Piratpartiet (Sverige)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omtaler det svenske politiske partiet, for andre politiske partier i andre land med samme navn, se Piratpartiet.
Piratpartiet
LandSverige
Leder(e)Magnus Andersson (mai 2016–)
Grunnlegger(e)Rickard Falkvinge
Grunnlagt1. januar 2006
HovedkvarterStockholm
Ungdomsorg.Ung Pirat
Antall medlemmer4 599 (ukjent)
IdeologiPiratparti grønn liberalisme
Nettstedwww.piratpartiet.se (sv)
piratpartiet.se (en)
Flagg
Piratpartiet på Commons
Valgplakat i forbindelse med Riksdagsvalget i 2006.
Fra en Piratparti-demonstrasjon i 2006.
Foto: Jon Åslund

Piratpartiet er et svensk politisk parti. Partiets politiske plattform bygger på radikale kutt i opphavsrettens omfang og vernetid samt styrking av personvernet. Piratpartiet ledes av Rickard Falkvinge. De har to representanter i Europaparlamentet etter å ha fått 7,1 % av stemmene i Europaparlamentsvalget 2009.

Partiet har sin største velgergruppe blant yngre menn, særlig i aldersgruppen 20–29 år. Relativt få kvinner støtter partiet.[1]

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Valg Stemmer Andel Mandater
Riksdagsvalget 2006 34 918 0,63 % 0
Europaparlamentsvalget i 2009 225 915 7,13 % 2
Riksdagsvalget 2010 38 491 0,65 % 0
Europaparlamentsvalget i 2014 82 763 2,23 % 0
Riksdagsvalget 2014 26 515 0,43 % 0
Riksdagsvalget 2018 7 326 0,11 % 0
Europaparlamentsvalget i 2019 26 526 0,64 % 0

Historie[rediger | rediger kilde]

Oppstarten[rediger | rediger kilde]

Høsten 2005 raste fildelingsdebatten i Sverige, blant annet i forbindelse med den høyprofilerte nettsiden The Pirate Bay. Svenske fildelere hadde fått sin interesseorganisasjon i Piratbyrån, men Rickard Falkvinge mente bevegelsen var for tam – fildelerne burde gå sammen og lage politikk av saken, mente Falkvinge.[2]

15. desember 2005 registrerte Falkvinge Internettdomenet piratpartiet.se. Samtidig kladdet han ned et politisk manifest, under navnet «partiprogram 1.0». I manifestet gikk Falkvinge inn for å avskaffe all immaterialrett. Dessuten nevnte manifestet justisminister Thomas Bodström, som var påstått å være såpass «farlig for personlig integritet» at han aldri mer måtte få offentlige oppdrag.[3]

1. januar 2006 var partiet klart til å lanseres. Falkvinge gikk da inn på fildelingsnettverket Direct Connect, og la inn en anonym beskjed som sa at «Ballt, Piratpartiet har fått upp sin sajt nu efter nyår: www.piratpartiet.se». Falkvinge gikk deretter og la seg, og dro på jobb neste morgen uten å ha undersøkt responsen på den anonyme beskjeden.[4]

Allerede dagen etter eksploderte nyheten i media. Avisen Dagens Industri slo opp saken «Piratparti siktar på riksdagen», der de spekulerte i om det nye partiet var et PR-kupp.[5] Samtidig fant Aftonbladet ut at det var Falkvinge som stod bak, og telefonene rant inn. Falkvinge og Piratpartiet ble hovedoppslaget på den store IT-nettsiden idg.se, og i løpet av et par dager var nyheten spredd til blant annet BBC World News og arabiske nettsider.[6]

Partiet tar av[rediger | rediger kilde]

I de første månedene partiet eksisterte økte medlemsmassen jevnt og trutt, og Piratpartiet fikk enkelt de nødvendige underskriftene for å stille i riksdagsvalget. Partiet fikk en utradisjonell struktur, der ledelsen i liten grad styrte grasrotaktiviteten men heller stilte verktøy til rådighet som muliggjorde lokale initiativer. Internett og onlineløsninger var sentrale, og partiet brukte ikke den tradisjonelle modellen der et landsmøte bestemte partiets program – det nye prinsipprogrammet ble vedtatt i februar 2006 etter en avstemning i partiets nettforum. Det nye programmet ble noe mer moderat enn Falkvinges «partiprogram 1.0», og gikk inn for at det likevel skulle være en opphavsrett, men begrenset til fem år. Dessuten var det nå bare ikke-kommersiell fildeling som skulle slippes fri.[7]

