Dagpåfugløye
| Dagpåfugløye | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Aglais io (Linnaeus, 1758), Synonym: Inachis io, Nymphalis io |
| Norsk(e) navn: | dagpåfugløye |
| Hører til: | Nymphalini, nettsommerfugler, flikvinger |
| Habitat: | skog, enger, lysninger, parker og hager, fra lavlandet og opp til 2500 meter |
| Utbredelse: | tempererte Europa og Asia |
.jpg)
Dagpåfugløye (Aglais io) er en dagsommerfugl som man med en gang kjenner igjen på at alle fire vingene har en stor øyeflekk.
Innhold |
[rediger] Utseende
Dagpåfugløye er en ganske stor sommerfugl med vingespenn på 50 - 60 mm. Antennene er gråbrune med hvit spiss. Vingenes overside har en brunrød grunnfarge, litt mørkere ved roten. I spissen av forvingen og nær framhjørnet av bakvingen sitter det en stor, svartkantet øyeflekk. Den på forvingen er farget i rødt, gult, blått og svart mens den på bakvingen har blå kjerne. Forvingens framkant er svart/hvitspraglet i den innerste halvdelen, og har to korte, svarte tverrbånd, det ytterste, som grenser mot øyeflekken, er mye bredere enn det innerste. Vingenes underside er spraglete mørkebrun. Kroppen er tett kledt med nokså lange, oppstående hår. Larven er svart med små, rødaktige flekker, over hele kroppen med lange, svarte pigger.
[rediger] Levevis
Dagpåfugløyet overvintrer som voksen sommerfugl, og er derfor en av de første sommerfuglene ute om våren. Man kan finne de overvintrende sommerfuglene i vedstabler, uthus eller lignende, men på grunn av den mørkbrune vingeundersiden er de godt kamuflert og ikke lette å se. Sommerfuglene legger egg i klynger på spirende brennenesler, der larvene utvikler seg. De holder sammen gjennom mesteparten av larvetiden, men helt utvokste larver finner man gjerne enkeltvis. Dagpåfugløyets larver er sterkt utsatt for ulike slags parasitoider, og mange av larvene drepes av disse. Dagpåfugløyet er etter alt å dømme en nokså nyinnvandret art i Norge, den ble første gang funnet her i landet i 1899.
[rediger] Utbredelse
Den forekommer ganske vanlig i sør-øst Norge nord til Lillehammer. Men arten synes å spre seg nordover, og er funnet noen få steder i Trøndelag og Møre og Romsdal.
[rediger] Litteratur
- Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae - Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
- Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
- Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Inachis io – bilder, video eller lyd |
