører kommunen til, samtidig som den fyller fylkesmalens funksjon. Innspill ønskes, og forhåpentligvis får vi utviklet en type maler som kan tas i bruk på flere kommuner etterhvert. Cnyborg 29. jun 2007 kl. 20:05 (CEST)

I fortsettelsen av dette, er det en ide å be om å få lagt inn dynamiske lister? Da kan en slik malboks vedlikeholdes automatisk. Kirker i en kommune vil dukke opp etter hvert som det skrives om dem, innsjøer kan dukke opp etter som det skrives om stadig mindre vann osv. — Jeblad 29. jun 2007 kl. 20:09 (CEST)

Alt som kan gjøre vedlikehold av dette stadig voksende monsteret lettere virker bra. Er det noen potensielle negative konsekvenser ved å få inn dynamiske lister? Cnyborg 29. jun 2007 kl. 20:12 (CEST)

Ulempen er at det er lett å sette opp definisjoner for dynamiske lister som er svært tunge å bergne. I tillegg er noen av uttrykkene litt vanskelige å få til å gi forventet resultat. Til sammen gjør dette at noen bør passe på å se over alle maler hvor slike brukes. — Jeblad 30. jun 2007 kl. 11:45 (CEST)

Min umiddelbare reaksjon er at slike maler kan bli ekstremt lange. Hva skal f.eks. inn i en slik Oslo-mal? For Vestby går det kanskje greit, men for mange store kommuner vil malen bli på kanskje en hel side for å bli noenlunde meningsfull. Jeg føler at alt som hører til kommuner heller bør ligge i en kategori, og det viktigste omtales i brødteksten i artikkelen. Fylkesmalene er et velprøvd system som ikke tar så alt for mye plass, og hensikten er først og fremst å lette navigering. Kph 30. jun 2007 kl. 11:50 (CEST)

Hvis du kikker på Brukerdiskusjon:Jeblad#Ny_maltype_for_kommuner er det der beskrevet en løsning som kan fikse dette, skjuling av deler av en mal. Det er ikke laget noe slikt enda, men funksjonen skulle være fullt mulig å få til. For de største kommunene kan det også være aktuelt å gjøre ting på en litt annen måte: På enwiki er det ikke noen slik mal for London, men for de enkelte bydelene. Slik kan man gjøre det for f.eks. Oslo, Bergen og Trondheim også; detaljene legges på bydelsmaler, som da vil få omtrent samme omfang som kommuner av gjennomsnittlig størrelse. Cnyborg 30. jun 2007 kl. 15:26 (CEST)

Det jeg tror er en grei løsning på sikt er å lage maler som dynamisk lar listene gro i omfang. For da å unngå at de tar alt for mye plass så skjules de delene av listene som ikke er nødvendig å vise hele tiden. Dette er litt som i kirkeboksen men med et viktig unntak. Der hele kirkeboksen ble skjult viser en i en slik mal alle nivåer ned til det siste. Dermed har brukeren tilstrekkelig med «visuell hukommelse» inntakt til å gjenkjenne hvordan han skal navigere. Malen vil ikke skjule alt, den vil vise ned til «tettsteder», «kirker», «severdigheter» og «skoler». Først på dette nivået kan enkeltlister åpnes. Dette kan sammenlignes med å åpne underkategorier ved å klikke på + -merket på kategorisider. Se for eksempel Kategori:Østfold. — Jeblad 30. jun 2007 kl. 15:46 (CEST)

Et problem med dynamiske lister er at det bare kan dekke det som finnes. De eksisterende malene dekker også steder hvor det er behov for flere sider. Med mindre vi skal lage «fuglestubber» av alle de ønskede artiklene vil emner som skoler i Oslo en periode dekke noen av dem, men på en måte som ser ut til at det er full dekning. Dynamiske lister har helt klart en anvendelse, men jeg tror ikke dette er den beste. Haros 30. jun 2007 kl. 21:09 (CEST)

Det er nok ikke noe stort problem å blande dynamiske og statiske lister. Uten å ha testet så vil jeg tro at det er uproblematisk å teste på eksistensen av spesifikke lister og maler. I noen tilfeller vil også listene bli endelige og da blir det uaktuelt å bruke dynamiske lister. «Fjelltopper over 2000 meter i Norge» er en endelig liste, mens «Norges høyeste fjelltopper» er en dynamisk liste gitt av den laveste toppen som inkluderes til enhver tid. På samme måte er «kirker» en endelig liste mens «tettsteder» en funksjon av tettsteddefinisjonen som brukes til enhver tid. — Jeblad 30. jun 2007 kl. 21:20 (CEST)

Jeg er fremdeles ikke helt sikker på om hvorfor oversikter over kirker og skoler og slikt skal være i en mal nederst i artikkelen, istedenfor, evt. i tillegg til, å omtales i selve artikkelen. Det forekommer meg bedre å begrense mengden av informasjon som legges i malene, og ha den type ting andre og mer velegnede steder. Det blir jo også helt skjønnsmessig hva som skal puttes inn i malen. Fylkesmalene er en del av et større system, der nivået over er malen for Norges fylker, og over der igjen land i Europa. Et nivå lavere er maler for bydeler. Det ville ikke passe å putte inn informasjon om av den typen som blir foreslått for kommuner i malene for f.eks. fylker eller land – jeg synes at malene for de geografiske enhetene i hvert fylke er viktige å beholde som navigasjonsmaler i alle fall. Kph 2. jul 2007 kl. 00:10 (CEST)

Dette er litt på siden, men omhandler maler. På engelske maler har man en veldig fin funksjonalitet, se {{Tnavbar-header}}, der disse lenkene inn i malen fremkommer: «v • d • e» (mal, diskusjon, rediger). Kan vi ikke forsøke å innarbeide denne funksjonaliteten i alle norske navigasjonsmaler der dette er passende (forenkler vedlikehold av malene)? Et eksempel på bruk her: {{American Pie}}. Ellers liker jeg ekstremt godt denne metamalen {{Navbox_generic}} (som jeg ikke har oversatt siden den brukes av kun mal-lagere). Er det en idé å bruke slike metamaler for å lage slike navigasjonsbokser? Et eksempel på bruk av sistnevnte {{PMOYs}}. (Postet på Jeblads side, men tenkte at dette er interessant for Tinget). nsaa 2. jul 2007 kl. 00:30 (CEST)

{{Vestby test}} er opprettet for å teste vis/skjul av kun deler av malen. Dette er gjort uten å endre i underliggende koder i Mediawiki:Monobook.js og er derfor ikke helt optimal. ZorroIII 2. jul 2007 kl. 22:19 (CEST)

