Bias

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bias har flere betydninger. Foruten bias i vitenskap og filosofi, som nedenfor, brukes bias i teknikken noenlunde synonymt med forspenning; en variabel som har fått en slags startverdi med på veien.

Bias betegner en predisposisjon til fordel for en reaksjonsmåte; en sak, et synspunkt, en forestilling, en idé eller et konsept; en preferanse, partiskhet, favorisering eller forutinntatthet. Bias kan være et metodisk og/eller psykologisk fenomen som spiller en rolle i vitenskap hvor det kan gi systematiske feil i innsamling og tolkning av data, og samtidig er bias både hverdagslig og almenmenneskelig.

I vitenskapelig metodikk brukes ofte begrepet metodefeil synonymt med bias. Eller man snakker om forskjellige former for vurderings-skjevhet eller vurderingsgrunnlags-skjevhet.
Merk at ordet «bias» ikke kan erstattes direkte med ordet «skjevhet» alene, men krever ett eller flere presiserende ord eller morfemer i tillegg.

Bias omfatter alt fra såkalte observatøreffekter i studier som kan medføre feilregistreringer og feiltolkninger, til fullt forståelige og unnskyldelige feilerindringer. Dette betyr at bias kan innbefatte alt fra bevisste feil (fusk) til det helt ubevisste.

I denne forbindelse kan det være nyttig å huske Murphys lov om forskning som uttrykker at «det finnes tilstrekkelig forskning som tenderer til å støtte din teori».

Begrepet kom i aktiv bruk på norsk på 1960-tallet, da importert fra engelsk. Dog er det i dag blitt oversatt til skjevhet, blant annet av Tidsskriftet for Den Norske Legeforening. De anbefaler å skrive bias som skjevhet, da presisert til hvilken skjevhet man vil uttrykke.[1] For eksempel utvalgsskjevhet eller seleksjonsskjevhet. En presis definisjon for bruk i vitenskap er gitt av forskere i USA.[trenger referanse]

Ifølge det amerikanske nasjonalmedisinske bibliotek (National Library of Medicine) betyr bias følgende[trenger referanse]: «Ethvert avvik i resultat eller slutninger fra sannheten, eller prosesser som leder til slike avvik. Bias kan komme fra flere kilder: ensidige eller systematiske variasjoner i målinger fra den sanne verdi (systematiske feil); brister i studiedesign; avvik i slutninger, tolkninger, eller analyser basert på mangelfulle, svake eller ufullkomne data eller datainnsamlinger; etc.»

Eliminasjon[rediger | rediger kilde]

For å unngå bias er det utviklet vitenskapelig metoder for kontroll som søker å eliminere slik påvirkning, f.eks. en metode ved utprøving av et legemiddel eller en terapi som er dobbeltblind, placebokontrollert – i tillegg kan man også legge inn omveksling (crossover) mellom gruppene i en studie for å sikre kvaliteten på resultatene ytterligere.

Former for bias[rediger | rediger kilde]

Feilerindring kan ramme politikere (og wikipedianere) som ikke finner tilbake til de pålitelige referansene de trodde de hadde for påstander fremsatt i opphetede diskusjoner.

Forskjellige biasfenomener kan beskrives som kulturelle, sosiale, persepsjonelle eller kognitive. Begrepet publiseringsbias er også etablert.

Kulturell bias[rediger | rediger kilde]

Kulturell bias vil si tolke eller bedømme fenomener med utgangpunkt i sin egen, kulturelle referanseramme. Etnosentrisme kan være et eksempel på dette. Fenomenet kan observeres innen f.eks dimensjoner som U-/I-land, Østen/Vesten, Nord/Sør, sivilisert/usivilisert, muslim/kristen osv.

Sosial bias[rediger | rediger kilde]

Sosial bias har en analog betydning, men da innenfor en mer begrenset ramme; et samfunn eller en samfunnsklasse/-gruppe samt i undergrupper, by/bygd, rik/fattig, Oslo øst / Oslo vest osv.

Kognitiv bias[rediger | rediger kilde]

Kognitiv bias eller bekreftende bias er tendensen til å søke og tolke (ny) informasjon slik at den støtter egne synspunkter og etablerte meninger samtidig som en unngår informasjon og tolkninger som motsier eksisterende forestillinger. I vitenskap er kanskje det alvorligste i denne forbindelse, tendensen til å formulere såkalte låste hypoteser. Med låste hypoteser vil et forskningsprosjekt ikke gi ny viten.

Persepsjonell bias[rediger | rediger kilde]

Persepsjonell bias eller kognitivt perspektiv handler om valg av kontekst og/eller referanser og/eller resultatet av slike valg for å beskrive, kategorisere, måle eller tolke erfaringsdata. Valg av perspektiv impliserer valg av verdisystem og henger uunngåelig sammen med tilhørende verdinormer og -symboler – og vektleggingen av disse.

