Richard Walther Darré

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Richard Walther Darré
Ricardo Walther Oscar Darré
Richard Walther Darré
Den nasjonalsosialistiske Blut und Boden-ideologen og landbruksministeren Richard Walther Darré (1895-1953) med tysk ørn og SS-runer diskret på jakkeslaget
Født 14. juli 1895
Argentina Buenos Aires, Argentina
Død 5. september 1953 (58 år)
Tyskland München, Vest-Tyskland
kreft/alkoholisme
Utdannelse agronom (dyreoppdrett)
Yrke Tyskland Landbruksminister (1933-1942)
Parti NSDAP
Nasjonalitet tysk

Richard Walther Darré, også kalt Walter Darré og liknende, født Ricardo Walther Oscar Darré, (født 14. juli 1895 i Buenos Aires, død 5. september 1953) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker. Han var SS-Obergruppenführer og en av de ledende nasjonalsosialistene innenfor rasemessige og territorielle spørsmål i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Darré var tysk landbruksminister (Reichsminister für Ernährung und Landwirtschaft) i perioden fra 1933 til 1942.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Darré var født i Argentina i bydelen Belgrano i Buenos Aires. Foreldrene sendte ham til Tyskland i en alder av ni år. Han deltok i første verdenskrig og returnerte til Argentina etter krigen, hvor han startet som bonde. Senere reiste han til England og fikk utdannelse som agronom med dyreoppdrett som spesiale. I 1922 flyttet han tilbake til Halle i Tyskland.

Inn i politikken[rediger | rediger kilde]

Richard Walther Darré taler for landbruksorganisasjonen Reichsnährstand (RNS) i Goslar i desember 1937. Podiet er dekorert med nasjonale og nasjonalsosialistiske symboler som riksørn, Blut und Boden, hakekors, sverd og ære.

Richard Darré begynte å interessere seg for rasemessige og territorielle spørsmål, men meldte seg først inn i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP, og deres eliteavdeling Schutzstaffel (SS), i 1930 etter påtrykk fra meningsfeller. Hans oppfatninger var dels preget av at moren var svensk, og han mente at «den nordiske stammen» hadde sine røtter i Sør-Sverige. Likevel mente han at Norge kanskje var stedet der denne stammen var best bevart. Norge hadde jo ikke hatt noen lokal adel, og derfor bevart mer av den frie bondestanden enn Sverige hadde klart.[1] Han knyttet etter hvert nære kontakter til meningsfeller i Norden, blant andre Christian Leden.

Han ble partiets talsmann for landbruksspørsmål og var sentral både som leder for RuSHA i SS og som Reichsbauernführer («riksbondeleder»), i NSDAP ble han sentral i i tenkningen rundt slagordet «Blut und Boden» og de familiemessige krav som ble satt til medlemmer av SS.

Landbruksminister[rediger | rediger kilde]

Det nasjonalsosialistiske Tysklands Reichsbauernführer («riksbondefører») Richard Walther Darré (med kopp til venstre) og ministerpresident Hermann Göring (foran til høyre) smaker på råkost under en spesialutstilling arrangert av Deutsche Frauenwerk under «Den grønne uke» i januar 1937.

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen 30. januar 1933, ble han i juni samme år landbruksminister. Med felles faglig bakgrunn, ble Heinrich Himmler en nær alliert for Darré.

Han spilte en ledende rolle i å bygge opp organisasjonen Rasse und Siedlungshauptamt (RuSHA), hovedkontoret for rase og bosetning») innenfor SS og var med å legge grunnlaget for Lebensraum-politikken, hvor raser som av nasjonalsosialistene ble beskrevet som mindreverdige, skulle fordrives, og plass frigis for den germanske eller den nordiske rasen, som de ofte foretrakk å kalle den. Videre hadde kontoret også ansvaret for Lebensborn-prosjektet.

Inspirert av norsk odelsrett innførte man i 1933 Reichserbhofgesetz.[2]

I 1936 hadde Darrés medarbeider, juristen Wilhelm Saure, vært i Norge, trolig for å studere norsk odelsrett i praksis. I løpet av reisen fikk Saure inntrykk av at bondedøtre i Gudbrandsdalen svært gjerne ville gifte seg med tyske menn, og Darré brakte dette videre til Himmler, med sin personlige oppfatning om at «den norske mann i sin holdning og livsførsel ikke lenger representerer idealbildet på det germanske menneske, mens den norske kvinne oppfatter dagens tyske mann som kroppsliggjøringen av den virkelig artsegne mannlighet.(...)Hvis disse kvinnene foretrakk utlendinger i sin alminnelighet, som engelskmenn og lignende folk, er årsaken antagelig en følelsesmessig forstyrrelse.» Men Darré satset på at hans forklaring var den riktige, og foreslo overfor Himmler at man benyttet seg av denne muligheten til å «røve godt blod» fra Norge ved å sende tyske menn til norske daler, og samtidig skaffe lærer- og sekretærarbeid til norske kvinner i Tyskland, slik at de kunne flytte dit. Darré mente videre at SS burde engasjere seg, noe som kan forklare at Norge senere ble sete for de første og fleste Lebensborn-institusjoner utenfor Tyskland.[3]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Darré ble arrestert i 1945 og stilt for retten under en av under-rettssakene under Nürnberg-prosessene. Darré sto tiltalt under den såkalte Ministerieprosessen. Han ble frikjent for mange av de mest alvorlige tiltalepunktene, som deltakelse i gjennomføring av holocaust, men ble dømt til syv års fengsel. Han ble løslatt i 1950 og døde av leverkreft tre år senere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Emberland og Fure (red.): Jakten på Germania (s. 139), forlaget Humanist, Oslo 2009, ISBN 978-82-92-62254-4
  2. ^ http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/pdf/deu/German60.pdf
  3. ^ Emberland og Fure (red.): Jakten på Germania (s. 141)


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til