Almedalsuken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Almedalen sommeren 2005

Koordinater: 57°38′26″N 18°17′27″Ø Almedalsuken (svensk Almedalsveckan, også kalt politikerveckan) gjennomføres årlig i VisbyGotland, der representanter for de politiske partiene samles og diskuterer politikk.[1] Tidligere ble Almedalsuken avholdt den første hele uken i juli, men fra og med år 2009 er den flyttet til uke 27.[2] Intresseorganisasjoner og firma arrangerer også seminarer under uken. Region Gotland samordner arrangementet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Olof Palme holder tale fra en lastebil ved Kruttornet i Almedalen i 1968

Bakgrunnen for Almedalsuken er de talene som Olof Palme holdt hver sommer i parken Almedalen i Visby. Tradisjonen begynte med et improvisert møte som den daværende utdanningsministeren hadde i parken den 25. juli 1968 sammen med Krister Wickman.[3] Palme talte da fra en lastebil ved Kruttornet ved Almedalen.[4] 1981 var første gang som samtlige partiledere var til stede.

På midten av 1980-tallet minsket interessen for Almedalsuken. Den dramatiske sommeren 1986, etter mordet på Olof Palme, var det bare Miljöpartiet og Vpk som var til stede.[5] Mange anså at politiske taler i Almedalen var alt for mye koblet til Palmes person. Ingvar Carlsson – som tiltrådte som statsminister etter Palmes død – oppgir at han under flere år etter mordet av respekt for Olof Palme valgte å tale på andre steder i Visby i stedet. Han begynte å tale i Almedalen i begynnelsen av 1990-tallet etter å ha blitt overbevist av Olof Palmes enke Lisbet Palme.[6]

Under 2000-tallet har Almedalsuken vokst kraftig. Fra å ha omfattet partiledertalen og en handfull seminarer i 1982 omfattet Almedalsuken valgåret i 2010 totalt 1396 seminarer, dekket av omkring 900 journalister samt 11 000 seminardeltakere og et ennå større antall tilhørere av partiledertalen. Dette gjør Almedalsuken til den i særklasse største og viktigste i Sverige for politiske seminarer, debatt og politiske taler vedrørende aktuelle samfunnsspørsmål.

Før Almedalsuken 2011 var det forventet at antallet seminarer ville minske ettersom det er året etter et valgår. Antallet forhåndsvarslede seminarer nådde imidlertid rekordantallet 1449.

Hvert parti representert i Riksdagen har sin «egen» dag da man fokuserer på det partiet. Dette innebærer at Almedalsuken ble utvidet med en dag i 2011 (søndagen i uke 27), ettersom antallet riksdagspartier nå er åtte. Mange andra opinionsdannere er også i byen samtidig.

Partienes dager 2011 (talere)[rediger | rediger kilde]

Representanter for det rød-grønne regjeringsalternativet i Almedalen, 2010
Gudrun Schyman i Almedalen

Partienes dager 2010 (talere)[rediger | rediger kilde]

Partienes dager 2009 (talere)[rediger | rediger kilde]

Partienes dager 2008 (talere)[rediger | rediger kilde]

  • Søndag 6. juli – Folkpartiet liberalerna (partilederen, utdanningsminister Jan Björklund)
  • Mandag 7. juli – Centerpartiet (partilederen, næringsminister Maud Olofsson)
  • Tirsdag 8. juli – Socialdemokraterna (partilederen Mona Sahlin)
  • Onsdag 9. juli – Kristdemokraterna (partilederen, sosialminister Göran Hägglund)
  • Torsdag 10. juli – Miljöpartiet de Gröna (talskvinne Maria Wetterstrand)
  • Fredag 11. juli – Moderaterna (partilederen, statsminister Fredrik Reinfeldt)
  • Lørdag 12. juli – Vänsterpartiet (partilederen Lars Ohly)

Partienes dager 2007 (talere)[rediger | rediger kilde]

  • Søndag 8. juli – Centerpartiet (miljøminister Andreas Carlgren)
  • Mandag 9. juli – Socialdemokraterna (partiledaren Mona Sahlin)
  • Tirsdag 10. juli – Kristdemokraterna (partiledaren, sosialminister Göran Hägglund)
  • Onsdag 11. juli – Miljöpartiet de Gröna (talsmannen Peter Eriksson)
  • Torsdag 12. juli – Moderaterna (finansminister Anders Borg)
  • Fredag 13. juli – Vänsterpartiet (partilederen Lars Ohly)
  • Lørdag 14. juli – Folkpartiet liberalerna](likestillingsminister Nyamko Sabuni)

Tidligere år[rediger | rediger kilde]

Oversikt over talere i Almedalsuken tidligere år:[7]

