Hugo Chávez

Hugo Chávez Hugo Rafael Chávez Frías
Født		28. juli 1954 (57 år) Sabaneta, Venezuela
Yrke		Offiser
Parti		Movimiento Quinta República
Venezuelas president
2. februar 1999–
Forgjenger		Rafael Caldera

Hugo Rafael Chávez Frías (født 28. juli 1954 i Sabaneta i delstaten Barinas) er Venezuelas president og den 53. presidenten i rekken. Som leder for «den bolivariske revolusjonen» har Chavez arbeidet for det han kaller et demokratisk, sosialistisk styre samt arbeidet for et økt latinamerikansk samarbeid. Han har ellers vakt oppsikt med sin sterke kritikk av den nyliberale globaliseringen og USAs utenrikspolitikk.

Som tidligere yrkesmilitær stiftet han partiet Movimiento Quinta República (MVR, «Bevegelsen for den femte republikk») etter et mislykket kupp i 1992. 4. februar rykket Chavez og hans kumpaner tilhørende fem mindre enheter fra hæren inn i Caracas i den hensikt å overfalle og nøytralisere viktige kommunikasjonsmessige, politiske og militære installasjoner, inkludert presidentpalasset, forsvarsministeriet, den militære flyplassen og Forsvarsmuseet(!). Kuppforsøket mislyktes fordi kun ti prosent av mannskapene i Venezuelas militære styrker støttet Chavez. 14 mennesker ble drept og 130 skadet under kuppforsøket.

Chavez ble valgt til president 6. desember 1998, etter å ha fremmet et program som angivelig skulle hjelpe Venezuelas store og fattige befolkning. Han ble gjenvalgt i 2000 og 2006. Chavez har lansert flere programmer kalt «bolivarianske misjoner» for å bekjempe sykdom, analfabetisme, feilernæring, fattigdom og andre sosiale problemer. Utenlands har Chavez trosset USA ved å støtte alternative modeller for økonomisk utvikling, og fremme samarbeid mellom verdens fattige nasjoner, spesielt i Latin-Amerika.

Under Chavez har Venezuela gått igjennom store endringer som, selv om valg og folkeavstemninger har vist en klar majoritet for politikken, også har møtt motstand i store deler av befolkningen. I 2002 overlevde Chavez et mislykket kuppforsøk (se nedenfor), og i kjølvannet av dette ble landets økonomi lammet av en lockout/streik organisert av toppen i den eksisterende fagbevegelsen og både den private og offentlige næringslivsledelsen. Som følge av dette falt BNP kraftig i 2002 og 2003, men den har siden bedret seg drastisk i takt med økte oljepriser.

Skjønt antallet fattige har økt under Chavez, noe tall fra landets egne myndigheter, ved the president for the Venezuelan National Statistics Institute, Elías Eljuri, viser. Andelen fattige av befolkningen har økt med ti prosent til 53% under Chavez styre.Da disse tallene ble offentliggjort forlangte Chavez en ny ordning for måling av antallet fattige; en ``sosial velbefinnende``-indeks. I følge denne nye standarden tilhører nå bare 40% av landets befolkning kategorien fattig.

Chavez har også blitt anklaget for å lede landet i ikke-demokratisk retning, blant annet fordi han har innført sanksjoner mot enkelte opposisjonsmedia på grunn av deres åpne agitasjon for å styrte Chavez og deres støtte til kuppforsøket i 2002. I enkelte kretser anses han derfor som en diktator som står bak sensur og som leder landet i en autoritær retning.

15. februar 2009 vant Chávez med 54 mot 46 prosent av stemmene i en folkeavstemning om en grunnlovsendring som åpner for at Chávez kan gjenvelges i minst ti år til, som vil sette ham i stand til å regjere uten støtte fra nasjonalforsamlingen, en mulighet som ikke eksisterte da Chávez kom til makten som president, og som opprinnelig ikke ble vedtatt da Hugo Chávez foreslo grunnlovsendringen i 2007.

