Dagpåfugløye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dagpåfugløye
Nomenklatur
Aglais io
Linnaeus, 1758
Synonymi
Inachis io
Nymphalis io
Populærnavn
dagpåfugløye
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieFlikvinger
SlektAglais
Økologi
Habitat: skog, enger, lysninger, parker og hager, fra lavlandet og opp til 2500 meter
Utbredelse: tempererte Europa og Asia
Vingenes underside.

Dagpåfugløye (Aglais io) er en dagsommerfugl som man med en gang kjenner igjen på at alle fire vingene har en stor øyeflekk.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Dagpåfugløye er en ganske stor sommerfugl med vingespenn på 50 – 60 mm. Antennene er gråbrune med hvit spiss. Vingenes overside har en brunrød grunnfarge, litt mørkere ved roten. I spissen av forvingen og nær framhjørnet av bakvingen sitter det en stor, svartkantet øyeflekk. Den på forvingen er farget i rødt, gult, blått og svart mens den på bakvingen har blå kjerne. Forvingens framkant er svart/hvitspraglet i den innerste halvdelen, og har to korte, svarte tverrbånd, det ytterste, som grenser mot øyeflekken, er mye bredere enn det innerste. Vingenes underside er spraglete mørkebrun. Kroppen er tett kledt med nokså lange, oppstående hår. Larven er svart med små, rødaktige flekker, over hele kroppen med lange, svarte pigger.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Dagpåfugløye overvintrer som voksen sommerfugl, og er derfor en av de første sommerfuglene ute om våren. Man kan finne de overvintrende sommerfuglene i vedstabler, uthus eller lignende, men på grunn av den mørkebrune vingeundersiden er de godt kamuflert og ikke lette å se. Sommerfuglene legger egg i klynger på spirende nesler, der larvene utvikler seg. De holder sammen gjennom mesteparten av larvetiden, men helt utvokste larver finner man gjerne enkeltvis. Dagpåfugløyens larver er sterkt utsatt for ulike slags parasitoider, og mange av larvene drepes av disse. Dagpåfugløye er etter alt å dømme en nokså nyinnvandret art i Norge, den ble første gang funnet her i landet i 1899.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den er ganske vanlig i Sørøst-Norge nord til Lillehammer. Men arten synes å spre seg nordover, og er funnet noen få steder i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]