Prikkrutevinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prikkrutevinge
Prikkrutevinge (Melitaea cinxia)
Prikkrutevinge (Melitaea cinxia)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Melitaea cinxia
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: prikkrutevinge
Hører til: Melitaeini,
nettsommerfugler,
sommerfugler
Habitat: solrike åpne områder, særlig strandenger
Utbredelse: Europa, Marokko, østover til Amur
I Norge finnes den noen steder ved Oslofjorden

Prikkrutevinge (Melitaea cinxia) er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Denne sjeldne og truede arten har blitt inngående studert i Finland, noe som har ledet til ny kunnskap om såkalte metapopulasjoner.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor sommerfugl (vingespenn 38 – 46 mm), oversiden med brungul grunnfarge og et brunt nettmønster. Forvingene er forholdsvis smale og tilspissede. Vingenes ytterkant er nesten helt jevn. Bakvingenes underside er hvit med at brunt nettmønster og to brede, brungule tverrstriper. Et godt kjennetegn er at fem av "rutene" på bakvingens overside har en mørk prikk i midten. Larven er svart med korte, svarte hår og troner. Den har to tverrbånd av hvite pigger på hvert kroppsledd, og hodekapselen er rødbrun.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever selskapelig på smalkjempe (Plantago lanceolata) eller veronika (Veronica spp.) som vokser på strandenger. De bygger store, teltlignende spinn og er derfor lette å registrere. Prikkrutevingen fantes tidligere så langt vest som Tvedestrand, men det ser ut til at det i dag bare finnes bestander noen få steder ved Oslofjorden i Norge. Den er oppført som sårbar (V) på den norske rødlisten.

Metapopulasjoner[rediger | rediger kilde]

Prikkrutevingen har blitt studert gjennom mange år av populasjonsøkologer, først og fremst på Åland i Finland. Denne sjeldne og truede arten har en meget interessant bestandsstruktur. Bestanden består av mange nesten isolerte småbestander (lokalpopulasjoner) som til sammen danner en såkalt metapopulasjon. Hver lokalpopulasjon teller oftest bare noen ti-talls individer. Disse lokalpopulasjonene er ikke stabile over tid, før eller senere vil de fleste dø ut. Men siden det er en viss vandring mellom engene der de lever (som ligger spredt i et skogslandskap), blir de brukbare lokalitetene rekolonisert og nye lokalpopulasjoner oppstår. På denne måten er metapopulasjonen relativt stabil, selv om de lokale bestandene den består av hver for seg ikke er levedyktige over tid. Funnene som er gjort i studiene av prikkrutevingen har fått stor betydning for forståelsen av bestandsdynamikk og for bevaring av sjeldne arter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Melitaea cinxia – bilder, video eller lyd