Vet ikke hvor langt du har kommet med testingen, men i Opera 9.10 var resultatet så langt at kirkeseksjonen kunne skjules mens de andre var faste, og at margene ikke lenger var rette når alle elementer ble vist. Cnyborg 2. jul 2007 kl. 23:46 (CEST)

Forøvrig har Sosekopp laget en annen mal hvor skjuling av elementer fungerer, om enn ikke fullt så elegant som målet er. I {{Cheshire}} er malen laget som en sammensetning av to skjulbare maler, og det skulle ikke være noe problem å legge til flere. Da kan man velge hvor mye som skal være åpent som default. Det skulle vel også da være mulig å lage en NavStart2, som gir en mindre påtrengende førstelinje men som allikevel er skjulbar, og som kan brukes i slike kombinasjonsmaler. Cnyborg 8. jul 2007 kl. 14:15 (CEST)

Antall bilder

Jeg lurer på en ting: Denne wikipediaen har 878 bilder, den danske har 2076 og den svenske har 1492. Hvorfor har vi færre bilder enn de? Kjetil (D : B) 8. jul 2007 kl. 14:58 (CEST)

* dem. Det er fordi vi legger alle bildene våre på commons:. Jon Harald Søby 8. jul 2007 kl. 15:09 (CEST)

Ahhh. Det var det jeg trodde, men var ikke sikker. Det er jo det beste å legge bilder på commons. Kjetil (D : B) 8. jul 2007 kl. 15:11 (CEST)

Om du har et spørsmål må du gjerne spørre direkte til en av brukerne, du får svar og ofte har spørsmålet vært oppe før så det er greit å holde det unna Tinget. mvh - Ulf Larsen 8. jul 2007 kl. 15:29 (CEST)

Okei, da gjør jeg det neste gang. Kjetil (D : B) 8. jul 2007 kl. 16:06 (CEST)

Wikipedia som nyhetskilde

I The New York Times Magazine er det en artikkel som selv om den er lang er vel verd å lese, All the News That’s Fit to Print Out. Artikkelen er også referert i Dagens Medier, Wikipedia stadig viktigere som nyhetskilde. Kanskje bør vi gjøre noe for å sette fokus på de artiklene vi har som beskriver forhold i nyhetsbildet? — Jeblad 5. jul 2007 kl. 18:01 (CEST)

Dette er jo helt klart et prioriteringsspørsmål som vi kan ta stilling til. Personlig tror jeg at vi, alle sammen, burde skrive om det vi har lyst til. Jeg er overbevist om at når vi skriver om det vi har mest lyst til så skriver vi de beste artiklene. -- Atluxity 5. jul 2007 kl. 23:03 (CEST)

Vi er også en "reklamekilde", i lørdagens VG var det en annonse fra Telenor hvor det var bildet av en seilbåt hvor det sto (ca.) Nå kan du surfe på internett fra telefonen med en lenk til Mytteriet på Bounty sentralt i bildet (som faktisk er en redirect!). Mvh Røed (d · en) 9. jul 2007 kl. 18:34 (CEST)

Dagbladet bruker Wikipedia mye. Kjetil (D : B) 9. jul 2007 kl. 18:38 (CEST)

Prolog i Tour de France 2007

En anonym bruker har lagt inn en selvlaget infoboks med de ti beste i runden. Hva skal gjøres med dette? Jeg synes selv at de ti beste syklistene blir for mye. Mvh. J. T. Salte (diskusjon · bidrag · @) 7. jul 2007 kl. 23:56 (CEST).

Jeg forsøker å ikke ha for bestemte meninger om sport. Fargene derimot, men tanke på diskusjonen lengre opp, var dog heftige. Ellers gikk min tanke mot at noen skriver tekst og andre liker å lage tabeller, men det var kanskje på siden... --Finn Bjørklid 8. jul 2007 kl. 00:46 (CEST)

Fargene er nødvendige mht fargene på trøyene. En annen ting er at det kommer til å bli strevsomt og unødvendig å legge inn alle de 10 første inn i mål. Vi bør holde oss til fem! Mvh. J. T. Salte (diskusjon · bidrag · @) 8. jul 2007 kl. 01:26 (CEST).

Jeg synes også det burde være fem, og jeg er helt enig med Finn når det gjelder fargene, men de må jo være der pga. trøyene. Kjetil (D : B) 8. jul 2007 kl. 10:32 (CEST)

Både tysk og fransk har jo topp 10. Det er ikke så vanskelig å kopiere og lime inn en tabell, også kun justere noe. Mvh Snoddy 8. jul 2007 kl. 10:47 (CEST)

Det finnes jo en infoboks/mal for dette, ({{Tour}}), som burde brukes i steden for den selvlagde infoboksen. Tour mangler riktignok litt informasjon om lagkonkurransen og tidene, men det er vel noe som burde kunne fikse dette (jeg prøvde å gjøre det i går, men fikk det ikke helt til med de if-setningene). Vil man ha med flere resultater kan de listes opp i selve artikkelen. I prologen fra 2006 er alle resultatene tatt med i artikkelen, men kun de fem første vises i infoboksen. Dette synes jeg er en grei måte å løse det på. Margrsto 8. jul 2007 kl. 13:12 (CEST)

Infoboksen bør bli brukt i stedet for å lage egen. Den som ble satt inn i går ble ikke justert riktig til høyre. Mvh. J. T. Salte (diskusjon · bidrag · @) 8. jul 2007 kl. 13:46 (CEST).

Hvorfor er ti for mye? Det er god plass her. Det er plass til en komplett liste faktisk - 189 stk. Profoss 8. jul 2007 kl. 21:36 (CEST)

Må beklage dersom noen har misforstått meg. Jeg mener at mest mulig informasjon bør være tilgjengelig, om så var hele resultatlisten, men i infoboksen bør vi begrense oss til 5. Under overskriften "resultatliste" bør det komme flest mulige resultater, alt etter om noen gidder å legge ut 189 navn og tider. Mvh. J. T. Salte (diskusjon · bidrag · @) 9. jul 2007 kl. 15:59 (CEST).

Bli med i arbeidsgruppe for Creative Commons Norge!

Fant denne i innboksen, er kanskje interessant for flere. ZorroIII 9. jul 2007 kl. 00:15 (CEST)

Creative Commons Norge trenger flere deltagere i sin referansegruppe.

Som deltager i referansegruppen vil du bli holdt løpende informert om arbeidet som pågår med å tilpasse Creative Commons-lisensene til norsk språk, lovgivning og kultur, og du vil bli invitert til å komme med innspill når det foreligger nye utkast.

For å melde deg på referansegruppen kan du registrere deg her: http://mailman.kunnskapsallmenning.no/mailman/listinfo/cc-no-referansegruppe

Evt. send meg epost dersom det er noe du lurer på.