2005
  • Göran Hägglund (KD)
  • Maria Wetterstrand (MP)
  • Fredrik Reinfeldt (M)
  • Marita Ulvskog (S)
  • Lars Leijonborg (FP)
  • Maud Olofsson (S)
  • Lars Ohly (V)
2004 (4.–10. juli)
2003 (6.–12. juli)
2002 (6.–14. juli)
  • Gudrun Schyman (V)
  • Lars Leijonborg (FP)
  • Maud Olofsson (C)
  • Göran Persson (S)
  • Alf Svensson (KD)
  • Maria Wetterstrand og Peter Eriksson (MP)
  • Lars Olof Andersson (Gottlandspartiet)
2001 (8.–13. juli)
2000 (10.–14. juli)
1999 (11.–16. juli)
1998 (11.–17. juli)
1997 (14.–19. juli)
  • Olof Johansson (C)
  • Ingela Thalén (S)
  • Alf Svensson (KD)
  • Birger Schlaug (MP)
  • Gudrun Schyman (V)
1996 (14.–19. juli)
  • Gunilla Segerlund, Björn Brissund, Odd Magnusson og Torsten Andersson (Gottlandspartiet)
  • Alf Svensson (KD)
  • Marianne Samuelsson (MP)
  • Ingvar Carlsson (S)
  • Johan Lönnroth (V)
  • Olof Johansson (C)
1995 (19.–24. juli)
  • Ingvar Carlsson (S)
  • Alf Svensson (KD)
  • Birger Schlaug og Marianne Samuelsson (MP)
  • Gudrun Schyman (V)
  • Björn Brissund (Gottlandspartiet)
  • Olof Johansson (C)
  • Vivianne Franzen og Sven Dybeck (NYD)
1994 (17.–23. juli)
  • Vivianne Franzén (NYD)
  • Alf Svensson (KD)
  • Olof Johansson (C)
  • Ingvar Carlsson (S)
  • Gudrun Schyman (V)
  • Bengt Westerberg og Anne Wibble (FP)
  • Birger Schlaug og Marianne Samuelsson (MP)
1993 (17.–24. juli)
1992 (12.–18. juli)
1991 (14.–20. juli)
1990
1989
  • Ingvar Carlsson (S)
  • Olof Johansson (C)
  • Alf Svensson (KD)
  • Lars Werner (VPK)
  • Per Gahrton (MP)
1988
  • Ingvar Carlsson (S)
  • Olof Johansson (C)
  • Alf Svensson (KD)
  • Lars Werner (VPK)
  • Eva Goës (MP)
1987
1986
1985
  • Olof Palme (S)
  • Thorbjörn Fälldin (C)
  • Alf Svensson (KD)
  • Lars Werner (VPK)
  • Ragnhild Pohanka og Per Gahrton (MP)
1984
1983
  • Olof Palme (S)
  • Alf Svensson (KD)
  • Lars Werner (VPK)
1982
1981
1980
1979
  • Olof Palme (S)
  • Lars Werner (VPK)
  • Karin Söder (C)
1978
  • Olof Palme (S)
  • Lars Werner (VPK)
1977
1976
1975
1974
  • Olof Palme (S)
1973
  • Olof Palme (S)
1972
  • Olof Palme (S)
1971
  • Olof Palme (S)
1970
  • Olof Palme (S)
1969
  • Olof Palme (S)
1968

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Alle engasjerte svenskers drømmeuke former Sverige litt år for år. Under den særegne Almedalsveckan på Gotland spikkes det verbalt døgnet rundt i politiske verksteder», fra «Søta brors politiske sirkusuke», artikkel i Aftenposten, side 16, fredag 8. juli 2011
  2. ^ Almedalsveckan flyttas från och med år 2009 till vecka 27. gotland.se. Besøkt 30 juni 2009.
  3. ^ Almedalsveckan 1968. Gotlänningen (1968). Besøkt 9. juli 2011. «Två statsråder framträdde inför 500 i Almedalen»
  4. ^ Almedalsveckans historia. gotland.se. Besøkt 30 juni 2009.
  5. ^ Lillemor Melsted. En gigantiskt minglande Palmedal. Riksdag & Departement 22/2006.
  6. ^ Av Annika Melin Text Petra Jonsson. «Gotland och Visby ska vara stolta» (Svensk). www.helagotland.se. Besøkt 9. juli 2011, 2011. «Det tog några år efter mordet på Olof Palme, innan Ingvar Carlsson själv, som partiordförande, ville tala i Almedalen. - Jag tyckte att det var Olof Palmes mötesplats och talarstol, så jag höll till några år på Högklint och vid Österport. Men Lisbet Palme fick mig på andra tankar, så på 90-talet talade jag i Almedalen.»
  7. ^ Talare i Almedalen 1968-2008. gotland.se. Besøkt 30 juni 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Almedalsveckan – bilder, video eller lyd