Eugen Johann Christoph Esper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eugen Johann Christoph Esper

Eugen Johann Christoph Esper (født 2. juni 1742, død 27. juli 1810) var en tysk entomolog. Han var født i Wunsiedel i Bayern og var professor i zoologi ved universitetet i Erlangen.

Eugen og hans bror Friedrich ble i ung alder introdusert til biologi av faren, Friedrich Lorenz Esper, som var ivrig amatørbiolog. Under studietiden ble han av sin professor Casimir Christoph Schmidel (1718–1792) oppfordret til å konsentrere seg om hva som da ble kalt naturhistorie og Eugen Esper oppgav derfor sitt teologiske studium.

Han mottok sin doktorgrad ved universitetet i Erlangen i 1781, med en avhandling med navnet De varietatibus specierum in naturale productis. Året etter begynte han å undervise ved samme universitet, føst som ekstraordinær professor, en dårlig betalt stilling, før han i 1797 fikk en stilling som professor i filosofi. Fra 1805 ledet han instituttet for naturhistorie og det var hans fortjeneste at universitetets samlinger av mineraler, fugler, planter, skjell og insekter vokste raskt.

Esper benyttet sin fritid til studier av naturen og han arbeidet med manuskripter om naturhistorie. Han var forfatter av en serie hefter som ble utgitt under tittelen Die Schmetterlinge in Abbildungen nach der Natur mit Beschreibungen som ble utgitt mellom 1776 og 1807. Disse heftene var rikt illustrert, mineraler, fugler, planter skjell og insekter ble vist på 438 fargeplansjer. En påfølgende serie ble utgitt i årene 1829-1830 sammen med Toussaint de Charpentier (1779–1847). Dette var et viktig verk om sommerfugler i Tyskland og fulgte Carl von Linnés system for biologisk klassifikasjon. Esper var også den første som som forsket på paleopatologi.

Oversikten over entomologi, Esperiana, Buchreihe zur Entomology, utgitt i 1990, minnes hans navn og arbeide.

Espers samling er i dag i Zoologisches Staatssammling München.