Raidet mot The Pirate Bay i 2006 førte med seg et gjennombrudd for Piratpartiet. Denne hendelsen gjorde at fildelings-problematikken virkelig ble kjent for allmennheten, og førte til stor publisitet for partiet. Piratpartiets nettsider ble plutselig en av verdens mest besøkte, samtidig som partiet tredoblet medlemstallet på én uke. Piratpartiet anså raidet mot Pirate Bay som et grovt angrep på borgerrettighetene, og et eksempel på at storselskaper og myndigheter overkjører rettighetene til vanlige folk. Falkvinge og Piratpartiets fremgang sendte sjokkbølger inn i det etablerte politiske miljø, og også de andre politiske partiene ble vennligere stemt ovenfor fildeling. Miljöpartiet de Gröna sendte ut pressemeldingen «Släpp filerna fri» der de gikk inn for fri ikke-kommersiell fildeling, og også Moderatarnas Fredrik Reinfeldt uttalte på TV at «vi kan inte jaga en hel ungdomsgeneration».[8]

2006-valget[rediger | rediger kilde]

På tross av meningsmålinger som viste maksimum én og en halv prosent var Piratpartiet optimistiske før valget i 2006. Sperregrensen i Sverige er på 4 %, noe som gjør at et politisk parti trenger minst 225 000 stemmer for å komme inn i Riksdagen. Dette ville i såfall kreve stemmene til omtrent én av fem fildelere, noe Falkvinge så på som et realistisk mål. Samtidig hadde tusenvis av frivillige stått på for å fordele valgmateriell landet rundt, noe som gjorde at 93 % av valglokalene var dekket opp. Med ni tusen medlemmer var Piratpartiet blitt relativt stort mål i antall medlemmer, og Falkvinge forventet derfor et resultat på mellom to og seks prosent.[9]

Valgresultatet ble en stor skuffelse for piratene. Med snaue 35 000 stemmer (0,6 %) ble partiet det tredje største utenfor Riksdagen, men resultatet ble likevel et godt stykke unna målsetningen. Det relativt svake resultatet gjorde at partiet ikke vil få partistøtte før neste valg. Likevel var det enkelte lyspunkter, blant annet at partiet fikk 4,5 % i skolevalgene.[10][11]

Dom mot The Pirate Bay 2009[rediger | rediger kilde]

Dommen mot The Pirate Bay 17. april 2009 førte til en radikal økning i partiets medlemsantall. Antallet medlemmer 1. april 2009 lå på snaue 12 988 medlemmer, dette steg til 14 701 17. april klokka 10.00, og deretter til 19 182 bare 12 timer senere.

Kritikk mot medlemstallet[rediger | rediger kilde]

Det har imidlertid kommet kritikk mot måten Piratpartiet oppgir sitt medlemstall, da disse ikke er sammenliknbare med andre partier. Dette har sin bakgrunn til at medlemmene registreres via Internett, at det ikke koster noe og at det er enkelt å registrere falske medlemmer. Piratpartiet har oppgitt at de får inn gjennomsnittlig SEK 60 pr medlem årlig i frivillige gaver[12] og disse er ifølge partiet tilsvarende kontingentene i de andre partiene, dessuten mottar også de andre partiene innmeldinger via Internett. Imidlertid må de som melder seg inn i de andre partiene bekrefte denne gjennom underskrift på tilsendt blankett før medlemskapet blir iverksatt.

For Piratpartiet er det et ideologisk spørsmål at medlemskap skal være gratis. Dette var det ikke opprinnelig, da partiet var avhengig av kontingenter for å kunne drive, men denne ble senere avskaffet til fordel for et program med anonyme givere eller frivillig kontingent, kalt «Gullpirat».

