SETI

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

SETI (kort for Search for Extra-Terrestrial Intelligence, altså leting etter utenomjordisk intelligens) er en betegnelse for forsøk på å motta signaler fra sivilisasjoner i verdensrommet. Det har vært gjennomført flere slike prosjekter siden 1960-årene, også i regi av USAs regjering. Det en vanligvis gjør i SETI-prosjekter er å lete gjennom himmelen med radioteleskop etter signaler som kan ha blitt sendt av utenomjordiske sivilisasjoner.

Noe som gjør SETI-arbeid svært vanskelig er at det er så mange ukjente variabler. En vet ikke hvor på himmelen man kan forvente å finne radiosignaler, heller ikke hvilke frekvenser fremmede sivilisasjoner kan tenkes å sende på, eller hvordan de vil overføre informasjonen. Når man gjennomfører et SETI-prosjekt, er man nødt til å gjøre endel antakelser for å smalne inn søket, og dette gjør at det til dags dato ikke er gjennomført noen fullstendige søk.

En har ennå ikke klart å påvise eksistensen av utenomjordiske vesener. Den mest sannsynlige kandidaten for et signal fram til nå, det berømte «Wow-signalet», ble mottatt av det nå nedlage Big Ear-teleskopet ved Ohio State University den 15. august 1977. Imidlertid varte det bare i 72 sekunder, og ble aldri detektert igjen.

Antakelser[rediger | rediger kilde]

SETI-prosjekter har tradisjonelt begrenset seg til kun å undersøke de stjernene som ligner på vår sol. Det er fordi en antar at planeter som ligner på Jorda, og livsformer som ligner på oss, bare kan utvikle seg rundt slike stjerner. En har også hovedsakelig konsentrert seg om mikrobølgedelen av radiospekteret, mellom 1 og 10 gigahertz, fordi det er dette som passer best for å sende signaler til andre stjerner. Frekvenser som er høyere eller lavere enn dette vil dempes betydelig av planetatmosfæren på sender- og mottakersiden, samt interstellare gass-skyer. Innenfor dette frekvensområdet er det få praktiske forskjeller, men SETI-forskere tror at det er høyere sannsynlighet for å motta signaler rundt det såkalte «vannhullet» mellom 1,420 og 1,640 gigahertz. Det er fordi hydrogen i naturlig tilstand sender ut stråling på 1,420 GHz (se hydrogenlinjen), og hydroksylionet sender ut stråling på 1,640 GHz (hydroksyllinjen). Både hydrogen og hydroksyl er bestanddeler i vann, og en antar at alle sivilisasjoner som kan sende radiobølger også er kjent med disse frekvensene.

Se også[rediger | rediger kilde]

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.