Satyrium ilicis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Satyrium ilicis
Satyrium ilicis  Foto: Michael Kurz
Satyrium ilicis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Satyrium ilicis
(Esper, 1779)
Norsk(e) navn: Satyrium ilicis
Hører til: stjertvinger,
Lycaeninae,
glansvinger,
dagsommerfugler
Habitat: lysninger i skog, veikanter
Utbredelse: Asia, Europa
ikke i Norge

Satyrium ilicis er en av stjertvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannen har brun ensfarget farge på vingenes overside. I bakkanten av bakvingene er en liten oransje flekk og stjerten er tydelig. Hunnen skiller seg fra hannen ved at hun har en større oransje flekk midt i framvingen.

Vingeundersiden er brunlig med en diffus brutt lys tverrlinje som går over både fram og bakvingen. Bakvingenes underside har noen halvmåneformede gul-oransje og svarte flekker.

Vingespennet er mellom 30 og 35 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver[rediger | rediger kilde]

Egget er rundt og flatt, med et fint punktert mønster, de fleste omtrent 1 millimeter brede, eller litt mer.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er lyst grønnlig på farge, omtrent som de nye bladene på eiken. Larvens undersiden er flat, mens oversiden er hvelvet og pukkelformet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertelen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Puppene er beige farget med et spraglete mørkere mønster. Den er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Satyrium ilicis finnes på åpne lysninger i krattskog av eik. Arten foretrekker soleksponerte lokaliteter, og finnes gjerne der det er berg og klipper, langs kraftlinjegater og lignende.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra slutten av juni til begynnelsen av august. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Eggene legges fra marknivå og opp til to meters høyde i barksprekker eller ved koppen på unge eikeplanter. Eggene legges enkeltvis.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven lever som plantespiser på eik. Larven utvikles fra egg til fullt utviklet larve inne i egget. Overvintringen skjer i egget og larven gnager seg ut om våren, når eiken slår knopper. Den første tiden lever den av knoppene og unge blad. Etterhvert som larven vokser, spiser den også de større og eldre bladene.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Satyrium ilicis lever i liten grad, i samspill, (symbiose) med maur. Når det skjer er det særlig maur arten Camponotus aethiops eller arter fra slekten Crematogaster. Sommerfugllarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.[1]

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader °C. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Satyrium ilicis tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Satyrium ilicis finnes fra Spania i vest, gjennom Europa til Ural i øst. I Norden bare helt sør i Sverige. Den mangler i de andre nordiske landene.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea[2] )

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.amonline.net.au Australian Museum factsheets (Desember 2006)
  2. ^ Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, Lycaeninae

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]