EU-valget 2009[rediger | rediger kilde]

I 2009 fikk Piratpartiet 7,1 % av stemmene i EU-valget, dermed fikk de ett sete i Europaparlamentet. Dette mandatet gikk til Christian Engström. Etter at Lisboatraktaten trådte i kraft i desember 2009 fikk partiet ytterligere ett mandat, Amelia Andersdotter.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Piratpartiet mener at opphavsrett skal være et kompromiss mellom samfunnets behov for å spre kunnskap og behovet for incentiver for å skape og videreutvikle kultur. De mener imidlertid at dagens system er i ubalanse, og at det foregår et «utbredt og systematisk misbruk av dagens opphavsrett» med det formål å begrense tilgangen på kultur. Partiet ønsker derfor å legalisere fildeling til ikke-ervervsmessige formål og innføre et forbud mot DRM. Samtidig mener partiet at dagens vernetid for økonomiske rettigheter til åndsverk på livstid + 70 år er «absurd», og går derfor inn for å redusere denne til fem år etter tidspunktet verket ble publisert.[13][14]

Partiet er generelt motstandere av patenter, og spesielt motstandere av patenter på legemidler. Piratpartiet argumenterer med at patenter fører til at hundretusenvis av fattige verden rundt ikke har råd til livsviktige medisiner, at patenter fører til at medisinsk forskning fokuserer på mindre viktige ting som livsstilssykdommer i stedet for malaria, og at patentene gjør at offentlige helsebudsjetter blir unaturlig høye. Partiet vil derfor på sikt avskaffe patenter på legemidler, og heller finne alternative måter å finansiere medisinsk forskning.[15] Piratpartiet er også motstandere av programvarepatenter, og mener at disse hemmer den tekniske utviklingen i IT-sektoren. De mener at slike patenter spesielt rammer små og mellomstore bedrifter, og at det må komme et klarere lovforbud mot patentering av programvare.[16]

Den tredje hovedsaken til Piratpartiet er personvernet. Piratpartiet mener at avlytting av e-post, SMS og andre kommunikasjonsmidler bør forbys på samme måte som det er forbudt å lese andres brev. Partiet er også imot EUs datalagringsdirektiv, og ønsker reformer av unionen og mener at den må preges av større transparens og åpenhet. Piratpartiet tar imidlertid ikke stilling til om Sverige bør være medlem av EU eller ikke.[17]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Etter Piratpartiets landsmøte i mars 2009 ble følgende personer valgt inn i styret:[18]

Partiledere[rediger | rediger kilde]

Per 2021 har det vært fire partiledere.[19][20]

  • Rickard Falkvinge (2006–2010)
  • Anna Troberg (2011–2014)
  • Magnus Andersson (2016–2019)
  • Katarina Stensson (2020–)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Rydell, Anders og Sundberg, Sam: Piratarna : De svenske fildelarna som plundrade Hollywood. Ordfront : Stockholm, 2009. ISBN 978-91-7037-320-6
  1. ^ dn.se, 29. april 2009
  2. ^ Rydell, side 117–118
  3. ^ Rydell, side 119–120
  4. ^ Rydell, side 120
  5. ^ «Piratparti siktar på riksdagen». Dagens Industri. 3. januar 2006. Besøkt 8. mars 2009. [død lenke]
  6. ^ Rydell, side 121–122
  7. ^ Rydell, side 143–144
  8. ^ Rydell, side 145–147
  9. ^ Rydell, side 149–150
  10. ^ Rydell, side 141–150
  11. ^ «Ble ikke tatt seriøst». NRK. 4. oktober 2006. Besøkt 8. mars 2009. 
  12. ^ Partiets nettsider: «PP har nu fler medlemmar än mp och v» Arkivert 22. november 2010 hos Wayback Machine.
  13. ^ «Upphovsrätt». Piratpartiet. Arkivert fra originalen 16. mars 2009. Besøkt 8. mars 2009. 
  14. ^ «5 års kommersiell ensamrätt». Piratpartiet. Arkivert fra originalen 15. mars 2009. Besøkt 8. mars 2009. 
  15. ^ «Ett alternativ till medicinpatent». Piratpartiet. Arkivert fra originalen 18. februar 2009. Besøkt 8. mars 2009. 
  16. ^ «Mjukvarupatent hämmar innovation». Piratpartiet. Arkivert fra originalen 19. februar 2009. Besøkt 8. mars 2009. 
  17. ^ «Privatliv». Piratpartiet. Arkivert fra originalen 16. mars 2009. Besøkt 8. mars 2009. 
  18. ^ «Styrelse». Piratpartiet. Arkivert fra originalen 15. mars 2009. Besøkt 8. mars 2009. 
  19. ^ «Partiledare - Piratpartiets Wiki». mediawiki.piratpartiet.se. Besøkt 30. mai 2021. 
  20. ^ «”Hårdare straff slår mot en hel generation” | SvD Debatt». Svenska Dagbladet (svensk). 22. juni 2020. ISSN 1101-2412. Besøkt 30. mai 2021. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Piratpartiet_(Sverige)&oldid=23803568»