Myten om den flate jord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den berømte «Flammariongraveringen» av en ukjent kunstner. Det er først dokumentert i Camille Flammarions bok L'atmosphère: météorologie populaire fra 1888 og benyttet som bevis på middelalderens kosmologi om at jorden var flat.
Illustrasjon på forestillingen av en rund klode i en 1300-talls kopi av Gautier de Metz' L'Image du monde fra ca. 1246.

Myten om den flate jord er en moderne misforståelse om det gjeldende kosmologiske syn i middelalderen at jorden var flat framfor å være kuleformet. [1] Faktum er at mennesker har visst om jordas form i over 2 000 år. Den flate jorda stammer derimot fra 1800-tallet og er et kroneksempel på en moderne myte. [2] Oppfatningen om middelalderens manglende eller primitive oppfatning om verden synes å ha vært omfattende grad spredt i løpet av første halvdel av 1900-tallet. I 1945 uttalte medlemmer av britiske Historical Association at:

«Tanken at utdannede mennesker på tiden til Christofer Columbus trodde at jorden var flat, og at denne troen var en av de hindringer som Columbus måtte overkomme før han kunne få sitt prosjekt godkjente, forblir en av de mest seiglivede feil i undervisningen.» [3]

I løpet av tidlig middelalder, opprettholdt bortimot alle lærde det sfæriske synspunktet at jorden var rundt slik som det først ble uttrykt av antikkens grekere. På 1300-tallet var troen på en flat jord blant utdannende bortimot ikkeeksisterende. Imidlertid, utsiden av den berømte tredelte altertavlen (et triptyk) Lystenes hage som ble malt i tiden 15031504 av den nederlandske maleren Hieronymus Bosch, er et renessanseeksempel på hvordan en skiveformet jord er vist flytende på innsiden av gjennomsiktig sfære. [4]

I henhold til vitenskapshistorikeren Stephen Jay Gould, «det var aldri en periode av «flat jord-mørke» blant de lærde (uansett om hvordan offentligheten til sist har begrepsmessig forstått vår planet da og nå). Gresk kunnskap om sfærisiteten aldri bleknet, og alle betydelige lærde i middelalderen aksepterte jorden rundthet som et etablert kosmologisk faktum.» [5] Andre vitenskapshistorikere som David Lindberg og Ronald Numbers har pekt på at "det var knapt en kristen lærd i middelalderen som ikke anerkjente [jordens] sfærisitet og enda kjente til dens omtrentlige omkrets." [6]

Historikeren Jeffrey Burton Russell sier at feilen om at middelalderen trodde på den flate jord blomstret hovedsakelig mellom 1870 og 1920, og hadde å gjøre med den ideologiske settingen som ble skapt i stridene over evolusjonsteorien. [7] Russell hevder at «med svært få unntak var det ingen utdannet person i den vestlige sivilisasjons historie fra 200-tallet f.Kr. og framover som trodde at jorden var flat,» og krediterer historikere som John William Draper, Andrew Dickson White, og Washington Irving for å drive propaganda for flat jord-myten. [8]

Historie[rediger | rediger kilde]

I boken Inventing the Flat Earth: Columbus and Modern Historians (1991) har Jeffrey Russell argumentert for antikristne historikere på 1800-tallet oppfant og spredte den feilaktige påstanden at utdannede mennesker i middelalderen trodde at jorden var flat. Han undersøkte et stort antall lærebøker og fant ut at de som var skrevet før 1870 vanligvis hadde den korrekte redegjørelse, men de fleste som var skrevet etter 1880 ukritisk repeterte den feilaktige påstanden. Russell konkluderte med at særlig Washington Irving, John William Draper og Andrew Dickson White var ansvarlig for å introdusere myten som fortsatt lever den dag i dag. [9]

Flat jord-myten er en moderne fabel benyttet for å bekjempe førmoderne sivilisasjoner, særlig middelalderens Europa. James Hannam har skrevet at:

«Myten at folk i middelalderen trodde jorden er flat synes å dateres fra 1600-tallet som en del av en kampanje fra protestanter mot katolsk lære. Men den fikk gyldighet på 1800-tallet, takket være uriktig historieskrivning som John William Drapers History of the Conflict Between Religion and Science (1874) og Andrew Dickson Whites History of the Warfare of Science with Theology in Christendom (1896). Ateister og agnostikere forfektet i deres egen hensikt denne konflikttesen, men historieforskning har gradvis demonstrert at Draper og White utbredte en mer fantasi enn fakta i deres anstrengelser å bevise at vitenskap og religion er låst i en evig konflikt.» [10]

Gammel lære[rediger | rediger kilde]

Pythagoras hevdet på 500-tallet f.Kr. at jorda var rund. Dette ble senere støttet av blant annet filosofen Aristoteles og matematikeren Euklid. [2] Eratosthenes ved biblioteket i Alexandria var åpenbart godt kjent med at jorden var rund ettersom han er kjent for sine beregninger av jordas omkrets. For dette oppfant han og tillempet en trigonometrisk metode utover de allerede introduserte begrepene breddegrad og lengdegrad. Som referanse visste han at solen sto rett i senit i byen Syene (dagens Aswan i Egypt). Samtidig kastet en obelisk skygge i Alexandria, rett nord for Syene, noe som viste at solen sto 7,2 grader fra senit. Ettersom denne vinkelen er 1/50 av sirkelens omkrets, således måtte jorden omkrets være 50 ganger større enn avstanden mellom Syene og Alexandria. En løper målte avstanden til drøyt 800 kilometer og resultatet ble svært nær den korrekte verdien av 40 000 km for hele omkretsen. I henhold til denne gradberegningen måtte jordens omkrets være rundt 250 000 stadier eller 45 360 km. [11] Til sammenligning mener astronomene på Norsk Romsenter at omkretsen er 40 075 km, hvilket gjør Erastotenes' regneferdigheter imponerende nesten korrekt, og uten å ha satellitter og datamaskiner til hjelp. [2]

