Front national

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Front National
Front National
Grunnlegger Jean-Marie Le Pen taler på et Front National-arrangement (2007).
Land Frankrike Frankrike
Grunnlagt 5. oktober 1972
Leder Marine Le Pen
Representanter:
Nasjonalforsamlingen
2 / 577
(2007)
Senatet
0 / 348
(2011)
Europaparlamentet
24 / 74
(2014)

Front national («nasjonal front», FN) er et fransk konservativt [1][2][3][4], proteksjonistisk[5], nasjonalistisk[6][7][8] politisk parti som ble dannet i 1972. Partiet ble fram til 2011 ledet av Jean-Marie Le Pen, som også var partiets grunnlegger. Fra 2011 har hans datter Marine Le Pen vært partileder. En annen viktig person i partiet er Bruno Gollnisch. Front national hevder å ha 60 000 medlemmer, og har særlig i Sør-Frankrike fått forholdsvis stor oppslutning i valg. Partiets fulle navn er Front national pour l'unité française («Nasjonal front for fransk enhet»). Lokal- og EU-valget i mai 2014 gjorde Front national til Frankrikes største politiske parti, med ca. 25 % av stemmene.[9]

Partiet ønsker å bevare Frankrike i tråd med franske skikker og regler, og har et nasjonalt-konservativt kultur- og verdisyn. De er motstandere av innvandring, særlig fra muslimske land. De forfekter «nasjonal suverenitet» (alle lover til i et land skal vetas av egen lovforsamling, ikke av internasjonale organer) og er derfor også motstandere av fransk medlemskap i EU. De er for bevaring av arbeidsplasser i Frankrike og statsbidrag til viktige industrier. De er også tilhengere av dødsstraff, motstandere av likestilling av homoseksualitet som likestilt med hetroseksuelt samliv, og motsetter seg mange former for selvbestemt abort, noe som veier tungt for katolske velgere.

Ved det franske presidentvalget i 2002 ble Le Pen nummer to etter Jacques Chirac, og fikk rundt 18 % av franskmennenes stemmer.

Med Marine Le Pen i førersetet fra 2011 dreier partiet mot en økonomisk politikk som går inn for å nasjonalisere alle strategiske sektorer i økonomien som telekommunikasjon, energi og banker.[10] Marine tar kraftig avstand fra den tradisjonelle høyresiden med mindre statlig styring som Tea Party-bevegelsen i USA representerer, men vil derimot ha en sterk skattefinansiert velferdsstat.

Jean-Marie Le Pen uttalte i et TV 2-innslag i 1997 at Fremskrittspartiet og Front National har flere likhetstrekk. Carl I. Hagen avviste gjentatte ganger at dette var tilfelle.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.english.rfi.fr/europe/20140527-analysis-why-did-front-national-win-election-france
  2. ^ Hauss, Charles (2010). Comparative Politics: Domestic Responses to Global Challenges. Cengage Learning. s. 116. ISBN 978-0-495-83321-5. 
  3. ^ Davies, Peter (2002). The National Front in France: Ideology, Discourse and Power. Routledge. s. 34–35. ISBN 978-0-203-00682-5. 
  4. ^ Zúquete, José Pedro (2007). Missionary politics in contemporary Europe. Syracuse University Press. s. 35. ISBN 978-0-8156-3149-1. 
  5. ^ http://www.cnbc.com/id/101152167
  6. ^ Hauss, Charles (2010). Comparative Politics: Domestic Responses to Global Challenges. Cengage Learning. s. 116. ISBN 978-0-495-83321-5. 
  7. ^ Davies, Peter (2002). The National Front in France: Ideology, Discourse and Power. Routledge. s. 34–35. ISBN 978-0-203-00682-5. 
  8. ^ Zúquete, José Pedro (2007). Missionary politics in contemporary Europe. Syracuse University Press. s. 35. ISBN 978-0-8156-3149-1. 
  9. ^ France: National Front win European elections - The Guardian.
  10. ^ Erik Aasheim (30. april 2011): Intervju med Marine Le Pen – DN Magasinet
  11. ^ Ole Nygaard (23. april). «Hagen avviser Le Pen». Aftenposten. 

Bibliografi[rediger | rediger kilde]