Kuppet i 2002

Utdypende artikkel: Kuppforsøket i Venezuela i 2002

9. april 2002 kunngjorde Carlos Ortega, lederen av Venezuelas sosialdemokratiske fagbevegelse, CVT, en to dagers generalstreik. Om lag 500 000 personer deltok og marsjerte mot hovedkvarteret til det statlige oljeseskapet PDVSA (Petróleos de Venezuela) den 11. april 2002. Arrangørene bestemte seg for å omdirigere marsjen til Miraflores, presidentpalasset, hvor det foregikk en demonstrasjon til støtte for Chavez. Det kom til voldelige sammenstøt og skuddveksling mellom demonstrantene, det opposisjonskontrollerte Caracas storbypoliti og den statskontrollerte nasjonalgarden. Det ble også meldt om snikskyttere hvor både tilhengere om motstanderere av Chavez befant seg. Opptøyene førte til 17 drepte og 100 skadde.

11. april 2002 gjennomførte opposisjonen et kupp og presidentpalasset ble overtatt. Chavez ble tatt til fange og flydd til øya La Orchila utenfor kysten. Rundt øya sirklet amerikanske militærfartøyer som deltok i en øvelse.

Lucas Rincón Romero, hærsjefen i Venezuela, kunngjorde deretter at Chavez hadde gått av som president. De militære lederne utnevnte Pedro Carmona til midlertidig president i Venezuela. Etter få timer hadde han avskaffet både parlamentet og høyesterett, og dessuten gjort store forandringer i grunnloven, deriblant endret navnet tilbake til República de Venezuela.

Mens høyresiden feiret, ble det raskt holdt en rekke store massemønstringer mot kuppmakerne. Det var da at en general erklærte sin lojalitet til Chavez. Sentrale deler av hæren besluttet å nedkjempe kuppmakerne. Venezuelas beskjedne krigsflåte seilte ut mot La Orchila og fikk befridd Chavez. Amerikanerne forsøkte ikke å hindre dem. Den korteste presidentperioden i Venezuelas historie var dermed over, og Chavez kunne på nytt innta plassen som president i Venezuela igjen 13. april 2002.

Etter kuppet oppnevnte Chávez flere undersøkelseskommisjoner. Disse kom frem til at USA hadde stått bak kuppet, slik Chavez hevdet. 16. april 2002 kunne Chavez fortelle at et fly med amerikanske registreringsnumre hadde landet på flybasen på Orchila, hvor Chavez ble holdt fanget.

Politisk ideologi

Hugo Chávez i Verdens sosiale forum i 2003

Hugo Chavez er inspirert politisk av Simon Bolivar, som ledet avkoloniseringen av deler av Latin-Amerika. Bolivar var særlig inspirert av den franske revolusjonens idealer. I tillegg viser Chavez hyppig til venstreradikale tenkere som stod i opposisjon til den sovjetiske formen for sosialisme. Særlig hyppige er henvisningene til Antonio Gramsci, Rosa Luxemburg og Leo Trotskij i hans taler. Sistnevnte er symbolsk viktig da han stod i sterk opposisjon til stalinismen, og måtte bøte med livet på grunn av dette. Chavez har også vist beundring for PROUT -en spirituelt fundert sosialisme først introdusert av den indiske filosofen Prabhat Ranjain Sarkar. I juni 2007 ble det kjent at regjeringen vil trykke 20 000 eksemplarer av boken "Etter kapitalismen" som bl.a. Johan Galtung har bidratt til. PROUT ble grunnlagt i opposisjon til systemene i Kina og Sovjetunionen, som teoriens grunnleggere oppfattet som ekstreme politiske ytterpoler som ikke fremmer menneskelige behov. Under Verdens Sosiale Forum i Porto Alegre i Brasil i 2005 uttalte Chavez at "vi må finne opp sosialismen på nytt" og han advarte mot den sovjetiske modellen ved å komme med følgende uttalelse: "Men vi kan ikke gripe til statskapitalisme, som ville være samme perversjon som Sovjetunionen. Vi må ta tilbake sosialismen som tese, prosjekt og vei fremover, men en ny type sosialisme, en humanistisk en, som setter mennesker først av alt og ikke maskiner eller staten" (Michael A. Lebowitz, "Sosialisme skapes ikke i himmelen", Rødt nr. 2/2007).

