Klo

Klo (flertall klør) er en hylseformet horndannelse, som oftest dolkeformet, som beskytter tærnes siste ledd hos krypdyr, fugler og pattedyr. Klør med en annen utforming enn den hylseformede blir typisk betegnet på andre måter, for eksempel som negl hos primater, hov hos hestedyr og klov hos klovdyr. Klør bygges opp av molekyler som består av keratin. Det samme materialet som også danner horn, nebb, hår og pels hos mange arter.^[1]

Leddyr[rediger | rediger kilde]

Klør finnes normalt hos leddyr. Kloleddet hos leddyr kalles chela (plural chelae) på latin. Det er det ytterste leddet på foten. Et bein med et kloledd heter chelipeds. Her er normalt et par klør unguiculus. Disse kan være ubetydelige, små, eller kraftige med store haker, som hos lusefluene. Hos noen (fluer), finnes det to små puter (pulvilli) og hos en delgruppe av fluene er det i tillegg en ekstra midtstilt «pute» (empodium) eller en «hårbørste» (arolium). Hos enkelte arter er kloleddet lite, mens andre har kraftige klør. Det kan være tilbakedannet eller lite utviklet. Særlig arter som graver i jorden har ofte velutviklede kloledd, ofte i kombinasjon med utvekster på beina. Slik som hos enkelte biller i gruppen skarabider

Begrepet benyttes også om gripeorganene til enkelte leddyr, som kloreker, krabber og skorpioner.