Spre gjerne denne eposten videre til andre som du tror kan være interessert.

Besøk oss på: http://www.creativecommons.no/

På vegne av Creative Commons Norge, gisle hannemyr [ gisle{at}hannemyr.no - http://folk.uio.no/gisle/ ]

Det er vel typisk en organisasjon som Wikimedia Norge bør engasjere seg i på vegne av oss alle, syns jeg. Ulf Larsen 9. jul 2007 kl. 07:13 (CEST)

Lommejuss omkring digitale medier

Gisle Hannemyr har en side på nettet som alle involvert i digital innholdsproduksjon bør lese. Denne har tittelen Lommejuss omkring digitale medier og omtaler en del stadig tilbakevendende diskusjoner her inne, slik som dyplenking/tilgjengeliggjøring, faksimile og hva opphavsretten faktisk dekker. Særdeles interessant er det at han mener lisensen som settes på et verk er knyttet til en utgave og ikke hele verket. Dette griper direkte inn i diskusjoner på Commons, hvor det er diskutert om en utgave av et bilde er lisensiert eller om selve billedverket er lisensiert. Hans meninger om hvorvidt dyplenking er tilgjengeliggjøring er også særlig aktuelle. I en parallell diskusjon har han også presisert at i norsk opphavsrettlovgiving heter det «navngivelse», ikke kreditering, og at retten til å bli navngitt ikke kan velges bort fra lisensen, og videre at det samme prinsipp også er nedfelt i norsk lov. Dermed er vi vel tilbake til diskusjonen om å navngi opphavspersonen til verk, og hvorvidt vi må være mer påpasselig med dette, uavhengig av hva lisens de har valgt på Commons. — Jeblad 9. jul 2007 kl. 19:09 (CEST)

Invitasjon

Wikibooks

Jeg vil, på vegne av den lille gjengen på Wikibooks, invitere de som føler de har noe å bidra med, til å registrere seg på Books for å hjelpe den lille wikien, som for øyeblikket kun har 191 oppslag. Vi er allerede noen fra Wikipedia; Kurtber fra nynorsk, Eirik både herfra og fra nynorsk, Silje og jeg. Allerede går bøkene mye i programmeringsspråk (noen artikler trenger språkvask) og oppskrifter (vi kan fortsatt få nye), og det hadde også vært greit å få på plass noen maler, i hvertfall Babel-malene. I tillegg er det en del bilder uten lisensoppgivelse (fordi malene ikke er lagd), men som burde gå til Commons. Så selv om det ikke er mange bøker der, er det ikke lite å gjøre! Jeg vil derfor ønske alle som vil, og mener de har noe å bidra med, velkommen til Wikibooks! — H92 (d/t · b/c · @) 7. jul 2007 kl. 00:33 (CEST)

Takker for invitasjonen, og interessen er der absolutt. Men, jeg synes det er nødvendig å prioritere - og det er så mye ugjort på nowiki at jeg inntil videre bruker tiden her. Mvh - Ulf Larsen 10. jul 2007 kl. 11:14 (CEST)

Slettekandidat? Bydefinisjoner, tettsteddefinisjoner, mm

Liste over Norges største byer er en liste som etter manges mening er helt misvisende. Les sidens tilhørende diskusjonsside. Artikkelen Tettsted og liste over Norges største tettsteder. Sistnevnte er dagens korrekte liste over Norges største byer (eller sammenhengende urbane områder), i følge offisiell statistikk fra SSB.

Min konklusjon: Innholdet i Liste over Norges største byer bør fjernes helt, eller lages som en pekeside mot den korrekte lista som er liste over Norges største tettsteder.

Den nye lista kan gjerne hete liste over Norges største byer og tettsteder, det vil være i overensstemmelse med SSBs eget navn på tettstedsstatistikken. krg 7. jul 2007 kl. 23:10 (CEST)

SSB bruker to definisjoner, en for tettsted og en for bymessig bebyggelse. — Jeblad 7. jul 2007 kl. 23:13 (CEST)

Hvilken betydning mener du det har for nevnte listes legitimitet? krg 7. jul 2007 kl. 23:42 (CEST)

SSBs tettstedsdefinisjon kan være interessant i enkelte sammenhenger, i andre ikke. Kommunegrensene og innbyggertallene er f.eks det eneste interessante i høst når det er kommunevalg. All statistikk og data baseres da på kommuner/fylker. For folk flest er SSBs tettstedsdefinisjon fjern. For byplanleggere og regionforskere er kanskje tettstedsbegrepet og utviklingen på dette nivået interessant. Mange av de tettstedsdata som er lagt inn har ført til forvirring og diskusjoner her på Wikipedia. Fremdeles er kommunenivået det vi primært bør forholde oss til. Tettstedsdefinisjonen er krevende og uetablert i dagligtale og fører bare til forvirring i generell informasjon og kommunikasjon. Liste over Norges største byer bør forbli som den er (tilpasset de til enhver tid gjeldende kommunegrenser/folketall) og er ingen slettekandidat. Jeg tror ikke det er mange som bruker Wikipedia som opplever den som misvisende. 91 8. jul 2007 kl. 00:20 (CEST)

Kommuner i Norge, rangert etter folketall. Det er interessant, men en annen debatt og en annen liste. krg 8. jul 2007 kl. 00:31 (CEST)

"Bosatt i tettstedet innenfor egen kommune" er en misvisende og original definisjon på by, denne bør slettes eller backes opp med fakta og referanser. Btd 8. jul 2007 kl. 01:25 (CEST)

Uavhengig av om listene bør være eller ikke vil jeg si at de bør flyttes til hhv. Liste over Norges tettsteder etter størrelse og Liste over Norges byer etter størrelse. Jon Harald Søby 8. jul 2007 kl. 01:51 (CEST)

Det denne diskusjonen går på er hvordan statistikk for byers størrelse skal gjøres gyldige for norsk w.

Søbys forslag setter andre krav til innholdet som ingen vil være med på å oppfylle uten automatikk, dessuten er det meste av innholdet meningsløst: En liste over alle norske tettsteder rangert etter størrrelse er uten mening, og det samme gjelder byer.

