Monoteletisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Monoteletisme (fra gresk: mono:en thelesis:vilje) er en kristologisk lære som forfekter at Kristus bare har en guddommelig vilje.

Monoteletismen vokste fram på 600-tallet, som et resultat av den monofysitiske striden. Monoteletistene aksepterte tonaturslæren, dyoteletisme, bortsett fra at man hevdet at Kristus bare hadde en guddommelig vilje.

Monoteletismen ble sterkt motarbeidet av blant andre Maximus bekjenneren, og ble forkastet som vranglære av det tredje konsilet i Konstantinopel i 680-681.