Danainae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Danainae
Monarksommerfugl (Danaus plexippus)
Monarksommerfugl (Danaus plexippus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Danainae, Danaidae
Norsk(e) navn:
Hører til: flikvinger, dagsommerfugler, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 540
Habitat: terrestrisk, larvene for det meste på giftplanter
Utbredelse: tropiske og subtropiske områder, én art vandrer over det meste av Nord-Amerika
Delgrupper:


Danainae (eller: Danaidae) er en gruppe av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De aller fleste har det til felles at larvene lever på giftige planter, særlig i familiene Apocynaceae, Asclepiadaceae og Solanaceae. De tar gjerne opp plantenes giftstoffer og derfor er både larvene og de voksne sommerfuglene giftige eller usmakelige. Dette signaliserer de med slående fargemønstre, såkalt aposematisme. Danainene inngår ofte i såkalte mimikrykomplekser, der mange ubeslektede, mer eller mindre giftige arter ligner sterkt på hverandre. De sender da ut et felles signal om giftighet til alle som kunne tenkes å ete dem. De aller fleste artene er tropiske eller subtropiske, men en art, monarksommerfuglen (Danaus plexippus), vandrer om sommeren over det meste av Nord-Amerika. Den har også nylig etablert seg i sørvest-Europa.

En representant for Ithomiini fra Panama
Idea leuconoe (en skognymfe)
Preparert eksemplar fra Zoologisk museum, Universitetet i Oslo.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store (vingespenn 40 – 120 mm) sommerfugler med slank kropp, ikke påfallende hårete. På farge er de vanligvis kontrastrikt farget i gult, rødt eller hvitt og svart, en del arter i Ithomiini har helt eller delvis gjennomsiktige vinger. Antennene er lange og tynne, sugesnabelen velutviklet.Ithomiini har påfallende slank bakkropp, avlange og avrundede vinger, bakvingene er bare rundt halvparten så lange som forvingene. Danaini er vanligvis større og kraftigere bygd, med lange, avrundet trekantede forvinger. Bakvingene er ikke påfallende små. Den lille gruppen Tellervinini omfatter noen små arter med avrundede vinger, svarte med store, hvite felter på vingene. Larvene er kontrastrikt fargede, ofte hvite eller gule med svarte tverrstriper. De har ofte lange, tynne, oppstående utvekster på ett eller flere kroppsledd. Puppene er korte og trinne, mer eller mindre tønneformede, også disse har oftest sterke farger.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Danaini er sterke flygere, og noen arter, for eksempel monarksommerfugl (Danaus plexippus) og afrikansk monarksommerfugl (Danaus chrysippus), foretar lange vandringer. Ithomiini er derimot langsomme flygere. De fleste Danainae har larver som lever på mer eller mindre giftige planter, og de utnytter giftstoffene til sitt eget forsvar. Noen arter av Ithomiini får derimot beskyttelsesstoffene sine fra blomster eller råtnende løv som de drikker fra som voksne.

Mimikrykomplekser[rediger | rediger kilde]

Giftige eller usmakelige arter bruker gjerne utseendet sitt til å signalisere at de ikke er bryet verdt å forsøke å ete. Hvor effektivt et slikt signal er, avhenger av hvor ofte potensielle rovdyr møter dette signalet. Altså er et signal om giftighet mest effektivt når mange bruker det. Dette har ført til at giftige arter har utviklet likt utseende, selv om de ikke er nært beslektet. Dette fenomenet kalles mimikrykomplekser, og mange slike komplekser omfatter sommerfugler i underfamilien Danainae. I mange tilfeller kan representanter for opptil 5-6 forskjellige sommerfuglgrupper ha medlemmer som er så like hverandre at selv eksperter kan ta feil. Dette fenomenet er særlig utbredt i de meget artsrike regnskogene i Sør- og Mellom-Amerika, man man finner også slike komplekser i Sørøst-Asia og andre steder. Fargene som varsler giftighet er ofte kombinasjoner av rødt, gult og svart. Disse kompleksene kan omfatte arter av Danainae-gruppene Danaini og Ithomiini, perlemorsommerfugler (Heliconiinae), ringvinger (Satyrinae), hvitvinger (Pieridae), svalestjerter (Papilionidae) og også enkelte "nattsommerfugler", for eksempel bjørnespinnere (Arctiidae). Dersom begge parter som ligner hverandre, er giftige, snakker man om Müllersk mimikry, men det forekommer også at arter som ikke er giftige eller usmakelige, etterligner de giftige. Da snakker man om Batesisk mimikry. Et kjent eksempel fra Nord-Amerika er monarksommerfuglen (Danaus plexippus)og den såkalte "viceroy" (Limenitis archippus, Limenitidinae). Disse to ubeslektede artene er meget like, de skiller seg kun på at L. archippus er en tanke mindre og har en ekstra, tynn, svart skråstripe i bakvingene. Man har regnet dette som et klassisk eksempel på Batesisk mimikry, der den ugiftige L. archippus blir beskyttet av sin likhet med den giftige monarksommerfuglen. Men nyere forskning tyder på at også L. archippus er noe giftig, og det er trolig heller å forstå som Müllersk mimikry, der begge artene drar fordel av likheten.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Alle Danainae hører hjemme i varme klima, og kan ikke greie å overvintre utenfor tropiske og subtropiske områder. Én art, monarksommerfuglen (Danaus plexippus) kan på sine vandringer dukke opp over det meste av Nord-Amerika om sommeren, men sommerfuglen vandrer tilbake sørover om høsten, og hele bestanden overvintrer, såvidt man vet, på to ganske små områder, i Mexico og California. Disse sterke flygerne kan greie å overleve å bli blåst over verdensavene, og monarksommerfuglen har i nyere tid etablert seg både i Sørvest-Europa, Afrika og Australia. Danaini finnes i alle verdens varme områder, mens gruppen Ithomiini bare finnes i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika). Den lille gruppen Tellervinini finnes bare i Indonesia, Ny-Guinea og øyene rundt omkring og det nordlige Australia.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category: Danainae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Danainae – detaljert artsinformasjon