Om norsk w. ha faglig kvalitet på sine lister må tankegodset som ligger til grunn for Liste over Norges største byer droppes. "Bosatt i tettstedet innenfor egen kommune" er et helt feilaktig faktagrunnlag for å definere en bys størrelse. krg 8. jul 2007 kl. 09:42 (CEST)

Man må uansett først få en meningsfylt og omforent definisjon på by. Når Bærum og Asker blir ført opp som egne byer er lista i hvert fall meningsløs for meg. --Ekko 8. jul 2007 kl. 19:20 (CEST)

Det bør være akseptabelt for de fleste at norsk W bruker SSBs definisjon på en by, er du ikke enig i det?krg 8. jul 2007 kl. 21:01 (CEST)

Det er et par definisjoner vi kan bruke. Det ene er SSBs digitale tettsteddefinisjon. [2][3][4] Denne er viktig fordi e tettsted er en dynamisk affære som både vokser og minker over tid. Tettstad: Ei samling hus der det bur minst 200 menneske og avstanden mellom bygningane normalt ikkje er meir enn 50 meter. Tettstadsgrensene er difor dynamiske og kan verte endra på grunn av utbyggingar og befolkningsendringar. Dernest har en bymessig bebyggelse eller sentrum. Sentrum:Eit sentrum er eit område der ein finn meir enn tre ulike hovudnæringsgrupper med sentrumsfunksjonar. I tillegg til detaljvarehandel, må offentleg administrasjon eller helse og sosiale tenester vere til stades. Avstanden mellom bedriftene skal ikkje vere meir enn 50 meter. Det er også aktuelt å bruke et mer diffust begrep grend der hus ligger tettere enn SSBs definisjon av et tettsted, og hvor bebyggelsen historisk omtales som ett enkelt sted. Grend: Gruppering av gardar er brukt i en høringsuttalelse. [5] En noe videre definisjon er brukt i en rapport i Lunner kommune [6] 3.1 Definisjon av begrepet "grend": Ei grend er det vi i dag kaller et nærmiljø. Det er helt uavhengig av antall boliger, befolkningstall og tjenestetilbud. Ei grend eksisterer uavhengig av aktivitetsnivå. For noen kan grenda være der du sover, det sosiale nettverket er der du jobber og der du har fritidsaktivitetene dine. For andre er grenda det sosiale nettverk, det er der du bor, får hjelp til ungepass og har din fritid. Dernest har en ei bygd som er et langt videre begrep som kan oppfattes som store områder som tilfredsstiller visse kriterier, har sosiokulturelle likhetstrekk, politisk-økonomiske eller er en sosial og kulturell konstruksjon (puh). En gjennomgang av dette finnes i Ruralitet og urbanitet - bygd og by av Hans Kjetil Lysgård og Nina Gunnerud Berg. [7] For å gjøre noe svært tørt og langdrygt enkelt og greit, en by er et område med sentrumsbebyggelse og omrisset gis av definisjonen til SSB. Et tettsted følger de tilsvarende tettstedsområdene definert av SSB. En grend er tettsteder under tettstedskravet til SSB. Bygder er for komplekst å trekke absolutte grenser mellom. Tall for bymessig bebyggelse holdes adskildt fra påstand om tall innenfor kommuner. Tettsteder og bystøk har en tendens til å overse kommunegrenser. — Jeblad 9. jul 2007 kl. 00:25 (CEST)

Det er fremdeles ingenting som tilsier at de som bor innenfor tettstedgrensen i en kommune er borgere av byen mens de som bor utenfor ikke er det. By er også historisk en administrativ enhet og de som bor innenfor kommunen kan sies å bo i byen. Poenget er at definisjonen i artikkelen (listen) er original og omdiskutert. Vi klarer oss med lister over tettsteder og kommuner, skal vi lage bygrenser må vi først bli enige om definisjoner og finne publisert informasjon vi kan ta utgangspunkt i. Btd 9. jul 2007 kl. 00:44 (CEST)

Se blant annet Avgrensing av sentrumssoner 2002, – Flere bor i sentrum. [8] — Jeblad 9. jul 2007 kl. 00:56 (CEST)

Vi må ikke glemme byplanhistorien. Enhver by har sin historie og jeg er redd at denne er i ferd med å bli borte når en bare bruker statistikk til å definere. Et utmerket sted å begynne skriving om byer er Erik Lorangs bøker om historiske byer. For meg er det problematisk når dette ikke blir tatt hensyn til. --Nina 9. jul 2007 kl. 01:10 (CEST)

Litt morsomt å sammenligne SSBs sentrumsdefinisjon med eldre kart, deres kart [9] har bare med deler av Gamle Oslo. Joda, jeg er helt enig at vi bør ta med hele byplanhistorien, men innledningsvis ble problemene med manglende samsvar mellom Liste over Norges største byer og liste over Norges største tettsteder påpekt og det er her jeg mener vi bør ha en litt mer firkanta tilnærming. — Jeblad 9. jul 2007 kl. 01:27 (CEST)

Jeblad mener vel ikke at vi skal lage en utredning om hvordan norske lokalsamfunn skal klassifiseres i ulike kategorier: Byer, tettsteder, bygder og grender? Dette har med all erbødighet ingen ting med saken å gjøre!

I den grad norsk W skal presentere seriøs statistikk for norske bysamfunn har vi SSBs innsamlede data for tettsteder og kommuner å bygge på. Det som nå er oppgaven er å lage en liste over Norges største byer eller bysamfunn. Det er to framlagte forslag, to lister som alle kan nå med et museklikk eller to. En øvingsoppgave for debattantene er å diskutere hva som virkelig er byen Tønsberg, eller byen Brevik. Jeg har bedt om å få w brukeres mening om disse to svært ulike listene. Eventuelle andre løsninger er velkomne, men de må være operative, realiserbare. Dvs. at tabellene må kunne oppdateres med nye tall fra SSB hvert år. De bør også følge en internasjonal standard for hvordan byer sammenliknes. W kan ikke innsamle data selv, W kan heller ikke utarbeide metoder til bydefinisjoner og byavgrensinger. krg 9. jul 2007 kl. 01:22 (CEST)

Hvis du tar en titt på lenkene så vil du finne at flere av dem peker til SSBs definisjoner. — Jeblad 9. jul 2007 kl. 01:27 (CEST)

SSB kan ikke lage en definisjon som dekker alle byer tilfredstillende, når man skal trekke opp bygrenser må man vurdere hver by individuelt, og det er som Nina sier et historisk aspekt som også må tas hensyn til. Det er en grunn til at SSB er forsikitig med bybegrepet, det burde vi også være. Btd 9. jul 2007 kl. 01:31 (CEST)

Det er tydeligvis behov for minst to lister. Den ene dekker landets største tettsteder, den andre de største by(kommun)ene. By, bykommune og kommune er begreper som er og har vært så sentrale i norsk forvaltning og politikk at innbyggertallet i bykommuner er en interessant størrelse. W har artikler som følger denne administrative inndelingen fra den ble vedtatt etablert i 1837 og frem til i dag. Diskusjonene og kontroversene (de politiske) om andre inndelinger og annen organisering (regioner/fylker osv.) vil dukke opp med jevne mellomrom og dette vil være viktige data i lang tid fremover.

