Ringvinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ringvinger
Perleringvinge, Coenonympha arcania, en sjelden art i Norge
Perleringvinge, Coenonympha arcania, en sjelden art i Norge
Vitenskapelig(e)
navn
:
Satyrinae (Satyridae)
Norsk(e) navn: Ringvinger, ringsommerfugler, gressommerfugler
Hører til: flikvinger, dagsommerfugler, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: 2500, 20 arter i Norge
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:
Skogringvinge (Pararge aegeria)
Fløyelsringvinge (Erebia ligea)

Ringvinger (Satyrinae) er en gruppe av sommerfugler som nå gjerne blir regnet til den store familien flikvinger (Nymphalidae). Tidligere ble de regnet som en egen familie, Satyridae. Gruppene Amathusiini, uglesommerfugler (Brassolini) og morfosommerfugler (Morphini) hører sannsynsligvis også til her, de ble tidligere regnet som egne underfamilier eller familier. Ringvingene er gjern brune eller brungule på farge, selv om noen tropiske arter kan være svært fargerike. De har ofte øyeflekker på vingene, særlig ved spissen av forvingen. De fleste av artene har larver som lever på enfrøbladete planter, spesielt på gress.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Preparerte eksemplarer av ringvinger ved Zoologisk museum, Universitetet i Oslo.

Middelsstore til meget store (vingespenn 25 – 200 mm) sommerfugler, vingene er vanligvis svært store og brede sammenlignet med kroppen. Som hos andre flikvinger er frambeina redusert. Typisk har vingene brun eller brungul grunnfarge, men det finnes mange unntak, for eksempel de svart-og-hvit-rutete sjakkbrettsommerfuglene (Melanargina), de strålende blå morfosommerfuglene (Morphini) og slekten glassommerfugler (Cithaerias) som har glassklare vinger nesten uten skjell. Hodet er middels stort, sugesnabelen vanligvis velutviklet, labialpalpene ikke spesielt lange, antennene er forholdsvis lange og slanke og bare svakt klubbeformede. Vingeformen varierer en god del men det er som oftest meget brede. Forvingene er vanligvis avrundede i spissen. Mange arter har øyeflekker (store, mørke flekker med lys kjerne) ett eller flere steder på vingene, hyppigst nær spissen av forvingen og langs kanten på undersiden av bakvingen. Bakkroppen er vanligvis forholdsvis liten. Larvene er sylindriske, oftest kamuflasjefargede, men de kan også ha sterke farger. De kan ha hårkledning og forskjellige slags utvekster på kroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Ringvingenes larver lever på en rekke forskjellige planter, men de aller fleste på enfrøbladete planter (gress, starr, palmer, ananas, banan etc.). Flest arter, inludert alle som finnes i Norge, lever på gressfamilien (Poaceae). Ringvingene er vanligvis ikke sterke eller utholdende flygere, og de fleste artene er ganske stedbundne. Mange unngår direkte solskinn og holder seg inne i skyggen, eller de flyr bare morgen og kveld. De er ikke hyppige blomsterbesøkere, men mange drikker gjerne fra gjærende frukt eller lignende.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Satyrinae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Satyrinae – detaljert artsinformasjon