Blåvinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blåvinger
Tiriltungeblåvinge
Tiriltungeblåvinge
Vitenskapelig(e)
navn
:
Polyommatinae eller Polyommatini i vid forstand
Norsk(e) navn: Blåvinger
Hører til: Lycaeninae,
glansvinger,
dagsommerfugler
Antall arter: 109 i Europa
16 i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:

Blåvinger (Polyommatinae) er en delgruppe av glansvingene. Blåvinger er dagaktive, fargerike sommerfugler.

Utseende[rediger | rediger kilde]

De fleste blåvinger har blå eller brunlig farge på vingenes overside, og litt gråblå kropp og vingeunderside. Hannene har vanligvis den sterkeste blåfargen, mens hunner ofte er litt mer brunlige enn hannene. Men enkelte arter er mer brun enn blå, slik som brun blåvinge.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larven[rediger | rediger kilde]

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen vorteføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Vingeundersider hos Norske arter[rediger | rediger kilde]

Mange av blåvingene er ganske like. Vingeoversidene har farger fra blått til brunt, og det kan være vanskelig å skille mellom de ulike artene. Vingeundersidene har derimot flere kjennetegn, eller forskjeller mellom artene.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplantens blader.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven lever som plantespiser på ulike urter og planter. Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Flere arter lever i samspill (symbiose) med maur. Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfugllarven en viss beskyttelse.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Blåvinger tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Blåvinger finnes på alle kontinenter, unntatt i antarktis og arktis. De aller fleste artene er tropiske, men det finnes blåvinger som har et liv tilknyttet fjellet, slik som polarblåvinge.

Systematisk inndeling med europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]