Tilsvarende vil innbyggertallet i Oslo by (fylke) være interessant selv om tettstedet Oslo også omfatter deler av Akershus (og Stor-Oslo er noe helt annet). Innbyggertallet for Akershus fylke isolert sett, blir ikke uinteressant av den grunn.

Det påstås i artikkelen om Norges største byer at kommunegrensene «er tilfeldig trukket i landskapet». Dette er ikke helt korrekt. Formannskapsdistriktene ble etablert med utgangspunkt i datidens kirkelige organisering. Begge er senere endret og tilpasset utviklingen (i noen grad). Uansett er disse mer eller mindre tilfeldige strekene på kartet noe vi må forholde oss til. 91 9. jul 2007 kl. 01:28 (CEST)

Har selv inntrykk av at kommunegrenser følger naturlige landskapslinjer som elver, etc. Btd 9. jul 2007 kl. 01:33 (CEST)

Du har nok rett i det; kommunegrenser følger veldig ofte sognegrenser, og de går i stor grad tilbake til middelalderen (Den norske kirkes sognegrenser er i hovedsak den samme som grensene før reformasjonen, bortsett fra sammenslåinger og oppdelinger) da nettopp elver, fjell og andre naturlige grenser lå til grunn. Cnyborg 9. jul 2007 kl. 03:18 (CEST)

På en eller annen måte må vi få inn opplysninger om det som var byer før det nye lovverket kom. vi må ha en liste over det som var byer inntil da, og det bør ikke bare være statistikk. Problemet nå er at det ser ut som om en skal avskaffe bybegrepet når det gjelder Norge og erstatte det med tettstedbegrepet. Det er mulig at det kan være riktig statistisk, men en by er jo så mye mer en statistikk. Her ligger et historisk moment i dette stoffet og det vil være uriktig å ikke ta hensyns til det. --Nina 9. jul 2007 kl. 01:31 (CEST)

Nina har helt rett, byen er myer mer enn statistikk. Den som vil og kan bør skrive om de historiske byene og lenke dem til lister over byer, eller omvendt. Jeg gjør det stadig, og gode artikler om norske kommuner er stadig mangelvare her hos oss. Lister er ikke formatet til å utfolde skrivelysten. Liste over norske byer regnet etter grunnleggelse er en liste over norske byer etter alder. Her har man jo en interessant tilfelle med ladestedene Bragernes og Strømsø som ble til byen Drammen. Men dette har ikke noe med den aktuelle problemstillingen å gjøre. Problemstillingen er at SSB har avskaffet bybegepet og innført begrepet tettsted som sitt statistiske bybegrep. De gjorde det for nesten 50 år siden, men de kaller sine tabeller for ...byer og tettsteder . SSB kunne valgt det danske byområde, jeg tror det hadde vært enklere, rent persepsjonsmessig. Bykommune er likeledes et avskaffet begrep, alle kommuner har samme status, de er kommuner. I dag er det nærmest en tilfelldighet om en kommune kaller seg eller sitt tettsted for by. Se siste del av lista overfor.

Det er vel ingen uenighet om at norsk w. må ha en liste over de største norske byer, og at dette må være en liste som er faglig holdbar. Er noen uenig i dette synspunktet?

Et tettsted er et geografisk sammenhengende tettbygd område. De største tettstedene har navn etter våre gamle byer, og disse gamle byene er sentrum i tettstedet. Tettstedene er dynamiske - de endrer seg med bebyggelsen som utvider seg, og de vokser sammen. Det siste er noe av problematikken med tettsteder og byer, mange har problemer med å akseptere at den gamle byen har blitt en del av et større tettsted. Tettstedene Son, Lillestrøm og Sandvika eksisterer ikke. At Bærum kommune har vedtatt at Sandvika skal hete by forvirrer det hele.

Kommunegrensene er selvfølgelig ikke trukket helt tilfeldig på kartet. Kommunenorge er revidert mange ganger siden 1837, det står en del om det i artikkelen kommunesammenslåing. Men i forhold til de dynamiske tettstedsgrensene er kommunegrensene en smule tilfeldige, og de er statiske. I Tønsbergs tilfelle er det ekstremt fordi kommunegrensen går nesten tvers gjennom tettstedet. I Oslos tilfelle går tettstedet langt ut over kommunen Oslo. Son er nylig blitt en del av tettstedet Moss, her er fylkesgrensa krysset! krg 9. jul 2007 kl. 10:25 (CEST)

Det er vel ingen uenighet om at norsk w. må ha en liste over de største norske byer, og at dette må være en liste som er faglig holdbar. Er noen uenig i dette synspunktet? Ja. Ettersom 1) Det er vanskelig å finne en enkel definisjon på by, 2) faglig holdbar, hvilket fag? Økonomi, geografi, statistikk, historie eller andre? Definisjonen på by vil variere etter hvilket fagmiljø du henvender deg til. 3) Når du får en liste som nå, med «byen» Asker, er det åpenbart absurd (Mange i Asker kommune bor i tettstedet Oslo, Asker kommune har ikke noe ønske om å hete by, i lista er åpenbart hele kommunens befolkning tatt med, også de som bor uttafor tettbebyggelsen). --Ekko 9. jul 2007 kl. 21:41 (CEST)

Jeg tror vi bør gå for liste over tettsteder og kommuner, bybegrepet er for subjektivt og vanskelig til å brukes i denne type statistikk. Btd 9. jul 2007 kl. 22:15 (CEST)

Signerer Bruker:Btd sitt innlegg jeg også. Flums 9. jul 2007 kl. 22:16 (CEST)

Listen over kommuner etter folketall eksisterer allerede. Liste over norske kommuner etter befolkning. krg 9. jul 2007 kl. 23:53 (CEST)

Det er jeg klar over, jeg mener altså at vi bør klare oss med disse og slette bylista, enten permanent eller til vi kan finne en løsning for byavgrensing. Btd 10. jul 2007 kl. 14:28 (CEST)

Løsningen er til slutt at vi alle må lære oss at byens folketall = tettstedets folketall, det er den eneste holdbare måten å måle befolkning i byområder. Metoden er internasjonal. Tall for befolkning i en by skal være tall for kommune eller tettsted, og det skal oppgies. Jeg kan ikke se at det har kommet et eneste argument for å beholde den tabellen jeg inledningsvis foreslo å slette. Om noen har vektige argumenter for å beholde tabellen i den form den har, med tettstededel innenfor kommunegrensen, må de melde seg nå. krg 10. jul 2007 kl. 15:39 (CEST)

Sletting av bilder på Commons - igjen

Nå har det skjedd, igjen... Rask sletting av et bilde på Commons, denne gang fra slaget om Moskva og bildet lå i slagboksen, så det var meget synlig. Commons synes å være som kommunismen - en god ide, men et helvete i praksis. Fortsetter de slik antar jeg det vil gripe om seg med opplasting til de enkelte wikiene og Commons kan sitte der med de fine bildene sine.