Kunnskapen i middelalderen hvilte på antikken, og eksempelvis Augustin av Hippo (354-430) aksepterte antikkens syn på at jorden var rund som en kule. Han advarte i De Genesi ad litteram libri duodecim kristne mot å tro på tull da han mente det ville skade kristendommens sak. [2] Beda den ærverdige (ca. 672-735), Thomas Aquinas (1225-1274) og Roger Bacon (ca 1214-1294) var overbevist om at jorden var rund, og heller ikke på den tiden da Christofer Columbus planla sin reise lærte den katolske kirke at jorden var flat. [12] Den samme oppfatningen eksisterte i middelalderens Norge. Verket Kongespeilet (fra tiden rundt 1250 i kongsmiljøet rundt Håkon Håkonsson) har følgende leksjon i astronomi:

«Nå skal du skjønne av dette at jordkretsen er som en ball, og den kommer ikke alle steder like nær solen. Der hvor det runde hjulet dens kommer nærmest solens vei, der blir det aller hetest. Og noen av de land som ligger rett imot dens loddrette stråler, er ubebyggelige.» [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Russell (1991), s. 3. Se også Russell (1997).
  2. ^ a b c d e Søderlind, Didrik: «Da jorda ble flat», Forskning,no 13. juli 2005
  3. ^ Members of the Historical Association 1945, s. 4–5. I denne pamfletten har Historical Association listet "Columbus and the Flat Earth Conception" på andreplass av tyve i foreningens først utgitte pamflett over vanlige feil i historien.
  4. ^ Gombrich (1969), s. 162–170
  5. ^ Gould (1997)
  6. ^ Lindberg & Numbers (1986), s. 338–354
  7. ^ «Who invented the idea of a flat Earth?», Christiananswers.net
  8. ^ Russell (1997): "The Myth of the Flat Earth" i: Studies in the History of Science. Se også Russell's bok (Russell 1991): Inventing the Flat Earth: Columbus and Modern Historians
  9. ^ Bergman, Jerry: «The flat-earth myth and creationism». Creation Ministries International.
  10. ^ Hannam, James: «Science Versus Christianity?»
  11. ^ Rawlins, D. (2008): "Eratothenes's large earth and tiny universe" (PDF). DIO 14: 3–12.
  12. ^ Chaffey, Tim: «Where Did the Idea of a Flat Earth Originate?»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bishop, Louise M. (2008): «The Myth of the Flat Earth» i: Harris, Stephen J.; Grigsby, Bryon Lee: Misconceptions about the Middle Ages, Routledge, ISBN 978-0-415-77053-8
  • Bolenius, Emma Miller (1919): The Boys' and Girls' Reader: Fifth Reader, Houghton Mifflin
  • Garwood, Christine (2007): Flat Earth: the history of an infamous idea, Macmillan, ISBN 0-312-38208-1
  • Gombrich, E. H. (1969): "«Bosch's Garden of Earthly Delights: A progress report» i: Journal of the Warbourg and Courtauld Institutes 32, s. 162–170
  • Gould, Stephen J. (1997): «The late birth of a flat earth» (PDF) i: Dinosaur in a Haystack: Reflections in Natural History (1. utg.), New York: Three Rivers Press, s. 38–50, ISBN 0-517-88824-6
  • Irving, Washington (1861): The Works of Washington Irving, University of Michigan Library
  • Lindberg, David C.; Numbers, Ronald L. (1986): «Beyond War and Peace: A Reappraisal of the Encounter between Christianity and Science» i: Church History, Cambridge University Press, 55 (3), s. 338–354, doi:10.2307/3166822, JSTOR 3166822
  • Loewen, James. W. (1996): Lies My Teacher Told Me: Everything Your American History Textbook Got Wrong, Touchstone Books, ISBN 978-0-684-81886-3
  • Members of the Historical Association (1945): Common errors in history, General Series, G.1, London: P.S. King & Staples for the Historical Association
  • Morison, Samuel Eliot ([1942] 1991): Admiral of the Ocean Sea. A Life of Christopher Columbus, Little, Brown & Co., ISBN 0-316-58478-9
  • Nunn, George E.; Edwards, Clinton R. ([1924] 1992): The Geographical Conceptions of Columbus, Milwaukee, Wisconsin, U.S.A.: American Geographical Society Golda Meir Library, ISBN 1-879281-06-6
  • Russell, Jeffrey Burton (1991): Inventing the Flat Earth: Columbus and Modern Historians, New York: Praeger, ISBN 0-275-95904-X
  • Russell, Jeffrey Burton (1997): «The Myth of the Flat Earth» i: Studies in the History of Science (American Scientific Affiliation)
  • Wilson, David B. (2002): «The Historiography of Science and Religion» i: Science and Religion: A Historical Introduction, Johns Hopkins University Press, ISBN 0-8018-7038-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]