Nettsommerfugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nettsommerfugler
Admiral (Nymphalini)
Admiral (Nymphalini)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nymphalinae
William John Swainson, 1827
Norsk(e) navn: nettsommerfugler,
nettvinger
Hører til: flikvinger,
dagsommerfugler,
sommerfugler
Antall arter: 500
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:

Nettsommerfugler er en gruppe som omfatter våre mest estetiske sommerfugler. De norske artene er admiral, dagpåfugløye, hvit c, kirsebærsommerfugl, neslesommerfugl, fire rutevinger (Iduns, mørk, prikk- og marimjellerutevinge), sørgekåpe og tistelsommerfugl. I alt omfatter underfamilien slik den i dag blir forstått nær 500 kjente arter av robuste og ofte fargerike sommerfugler.

Neslesommerfugl (Aglais urticae)
Dagpåfugløye (Inachis io)
Sørgekåpe (Nymphalis antiopa), larve

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til ganske store (vingespenn 25 – 120 mm) sommerfugler, forholdsvis robuste. Kroppen har ofte lange, men glisne, oppstående hår. Hodet har nokså lange, fremstrakte labialpalper, velutviklet sugesnabel og antenner som er nokså kraftige, markert klubbeformet og rundt halvparten så lange som forvingene. Som hos de aller fleste Nymphalidae er forbeina redusert. Vingene er store, vanligvis med bølgete eller flikete ytterkant. De er gjerne ganske fargerike. Grunnfargen er oftest oransje, rødlig eller svart, med tverrbånd og/eller flekker i forskjellige farger, ofte inkludert blått. Mange har en bord av halvmåneformede flekker langs vingekantene. Larvene er vanligvis mørke, kledt med mer eller mindre lange, forgrenete pigger.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Disse sommerfuglene er vanligvis gode flyvere, som gjerne besøker blomster. Mange av de nordlige artene (neslesommerfugl, admiral, dagpåfugløye, hvit c, av og til også tistelsommerfugl) har larver på brennesle (Urtica dioica), ellers kan larver finnes på mange ulike urter, busker og trær. De piggete larvene lever gjern selskapelig, og lager løse silkespinn der de oppholder seg når de ikke er ute og spiser. Piggene ser ut til å beskytte dem mot de fleste rovdyr, derimot er de ofte svært utsatte for snylteveps som legger egg på dem. Mange av de nordlige artene overvintrer som voksne sommerfugler, i barksprekker, hule trær, uthus og andre lite frostutsatte steder. Andre, som de vandrende artene admiral og tistelsommerfugl, har ikke denne evnen og fryser i hjel om høsten i nordlige strøk.

Vidt utbredte vandrere[rediger | rediger kilde]

En del Nymphalidae kan vandre over lange avstander, mens andre er mer stedbundne. Av de artene som forekommer i Norge er admiralen (Vanessa atalanta), tistelsommerfuglen (Vanessa cardui) og sørgekåpen (Nymphalis antiopa) kjente vandrere. De to førstnevnte kan ikke overleve vinteren i Norge, mens sørgekåpen overvintrer. Innflygingene av admiral og tistelsommerfugl til Norge er praktisk talt årvisse og noen ganger så store at disse sommerfuglene er de tallrikeste sommerfuglene i Sør-Norge om sommeren og høsten. Den vandrende slekten Vanessa finnes over hele verden, særlig er tistelsommerfuglen vidt utbredt. Den forekommer praktisk talt over alt der det ikke er altfor kaldt og er kanskje det insektet som har spredt seg videst uten menneskets hjelp.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Sørgekåpe (Nymphalis antiopa)
Melitaea cinxia
Indisk bladsommerfugl, Kallima inachus

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category: Nymphalinae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Nymphalinae – detaljert artsinformasjon