FARC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Colombias revolusjonære væpnede styrker – Folkets Hær (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo), også kjent som FARC eller FARC-EP, er en marxist-leninistisk revolusjonær geriljaorganisasjon som holder til i Colombia.[1][2][3] De er involvert i den pågående væpnede konflikten i Colombia.

FARC-EP blir av regjeringene i Colombia[4], USA[5], Canada[6] og EU[7][8] ansett som en terrororganisasjon. Andre land, som Ecuador,[9] Brasil,[10] Argentina,[11] Chile,[12] Cuba og Venezuela anser ikke FARC-EP som terrorister, men som opprørere. Venezuelas president Hugo Chávez, slo offentlig tilbake mot klassifiseringen av FARC-EP som terrorister i januar 2008, han ba den colombianske regjeringen og andre nasjoner om å anse FARC-EP som en kjempende hær. Chávez mente at hvis de gjorde dette, så må FARC-EP slutte med kidnapping og terrorhandlinger, fordi de da ville være forpliktet til å følge Genèvekonvensjonene.[13][14]

FARC-EP ble opprettet i 1964 som den militære fløyen av det colombianske kommunistpartiet etter en lengre og brutal[trenger referanse] militær kampanje fra den colombianske regjeringa, støttet av USA (Plan Lazo). FARC-EP har senere offisielt brutt med partiet og opprettet en politisk struktur de kaller det hemmelige colombianske kommunistpartiet. Geriljaen har mellom 12 000–18 000 medlemmer, som er tilstedeværende i 35–40 prosent av Colombias territorium, mest i junglene sørøst i landet og på slettene ved foten av Andesfjellene.

FARC-EP begynte på 1980-tallet å skattelegge kokainhandelen i området de kontrollerer for å finansiere sin virksomhet.[15] Organisasjonen finansierer sin virksomhet hovedsakelig gjennom utpressing, kidnapping og deltagelse i ulovlig narkohandel.[16][17] I tillegg deltar den i kvegtyverier.[18][19][20]

FARC har fått stor oppmerksomhet for sine systematiske kidnappinger i Colombia. I 2008 ble et av de mest kjente gislene, Íngrid Betancourt, befridd av colombianske sikkerhetsstyrker. Betancourt bekreftet før hun reiste tilbake til Frankrike at hun hadde blitt torturert av den marxistiske terrororganisasjonen.[21]

Én av grunnleggerne, Pedro Antonio Marin, alias Manuel Marulanda Velez, også kalt «skarpskytteren», døde 26. mars 2008. Guillermo León Sáenz, alias Alfonso Cano, overtok som leder av FARC-EP men ble selv drept 4. november 2011.

27. august 2012 startet den colombianske regjeringen fredsforhandlinger med FARC.[22]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Terrorism After the Cold War: Trends and Challenges av Michael Radu (2002)
  2. ^ Latin America av Robert B. Kent (ISBN 978-1572309098), side 141
  3. ^ Organized Crime: From Trafficking to Terrorism av Frank G. Shanty og Patit Paban Mishra (ISBN 978-1576073377), side 323
  4. ^ The Democratic government of Colombia define : "All the violent groups in Colombia are Terrorists": Presidencia de la Republica de Colombia.
  5. ^ The United States Department of State includes the FARC-EP on its list of foreign terrorist organizations: U.S. Department of State – Comprehensive List of Terrorists and Groups Identified Under Executive Order 13224
  6. ^ Presidence of the Republic of Colombia – FARC, ELN and AUC in the list of terrorist groups of Canada.
  7. ^ European Union – FARC, ELN and AUC in the list of terrorist groups of E.U.)
  8. ^ Article 2(3) of Regulation (EC) No 2580/2001 [1]. Accessed February 20, 2008.
  9. ^ Ecuador ratifica FARC no son terroristas. Aporre.org (3. oktober, 2005). Siden er på spansk
  10. ^ FARC: Colombia y Brasil en desacuerdo. BBC Mundo (20. februar, 2003). Siden er på spansk
  11. ^ Titanes en la Cumbre después de la batalla. Martín Piqué, Pagina/12 (8. mars, 2008). Siden er på spansk
  12. ^ Titanes en la Cumbre después de la batalla. Martín Piqué, Pagina/12 (8. mars, 2008). Siden er på spansk
  13. ^ Chávez: Beligerancia a las FARC sólo bajo convenios de Ginebra
  14. ^ Chávez proposal about the FARC creates deep analysis in Mexican press
  15. ^ BBC News. «Colombia’s most powerful rebels»
  16. ^ BBC News. «Colombia’s most powerful rebels». 19. september 2003.
  17. ^ International Crisis Group: «War and Drugs in Colombia»
  18. ^ BBC
  19. ^ Amnesty
  20. ^ Amnesty
  21. ^ – Ble slått, dratt og mishandlet – NRK, 5. juli 2008
  22. ^ Inside Story Americas. Is Colombia's conflict coming to an end? - Inside Story Americas. Al Jazeera English. Besøkt 14. oktober 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]