Jeg vet ikke hva som skal til for å få dette til å fungere, men slik det er nå så er det bare å vente på neste gang en ny grønnskolling ivrig hiver seg igang med å slette. Det hele virker også noe vilkårlig, hva er forskjellen på det bildet som ble slettet og de andre som fortsatt brukes i artikkelen? Ikke spør meg, jeg har bare vært med på dette i tre år... Ulf Larsen 10. jul 2007 kl. 14:50 (CEST)

Muligens bør vi hevde at dette er vandalisme og at personen bør utestenges. Eventuelt at h*n mister sine admin rettigheter der. --Harry Wad (HTM) 10. jul 2007 kl. 16:06 (CEST)

Angående kommunisme, det mangler et båthus her på Sjøhus. Rødt er det iallfall. --Finn Bjørklid 10. jul 2007 kl. 16:17 (CEST)

Det var ikke noen rask sletting; bildet ble merket for sletting 22. juni fordi det ikke var noen kildeangivelse, og slettet 10. juli, hvilket vil si at det ble stående atten dager uten at noe skjedde; og det var etter at det hadde gått nesten to år uten at noen så det. Det var ikke noen kildeangivelse da det ble tatt i bruk her heller; velger man å bruke slike bilder tar man også risikoen for at de blir slettet. Ta litt ansvar selv fremfor å bare klage på administratorer på Commons som utfører de oppgaver de er satt til å gjøre. Når det gjelder de andre bildene hadde alle unntatt ett kildeangivelse, og det er forskjellen. Det som manglet kildeangivelse er nå merket og kan slettes etter syv dager hvis ingen finner kilden til det. Cnyborg 10. jul 2007 kl. 16:23 (CEST)

Det var merkelig - jeg har brukt GNU på alle mine bilder, etter at jeg forsto litt hva som foregikk - og ikke fått noen slettemerknad på noe sted jeg kunne finne den. Litt paranoid: Må vi merke alle bilder med navn, hjemmeadresse og lønnskonto/personnummer for at de skal få lov å ligge? Jeg har ikke behov for så mye credits på slike bilder.--Bjørn som tegner 10. jul 2007 kl. 16:53 (CEST)

Det er høyst usikkert hvem som har eierskap på bilder tatt av innrullerte fotografer i de tyske styrkene. Bakgrunnen er om dette er materiell som inngår i det som kan oppfattes som krigsbytte eller om det har noen form for særstatus i dette materiellet. Jeg tror det kunne være lurt å få avklart eierskapet til bilder tatt av tyske innrullerte propagandafotografer før en eventuelt går videre i diskusjonen. Så langt virker det som om bilder av disse krigsfotografene blir behandlet som ordinære bilder tatt av sivile fotografer av tyske administratorer på Commons. Muligens kan Forsvarsmuseet vite mer om rettspraksis på området. — Jeblad 10. jul 2007 kl. 17:07 (CEST)

Hvis du mener at et bilde har blitt feilaktig slettet, kan du ta det opp enten med administratorer du kjenner eller på Commons:Undeletion requests/Current requests. Følgende informasjon var registrert på bildet som ble slettet:

;Description
:The Battle of Moscow
;Source
:[[#Upload history at other projects|see below]]
;License
:{{PD-Russia}}
== Oversikt over "halv-" og ukategoriserte artikler ==

Hvordan kan jeg få en opplisting av hvordan artiklene i en kategori er kategorisert? [http://tools.wikimedia.de/~daniel/WikiSense/CategoryIntersect.php?wikilang=no&wikifam=.wikipedia.org&basecat=Tyskland&basedeep=6&mode=rc&hours=30&go=Scan&userlang=en CatScan] kan bare bidra til å få oversikt over hvordan artiklene i kategori X er kategorisert i kategori Y. Den viser ikke artiklene som ikke er kategorisert i kategori Y. Eksempel: Er alle ''Fødsler i 1954'' kategorisert etter ''beskjeftigelse''/''nasjonalitet''? Det ville også vært greit å vite hvordan artiklene som ligger i midlertidige kategorier (stubber, opprydning osv.) er kategorisert siden [[Spesial:Ukategoriserte_sider]] ikke får med seg disse --[[Bruker:SaraS|SaraS]] 7. jul 2007 kl. 10:20 (CEST) 

Når jeg følger SaraSs lenke kommer jeg til en liste med 14 oppslagsord. Når jeg klikker for å se de neste 20 50 250 får jeg ingen respons. Hva er galt? [[Bruker:Krg|krg]] 11. jul 2007 kl. 21:49 (CEST)
:Det er ikke lenker siden listen bare har 14 punkter. [[Bruker:Btd|Btd]] 11. jul 2007 kl. 21:57 (CEST)
== Upload history at other projects ==
* [[:en:|WP:EN]] — [[:en:Image:MoscowBattle.gif|MoscowBattle.gif]] [SOURCE]
** 22:15, 24 November 2004 . . [[:en:User:SecretAgentMan00|SecretAgentMan00]] (24654 bytes) ''(The Battle of Moscow {{PD-Russia}})''

--Kjetil r 10. jul 2007 kl. 17:00 (CEST)

SORRY! jeg mente det bildet Finn Bjørklid savnet fra sjøhus, som jeg mener jeg selv satte inn.(Noen kan ha byttet bilde for alt jeg vet).--Bjørn som tegner 10. jul 2007 kl. 17:06 (CEST)

Jeg har foreslått tidligere at Wikipedia:CommonsTicker ikke bare varsler på sider der bilder brukes, men også på sidene til de som satte inn bildene i artikkelen og hos de som lastet opp bildet. Da hadde sjansen vært svært mye større for at noen av de aktuelle brukerne faktisk oppdaget hva som var i ferd med å skje, istedenfor slik som nå at noen tilfeldig ser at en sletteforespørsel har passert uoppdaget. — Jeblad 10. jul 2007 kl. 17:17 (CEST)

Bildet i sjøhus har så vidt jeg kan se aldri eksistert. Det er ikke lastet opp noe bilde med dette navnet verken til Commons eller lokalt til no.wikipedia. Det var forresten Bruker:Jcr som la det inn. --Kjetil r 10. jul 2007 kl. 18:49 (CEST)

Jeg beklager formen på mitt opprinnelige innlegg, som Chris skriver så har de korrekte prosedyrer blitt fulgt. Jeg er også 100% for at vi skal ha alle rettigheter i orden og at alle bilder på Commons skal være frie, og så lenge vi ikke har noen siling inn, så må vi ha sletting av bilder.

