Aglajaperlemorvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aglajaperlemorvinge
Aglajaperlemorvinge (Argynnis aglaja)
Aglajaperlemorvinge (Argynnis aglaja)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Argynnis aglaja
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: aglajaperlemorvinge
Hører til: perlemorvinger, flikvinger, sommerfugler
Habitat: i skogkanter
Utbredelse: det meste av Europa, Nord-Afrika og Asia østover til Japan.
Vanlig i Sør-Norge, funnet nord til Troms

Aglajaperlemorvinge (Argynnis aglaja) er en sommerfugl som tilhører den artsrike gruppen flikvinger (Nymphalidae). Den er den eneste store arten av perlemorvinger (Argynnini) som er vanlig over store deler av Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En ganske store (vingespenn 45 – 58 mm, noen ganger mindre), kraftig sommerfugl med litt rundede vinger. Oversiden er oransje med svarte flekker og striper. Kroppen er temmelig kraftig, kledt med forholdsvis korte, grønnaktig gylne hår. Hodet er stort og bredt, med tilspissede, fremover- og oppoverrettede labialpalper. Antennene er omtrent så lange som halve forvingen, ytterst med en markert klubbe, gule i spissen. Forvingene er noe mer avrundede enn hos beslektede arter, trekantede, med et mønster typisk for perlemorvingene. Bakvingene er kledt med lange, gyllenbrune hår ved roten. Forvingenes underside ligner overisden, men grunnfargen er blekere og de mørke flekkene litt mindre. Bakvingens underside er brungrønn, med store, firkantede, sølvfargede flekker. Noen ganger forekommer helt mørke, brune eksemplarer. Egget er gulaktig med et fiolettbrunt midtbånd og spiisen av samme frage. Det er avrundet kjegleformet og har 19-20 lengderibber. Larven er kort og trinn, svart med en oransje stripe ned på sidene, kledt med kraftige, forgrenede torner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larven lever på forskjellige arter fioler (Viola spp.). De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, mest i nærheten av skog der det vokser rikelig med tistler og andre blomster som de kan suge nektar fra. Larven klekkes om høsten, og spiser bare eggeskallet før den gjør seg klar til å overvintre i et spunnet hylster på bakken. Agalajaperlemorvingen er ganske vanlig i mye av Sør-Norge og er funnet nord til Troms, men har ikke stabile bestander i Nord-Norge.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]