Hvit c

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hvit c
Foto: Reinhold Stansich
Nomenklatur
Nymphalis c-album
Polygonia c-album

Linnaeus, 1758
Populærnavn
Hvit c
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieFlikvinger
SlektNymphalis
Økologi
Habitat: solrike steder, tilknyttet skog.
Utbredelse: den palearktiske sone, østover til Kina og Japan samt Nord-Afrika
I Norge nord til Trøndelag. Litt sjeldnere på Vestlandet.
Detalj av vingeundersiden. Legg merke til den hvite bokstaven, C

Hvit c (latin: Nymphalis c-album eller Polygonia c-album) (Linnaeus, 1758) tilhører dagsommerfuglene, og er en ganske vanlig sommerfugl i Sør-Norge. Den overvintrende generasjonen flyr om våren og forsommeren. Og den nye generasjonen klekkes i juli og flyr om sensommeren og høsten.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hvit c, fotografert i Norge i mai.

Vingespennet er mellom 4 og 5 cm. Fargene er rødbrune og brune på oversiden av vingene. Undersiden av vingene er mørkt brun svarte, og på bakvingeundersiden befinner det seg en hvit c-formet figur, som har gitt sommerfuglen sitt navn. Begge vinger er sterkt fliket i randen.

Hvit c, larve på selje.

Larven er gråsvart med to røde linjer på siden. Forreste del av ryggen er også rød, mens resten av ryggsiden er mer hvit.

Hvit c kan meget lett forveksles med kirsebærsommerfugl – ofte er bare fargen på den ytterste vingeranden forskjellig. Hos Hvit c er vingeranden gulbrun ytterst, mens den er blå eller blåskimret hos kirsebærsommerfuglen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Hvit c overvintrer som voksen. Den tåler noen kuldegrader, dersom temperaturendringen skjer over litt tid. Straks den første vårsolen varmer, er den på vingene, og er gjerne en av de «første» dagsommerfuglene om våren.

Hvit c flyr på solrike steder, i skog og i skoglysninger. Sommerfuglen flyr etter overvintringen, fra slutten av april til begynnelsen av juni. Og i juli og august.

Tidlig om våren legger de sommerfugler som har overvintret egg på vertsplantene straks de begynner å spire.

Larvene lever på nesleplanten (Urtica), alm (Ulmus glabra), vierarter (Salix), humle (Humulus) og forskjellige bærbusker som hagerips (Ribes rubrum) og stikkelsbær (Ribes uva-crispus).

Når tiden er kommet for å gå inn i puppestadiet kryper den ned fra planten og prøver å finne et sted å være som puppe. Den velger ofte et stivt strå eller en gren. Puppestadiet varer bare noen uker.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]