Når det er sagt så er mitt innlegg basert på at jeg selv har brukt en god del tid på Commons, jeg har lastet opp bilder og jeg har brukt en god del tid på å lete frem bilder - som så forsvinner. Det er desverre ikke første gang. Konsekvensen for meg tror jeg rett og slett blir at jeg mer og mer konsentrerer meg om å skrive, å legge inn bilder i en artikkel blir rett og slett for usikkert. Jeg har selv en konto på Commons, men det er ingen kobling mellom artikler og min konto, så jeg har ingen mulighet til automatisk å få varsel på hva som er på vei ut.

Igjen - Chris og de andre som gjør en flott jobb på Commons har helt sikkert rett, og jeg beklager mitt utbrudd, men det er utrolig frustrerende når innledningen til en artikkel man har brukt mye tid på plutselig bare har et hull der det skulle vært et bilde. Som teknisk amatør i dette vet jeg ikke hva som kan gjøres men jeg merker at interessen for Commons minsker kraftig etter slikt. Ulf Larsen 10. jul 2007 kl. 17:36 (CEST)

Det sagt så var det en viss underholdningsverdi i ditt første innlegg. Men jeg har selv mistet bilder på Commons slik at frustrasjonen gjenkjennes. --Finn Bjørklid 10. jul 2007 kl. 18:23 (CEST)

Til Finn; antar det er flere som kjenner seg igjen og det var vel derfor det første innlegget glapp gjennom mitt interne filter, men skal ikke skje igjen. Det blir helt sikkert lagt ned en enorm mengde arbeid på Commons og da er det neppe morsomt å lese slikt. Til Kjetil r: Det er klart man kan klage, men som i endel andre sammenheng så blir det å «stemme med bena», dvs man holder seg unna. Jeg merker det allerede. Brukte noen timer på forsvarsmuseet i fjor, fant noen bra bilder til artikler men unnlot å laste de opp. Hvorfor? Fordi jeg ikke er sikker på at han som ga meg tillatelse til å bruke de og skannet de (billedansvarlig) faktisk visste hva han sa ja til og om han gjorde, så fikk jeg vel uansett ikke de nødvendige tillatelsene. Så i stedet for å kaste bort mer tid på det så terminerte jeg prosjektet halvveis. Samme med noen bilder jeg har fått tilsendt fra en kar nordpå i forbindelse med en artikkel. Jeg er ikke helt sikker på at de kan brukes (fotografen kan være 95 år og senil på en gamlehjem) og det enkleste er å glemme det.

Ikke noe av det kan bebreides de som faktisk gjør en veldig bra jobb på Commons (les; enda en gang unskyld for mitt første flåsete innlegg), men det frustrerende problemet er der uansett. Så for å vri dette en annen vei - om vi får en million fra det offentlige så ser jeg dette som det beste hullet å putte de pengene der akkurat nå. Penger til å utvikle programvaren (så man enkelt kan varsle alle involverte) og penger til å lønne billedarkivarer så vi vanlige dødlige skribenter og oversettere får bedre tilgang på bilder. Eller om noen wiki-interesserte er litt interessert i bilder og mye i tekst, så glem teksten, det er bildene vi trenger for øyeblikket. Ulf Larsen 10. jul 2007 kl. 19:14 (CEST)

Min frustrasjon er økende. Jeg tror det er mitt bilde som var der og der - men det står fortsatt i blått på Commons, og har forsvunnet underveis. Så noe er i krøll. Å besøke Commons er gøy! Øverste linje (den med rediger osv.) spretter som bikkja mi gjorde, når den ville leke. Å «finne seg sjæl» der er slik sett ikke helt enkelt, så jeg er mildt oppgitt hver gang det skjer. Offensiv i forhold til dette er fra min side utsatt til medio neste måned, forutsatt at det da regner i Bergen. - Men jeg tar med vannsikret kamera på ferie.--Bjørn som tegner 10. jul 2007 kl. 19:53 (CEST)

Takk Kjetil r - du satte meg på sporet. (Commonsramma er fortsatt shaky, men jeg fant igjen noe likevel). Nå funker bildene igjen, de var gjendøpt, noe jeg forlengst har oppdaget at ikke er lurt.--Bjørn som tegner 10. jul 2007 kl. 20:15 (CEST)

Man føler seg alltid liten når forsøker å laste noe opp på Commons. Jeg fikk et bilde slettet som jeg bearbeidet fra Commons det var et foto av et maleri fra en vegg. Jeg klippet bort rammen og veggen, rettet opp perspektivet, korrigerte fargene, lastet det opp bare for at senere ble slettet. Kanskje var det en grønnskolling som mente at det var kun en dublett? Eller kanskje hadde jeg ikke fikset en god nok lisens? Kanskje er det som skjer i de fleste tilfeller med de av mine bilder som forsvinner ut bakvegen? Jeg forsøker gjerne å bruke så frie lisenser som mulig for å slippe noe bråk, gjerne et par ekstra om det hadde vært mulig, men dummer meg ut med at opphavet blir mistenkeliggjort - selv i de tilfeller når jeg har fotografert bildet selv. Her har jeg sannsynligvis vært for uklar i beskrivelsen. Det sagt, jeg synes den nye vegviseren for opplasting som har kommet gjør det litt lettere å treffe riktig. Men det er selvsagt trist at det arbeidet som man har benyttet en del arbeidstimer på forsvinner. En gang for mange år siden leste jeg en barnebok som het «Glemmeboka». Tittelen referert til den store boka som inneholdt alt det som ble glemt av alle. Med den digitale verden antar jeg at Glemmeboka nå har fått en ganske stor digital avdeling med svære bidrag fra Commons... Nåja, det er ikke lett, men jeg trøster meg med at god medisin skal svi litt. Fortsatt god sommer. --Finn Bjørklid 11. jul 2007 kl. 01:12 (CEST)

Når jeg da på en usaklig måte har blåst ut min frustrasjon, har beklaget det - og noen ytringer har kommet, så fortsetter jeg trøstig med å bruke Commons, altså laste opp bilder og lenke til bilder. Jeg oppfordrer også alle andre her til å fortsette med Commons, alternativet er bare ikke til å tenke på... Men det hadde vært fint om de av våre som leser dette og bidrar der bringer den saklige delen av diskusjonen her videre.

