Geosentrisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.
Hipparkhos fra Nikea regnes som opphavsmann til det første fullt utarbeidete geosentriske verdensbilde. Han plasserte jorda som det ubevegelige sentrum i universet. Sola og månen plasserte han i konsentriske baner rundt jorda. De ubevegelige stjernene kunne lett plasseres på en kuleforma stjernehimmel.
Planetene var vanskeligere å forklare; observasjoner viste at de hadde regelmessige tilbakegående (retrograde) bevegelser på himmelen. Han konstruerte derfor en tenkt sirkelbane rundt jorda for hver planet, deferenten. Så lot han planetene gå i sirkelforma baner (episykler) omkring et punkt som beveget seg langs deferenten.
Etter hvert som observasjonene av planetbevegelsene ble mer nøyaktige, stemte ikke teorien med observasjonene. Det ble derfor nødvendig å tenke seg nye episykler på den første episyklen. Til slutt var en oppe i hele 16 nivåer av episykler på det meste, samtidig som en måtte innføre en ikke-konsentrisk bane for sola.
Klaudios Ptolemaios var den som i antikken beskrev det geosentriske systemet mest utfyllende; det kalles derfor også ofte for det ptolemeiske verdensbilde.
Det geosentriske verdensbildet holdt stand gjennom hele middelalderen, helt til Nikolaus Kopernikus revolusjonerte astronomien og beskrev det heliosentriske verdensbilde med sola i sentrum i 1543, i boka De Revolutionibus Orbium Coelestium.