I et forretningsmessig perspektiv vil man vurdere en virksomhet hendelse eller person og vedkommendes suksessrate (eller fiaskonivå) på pengebaserte og -målte verdier. I et menneskelig perspektiv vil sosiale verdisystemer og tilhørende attributter være det som fremheves, vektlegges og evalueres.

Publiseringsbias[rediger | rediger kilde]

Publiseringsbias er et fenomen som kan tilskrives så vel bevisste som ubevisste valg. I utgangspunkt er det enklere, mer attraktivt, lettvint og karrierefremmende å skrive og fremme en artikkel med positive resultater i forhold til eksisterende paradigmer og etablert teori enn negative og/eller nyskapende. Det er en langt mer krevende prosess for en forsker å gå inn i kontrovers eller diskusjon, både kollegialt og tidsmessig.

For en redaksjon og for en gruppe som driver fagfellevurdering / kollegialt ettersyn (peer-review) er det også enklere å godkjenne resultater som følger gjeldende teori (mainstream) enn resultater som vil medføre kontrovers.

Statistisk bias[rediger | rediger kilde]

Statistisk bias kan forekomme i en rekke varianter som også kan kalles observasjonsbias. I kvalitative gruppeundersøkeler kan det lett oppstå intervjubias. Dette kan ha sammenheng med hvordan den ansvarlige møter gruppene, hvordan gruppene opplever intervjueren og de konsekvenser dette har for hvordan gruppene fungerer, hvordan utsagnene faller, registreres, vektlegges, bedømmes og tolkes.

Skalabias[rediger | rediger kilde]

Skalabias oppstår fordi vi mennesker ikke har en felles, innebygd skala for lykke, frustrasjon, smerte eller noe som helst annet fenomen ferdig rangert i bevisstheten med tallverdier fra 0 til 10 eller et antall terningøyne fra 1 til 6. Men av hensyn til forskernes behov for numeriske størrelser, brukes slike talleverdier i kvantitative undersøkelser. Skalafeil er lite påaktet som fenomen, spesielt i markedsundersøkelser.

Hukommelsesbias[rediger | rediger kilde]

Hukommelsesbias har sin bakgrunn i at respondenter opplever, husker og evaluerer fenomener som undersøkes forskjellig. Smerte som er gått over, er vanskelig å gjenskape på en tallskala tre uker etter at den er gått over. Og hvor vondt var det egentlig?

Klassifiseringsbias[rediger | rediger kilde]

Klassifiseringsbias oppstår når de gruppene som er med i en undersøkelse ikke er de som er egnet til å belyse den hypotesen og de problemstillingene man har til hensikt å få bekreftet eller avkreftet. Dette resulterer i at man får verdier som er høyere eller lavere enn de som gjelder i den virkeligheten som egentlig skulle belyses.

Frafallsbias[rediger | rediger kilde]

Frafallsbias er en konsekvens av at enkelte som i utgangspunkt er rekruttert til en studie ikke fullfører. Årsakene til bortfall kan være flere, men i undersøkelser vedrørende legemidler er det ofte opplevelsen av nulleffekt, bieffekt – eller også effekt. En stor grad av bias kan følge av at respondenter som får effekt, velger å gå ut av en studie!

Det finnes alltid en bias[rediger | rediger kilde]

I vitenskapelig sammenheng er bias et fenomen man alltid må være oppmerksom på fordi bias gir feil. Derfor er gransking av metode og metodekritikk essensielt. Fenomenet må også tas med i betraktning i vurdering av fremstillinger i media og i forbindelse med publiserte artikler. Det åpenbare er vurderingen av objektivitet sett i forhold til mulige interessekonflikter. Det mer sublime er bånd på forskjellige nivåer fra kjennskap via vennskap, kollegialitet eller emosjonelle bindinger til lettvinthet, via smøring til bestikkelser. Dette gjelder ikke bare innen forskning, men også innen media, journalistikk, PR, samfunnskontakt og politisk informasjon.

Bias for å overleve i hverdagen[rediger | rediger kilde]

Samtidig er det viktig å vite at ikke alle bias nødvendigvis er feil. For oss alle er bias en del av overlevelsesteknikken. Vi stoler mer på egne erfaringer og egen kunnskap enn synsing fra en gruppe tilfeldige, utenforstående. Mange ganger har vi ikke engang tid og anledning til å spørre andre. Oftest er det heller ikke hensiktsmessig. Dette, som kan betraktes som hverdagens omtrentlighet, er nødvendig for at vi skal bevare en sunn psyke og ta alle de beslutninger vi trenger å ta i løpet av en vanlig dag, både i arbeid og privatliv.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tidsskrift for den norske legeforening, webside (http://www.tidsskriftet.no/):
    Forfatterveiledning → Språk → Ordliste → B (Bias) (Ordlisten senest Oppdatert 5.7.2007 ) (Wikipedia lenkedato: 2010-04-22)