For min del hadde mye vært hjulpet dersom det ble gitt varsel før bilder ble slettet, men kanskje enda mer om det var en Commons versjon av stabil versjon - dvs man kunne enkelt se om et bilde var sjekket og godkjent eller ei. Kanskje dette er mulig å søke prosjektmidler til, fra ABM utvikling, Fritt Ord eller andre? Noen fotointeresserte progammerere der ute som kan kaste seg på en slik oppgave? Med en rimelig begrunnet søknad tror jeg mye er mulig nå. Ulf Larsen 12. jul 2007 kl. 10:33 (CEST)

Oversikt over slettede bidrag

Fra "sentralt hold" er det nettopp satt opp ny oversikt, Spesial:DeletedContributions, som lister opp alle bidrag på artikler som senere er slettet. Kanskje nyttig om man skal vurdere admin-kandidater eller om man vil finne artikler man har bidratt til og som nå er slettet. ZorroIII 11. jul 2007 kl. 01:33 (CEST)

Siden er kun tilgjengelig for administratorer ser det ut til. Noe slikt for brukere flest på Commons hadde stoppet mye diskusjoner… — Jeblad 11. jul 2007 kl. 01:42 (CEST)

Tiltres! --Friman 12. jul 2007 kl. 01:42 (CEST) (uten tilgang)

Viss eg hugsar rett var det før ein slik funksjon i Kates tool. Då var det full tilgong for alle til å sjå kva bidrag som var vorte sletta. Det vart det slutt på av omsyn til at funksjonen kunne brukast til å vidareformidle sletta sjikane o.l. Redigeringssamandraga for dei sletta innlegga (dei er med i oversikta) kan ha innhald som ikkje skal liggje tilgjengeleg for ålmenta. --Jorunn 12. jul 2007 kl. 12:17 (CEST)

Den er veldig kjekk å bruke for administratorer som vil vurdere lengde på blokkeringer. I mange tilfeller er det vanskelig å se hva som er grunnen til tidligere blokkeringer, men med denne får man oversikt over tull, vanity og annet som har blitt slettet, uten å måtte lete i logger. Cnyborg 11. jul 2007 kl. 01:51 (CEST)

Romaner hvor virkelige steder gis nye navn

Hva gjør vi med stedsnavn som omskrives eller endres i bøker? Noen av de blir etter hvert så kjent at de vil kunne bli nye oppslagsord. I artikler om Tolkiens verden, Ringenes herre, er det gått så langt at egne kategorier brukes for personer, vesner og steder. For eksempel Kategori:Steder i Tolkiens verden. Det samme gjelder Harry Potter, se for eksempel Kategori:Steder i Harry Potter-bøkene. I Mikkjel Fønhus sine bøker dukker det opp steder som Kvervilla (Hølera (elv)) og Kverrvilljuvet. I Sigurd Lybeck sin diktning dukker Stasjonsbyen (Dokka) opp. Fra diktningen om Oladalen og innbyggerne der er det også lagd en film Bustenskjold. En omdirigering virker ikke helt naturlig i disse tilfellene, da navnene ikke er offisielle. Kanskje en stubb-artikkel som omtaler konteksten for det fiktive navnet og viser til det reelle stedet som ble brukt diktningen? Eller er det bedre å bruke en omdrigering og omtale det fiktive navnet i artikkelen om elva, stedet elelr hva det måtte være? — Jeblad 12. jul 2007 kl. 02:45 (CEST)

Når det dreier seg om virkelige steder synes jeg vel at det i utgangspunktet bør legges inn i artikkelen om stedet, gjerne med omdirigering der navnet er velkjent. Et avsnitt om Dokka i litteratur, Hølera i litteratur osv. vil være på linje med det vi har en del steder allerede, både for steder og personer. Dersom artikkelen om stedet er veldig lang kan det jo falle seg litt annerledes, da kunne man tenke seg en egen artikkel. Det kan sikkert finnes unntak, men ved å i utgangspunktet gjøre det slik får vi også med informasjon som er viktig i artikkelen om stedet. Cnyborg 12. jul 2007 kl. 03:07 (CEST)

Når det gjelder Tolkien er ingen av stedene i hans fantasiverden klart samsvarende med noe sted i den virkelige verden. Jeg synes ikke vi bør ha en egen King's Cross stasjon (Harry Potter), men vi kan godt ha en Diagonallmenningen. Altså; for steder som er helt klart det samme som et virkelig sted men kanskje med et annet navn: Ingen egen artikkel. Når det gjelder å kategorisere overnevnte jernbanestasjon som Kategori:Steder i Harry Potter-bøkene, synes jeg det er greit så lenge det er helt klart det virkelige stedet som figurerer i handlingen. Stasjonen i eksempelet over har faktisk et skilt med «Platform 9¾», mens f.eks. Svalbard i Den mørke materien (kommer snart på film) er et ganske så mytisk sted fullt av is og hersket over av «panserbjørner»... -- SLB (diskusjon) 12. jul 2007 kl. 07:49 (CEST)

Jeg savner en lett måte å lage redirect til avsnitt i artikkel. Da kunne Jante ledet til et avsnitt: «Nykøbing Mors og Jante» i byartikkelen uten veien om en stubb eller hele janteloven før det er snakk om hvor forfatteren har tankene fra. En del andre av de ovenstående kunne også fått mere elegante løsninger. Men det er lett å ønske - jeg aner at det krever programmer vi ikke har til rådighet, så «teknisk probnemen» er OK. (Sukk)--Bjørn som tegner 12. jul 2007 kl. 10:15 (CEST)

Det går da fint å lage omdirigeringer til avsnitt, man legger til #overskrift bak lenka. Se feks en:WP:UNDUE og http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=WP:UNDUE&redirect=no. ZorroIII 12. jul 2007 kl. 10:25 (CEST)

(redigeringskonflikt) Det er mulig å legge [[Nykøbing Mors#Janteloven]] inn som redirect. Jeg ville vel beholdt janteloven som egen artikkel i dette tilfelle tror jeg, men det du ønsker er mulig å få til. Haros 12. jul 2007 kl. 10:27 (CEST)

Dette er en ganske ny ting; det har lenge vært sagt at det ikke kommer til å bli mulig (selv om man fikk det til teknisk ble det for stor belastning på serverne), men så var det en eller annen som fant en løsning allikevel. Så de som kjenner til noen irriterende omdirigeringer som de ønsket skulle gå til et spesielt avsnitt kan nå gjøre det men som havner på toppen av en tilsynelatende urelatert artikkel kan nå fikse det. Cnyborg 12. jul 2007 kl. 10:34 (CEST)

Å, jøye meg! Her ble der vei i vellinga! Jada, Janteloven bør nok ha sin artikkel, men Jante som søkeord kan like gjerne gå til Danmark. Eksempelet var tilfeldig fra min side. Men da blir jo en del ting mye lettere, som Pottersporet fra Charing Cross Station. Engelskmennene har ofte eget avsnitt: «Trivia about Mnxphtt» som vel også kan brukes, hvis noen kommer på et norskere ord for det. --Bjørn som tegner 12. jul 2007 kl. 10:45 (CEST)

en:Wikipedia:Avoid trivia sections Btd 12. jul 2007 kl. 16:35 (CEST)