Tistelsommerfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tistelsommerfugl
Tistelsommerfugl
Tistelsommerfugl
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vanessa cardui
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: tistelsommerfugl
Hører til: Nymphalini, nettsommerfugler, sommerfugler
Habitat: på blomster og solrike steder
Utbredelse: Kosmopolitisk, mangler bare i de kaldeste områdene.
Kan finnes i hele Norge

Tistelsommerfugl Vanessa cardui (Linnaeus, 1758) tilhører dagsommerfuglene, og er immigrant til Norge. Enkelte år er den sjelden, mens den andre år kan opptre tallrikt og finnes over hele landet. Ettersom den trekker nordover fra middelhavsområdet er den vanligst i sør-Norge. Den kan finnes over praktisk talt hele Jorden og er den sommerfuglen som har den videste naturlige utbredelsen.

Tistelsommerfuglens migrasjonsrute strekker seg fra polarsirkelen til sentralafrika. Over opptil seks generasjoner tilbakelegger tistelsommerfuglen en rundreise på over fjorten tusen kilometer. [1] En langt større rundreise enn den fem tusen kilometer lange ruten til den mer kjente Monarksommerfuglen. [2]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vingespennet er mellom 5 og 6 cm. Fargene er orange, okerfarget og den har noen markerte mørke flekker. Langs framvingeranden, har den hvite og svarte flekker.

Larven er svart eller nesten svartgrønn, med gule og enkelte blå punkter. den har en svak gul sidelinje og en bredere gul, mørkprikket linje langt ned på kroppsiden. Føttene er brune med gule torner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Tistelsommerfugler holder særlig til der hvor det vokser tistler, men også på blomsterrike steder.

Tistelsommerfuglen overlever ikke en norsk vinter. Sommerfuglen flyr nesten hver vår inn over Norge. Den kan finnes fra slutten av mai til frosten kommer, men det er alltid flest utover seinsommeren. De fleste som flyr om høsten, er avkom etter tidligere innvandrere til Norge.

Larvene lever på ulike tistelarter (Cirsium og Carduus) og kan også finnes på brennesle (Urtica).

Når tiden er kommet for å gå inn i puppestadiet kryper den ned fra planten og prøver å finne et sted å være som puppe. Puppestadiet varer bare noen uker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker og referanser[rediger | rediger kilde]