Eikestjertvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eikestjertvinge
 Foto: Svdmolen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Favonius quercus
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: eikestjertvinge
Hører til: stjertvinger,
Lycaeninae,
glansvinger,
dagsommerfugler
Habitat: i åpen eikeskog, på solrike steder
Utbredelse: Nord-Afrika, Asia, Europa
i sydlige Norge vest til Kristiansand
Hunnen.
Hannen.

Eikestjertvinge er en av stjertvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Begge kjønn har blå fiolett, mørk farge på vingenes overside. Vingeundersidene er stort sett grå, men det er et hvitt tverrbånd, med mørk skygge, over vingene. Bakvingen har en gul orange rund flekk med mørk kjerne like ved «stjerten».

Vingespennet er mellom 27 og 34 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Eikestjertvinge finnes i skog med eik, kombinert med åpne lysninger og bergknauser. Arten foretrekker solrike steder.

Larven lever på eiketrær, av både unge blad og kopper.

Eikestjertvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis noen uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Eikestjertvinge finnes i Danmark, det sydligste av Sverige og Finland. Den er utbredt i Nord-Afrika, Asia øst til Kaukasus, i hele Europa, unntatt lengst nord. Utbredt i det sørøstlige Norge langs kysten til Kristiansand.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]