Chavez' personlige liv

Hugo Chavez er barn av Hugo de los Reyes Chávez og Elena Frías de Chávez, begge lærere. Chavez har vært gift to ganger. Hans første kone var Nancy Colmenares, en kvinne fra en fattig familie i hjembyen Sabaneta. Chavez og Colmenares var gift i atten år, og fikk tre barn: Rosa Virginia, María Gabriela og Hugo Rafael. De ble separert rett etter kuppforsøket i 1992, men er ennå gode venner. Under sitt første ekteskap hadde Chavez et ni år langt forhold til en ung historiker ved navn Herma Marksman. Nå er Chavez separert fra sin andre kone, journalist Marisabel Rodríguez de Chávez. Fra det ekteskapet har Chavez ytterligere en datter, Rosa Inés, i tillegg til en stesønn, Raúl «Raúlito» Alfonzo. Chavez har ett barnebarn: Gabriela.

Religiøs overbevisning

Chavez ble oppdratt som katolikk, og er fremdeles en troende kristen. På tross av dette har han hatt mye uenighet med både den katolske kirke i Venezuela og den protestantiske kirken. Til tross for at han tradisjonelt har holdt sin egen tro personlig, har han i løpet av perioden som president blitt mer åpen for å diskutere sin religiøse overbevisning. Dette for å meddele at hans kristentro og tolkning av Jesus' liv har hatt stor innflytelse på hans progressive tanker.

Kritikk

Kritikk: Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»- eller «kontroverser»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter) Mangler som er blitt anført: mange referanser, men for mye fokus på attentatforsøk og for lite på politisk innhold

Med hensyn til innenrikspolitikk har det flere ganger i amerikanske medier blitt hevdet at korrupsjon og kriminalitet har blomstret under Chavez, at infrastruktur og offentlige sykehus ikke fungerer, at han ikke har holdt valgløftene sine med hensyn til arbeids- og landreform, at regjeringsbyråkratiet forfaller og er i kaos, at han har konsentrert makten over juridiske og lovgivende organer i sine hender, at han har satt demokratiet i fare, og at han i motesetning til alminnelig oppfatning har mislykkes i å heve de fattiges levekår «over det som er normalt i en oljeboom».

Etter folkeavstemningen i 2004 insisterte motstandere av regimet på at Chavez-regjeringen hadde satt i gang en «gigantisk bløff»; imidlertid bekreftet internasjonale observatører og valgdagsmålinger de offisielle resultatene. USAs regjering har hevdet at Chavez sin deltagelse i krigen mot terror er minimal eller bevisst dårlig utført med hensyn til FARC og and ELN, som er i konflikt med den USA-støttede regjeringen i Colombia. USAs regjering sier imidlertid også at det ikke finnes noen bevis for at det er en direkte forbindelse mellom disse voldelige grupperingene og Chavez.

Flere offentlige personer har gått så langt at de har etterlyst et attentat mot Chavez, særlig oppsikt vakte den kristen-konservative evangelisten Pat Robertson. Andre slike krav har blitt fremholdt av den venzuleanske skuespilleren Orlando Urdaneta og tidligere president i Venezuela, Carlos Andrés Pérez. Den amerikanske ambassadøren i Venezuela mellom 2001 og 2004, Charles Shapiro, rapporterte to potensielle attentatsforsøk til Chavez-administrasjonen.

Litteratur

• Kalle Holmqvist: Venezuela och drömmen om ett nytt Amerika. Murbruk förlag, 2006. ISBN 91-976360-0-2 (svensk)
• Olivia Burlingame Goumbri -Venezuela Reader: The Building of a People's Democracy ISBN 0-918346-35-5 (engelsk)

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Hugo Chávez – bilder, video eller lyd

Wikiquote: Hugo Chávez – sitater