Klippeblåvinge

Klippeblåvinge
Foto: Olaf Leillinger
Nomenklatur
Scolitantides orion (Pallas, 1771)
Populærnavn
klippeblåvinge
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Glansvinger
Slekt		Scolitantides
Miljøvern
Norsk rødliste:
CR — Kritisk truet Artsdatabanken (2021)
Økologi
Habitat:		ved bergvegger i lavlandet.
Utbredelse:		Asia, Europa i Norge bare ved Halden og Tvedestrand

Klippeblåvinge (Scolitantides orion) er en av blåvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Klippeblåvinge er en av de mest sjeldne dagsommerfuglene i Norge og er på Norsk rødliste for arter fordi den har hatt stor tilbakegang flere steder. Sommeren 2007 ble den fredet i Norge.

Utseende

Kjønnene er ganske like, hunnen har en mer kontrastrik eller tydeligere tegning langs vingekantene.

Hannen har blålig farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst bånd eller søm ytterst med mørke punkter eller flekker. Innenfor et bredere mørkt felt. Vingeundersiden er lysgrå, men mørkere, litt brunlig, ved roten. Vingeundersiden har ganske store mørke flekker, men uten de lysere hvite ringene. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker, som flyter sammen til et bånd.

Hunnen har mørk brun farge på vingeoversiden. Langs vingeranden finnes et lyst bånd eller søm, med mørke flekker. Innenfor, langs vingeranden er en rad med gråsvarte flekker med lysblålige ringer. Undersiden er lysere og grå med flere svarte ganske store flekker. Bakvingenes underside har noen gulorange flekker som flyter sammen til et bånd.

Vingespennet er mellom 27 og 32 millimeter.

• 
  Scolitantides o. orion ♀
• 
  Scolitantides o. orion ♀ △

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunt eller blåsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av lyst gråhvite hår.

Fasettøynene er store og mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver

Egget er hvitt rundt og flatt, med et fint punktert mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig eller brunlig på farge, med en markert lengdestripe langs rygglinjen. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover. På bakkroppen har eldre larver har et par tentakler, som kan skytes ut og trekkes inn igjen. Kjertlen som produserer aminosyrer og det sukkerholdige stoffet, finnes på larvens sjuende bakkroppsledd.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen

Puppene er bønneformet og urørlige, de ligner plantedeler som frø og lignende. Puppen ligger under en stein eller i en berveggssprekk. Puppen overvintrer.

Levevis

Klippeblåvinge har ganske store krav til habitatet. Den trives i åpent landskap, ved soloppvarmet berg. Der det er kalkrik grunn og det vokser bergknapper (Sedum).

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er fra mai til juni. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den noe spraglete vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i tykkbladfamilien (Crassulaceae), særlig på smørbukk (Sedum telephium (syn. Hylotelephium telephium) ).

Klippeblåvinge kan av og til leve i samspill (symbiose) med maur, hvor larven kan utskille et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfuglen en viss beskyttelse. De to tentaklene på bakkroppens åttende ledd, hos eldre larver, produserer trolig et feromon som styrker sameksistensen med maurene ytterligere.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen

Klippeblåvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Utbredelse

Klippeblåvinge finnes noen få steder i Sverige og er vanligere i det sydligste Finland. I sørøstlige Norge, bare ved Halden. Tidligere også ved Tvedestrand.

Rødlisteart

Klippeblåvinge er på Norsk rødliste for arter, og har kategorien CR – Kritisk truet (Critically Endangered).

Klippeblåvinge har vært i sterk tilbakegang i Nord-Europa og er forsvunnet fra flere steder. Hovedtrusselen er utbygging og rasering av naturtypen eller gjengroing av lokalitetene, ved at trær og busker vokser opp, slik at det ikke blir nok lys til klippeblåvingens vertsplanter.

Fredet

Klippeblåvinge er spesielt utsatt og har hatt en dramatisk tilbakegang i Norge de siste årene. Sommeren 2007 ble den fredet av direktoratet for naturforvaltning og er den fjerde arten av de norske sommerfuglene som har blitt fredet.

Ved Halden finnes artens siste leveområde i Norge, men området er regulert til hytte- og boligutbygging med planer om en småbåthavn. Den fantes tidligere ved Tvedestrand men synes å være utryddet. Dersom arten først forsvunnet, er det trolig at den ikke kan klare å etablere seg der igjen, fordi nærmeste lokalitet ligger for langt borte.

Systematisk inndeling

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i. (Systematikken følger Fauna Europaea )

Treliste

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familie glansvinger (Lycaenidae)
      • delgruppe Lycaeninae
        • blåvinger (Polyommatini)
          • Klippeblåvinge (Scolitantides orion (Pallas, 1771) )

Litteratur

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (en) klippeblåvinge i Encyclopedia of Life
• (en) klippeblåvinge i Global Biodiversity Information Facility
• (no) klippeblåvinge hos Artsdatabanken
• (sv) klippeblåvinge hos Dyntaxa
• (en) klippeblåvinge hos Fauna Europaea
• (en) klippeblåvinge hos NCBI
• (en) Kategori:Scolitantides orion – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Klippeblåvinge - Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.
• Klippeblåvinge – Norges sommerfugler
• www.nhm.uio.no/fakta/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
• www.kristvi.net – Smørbukk (vertsplanten)