Bias

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bias betegner en predisposisjon til fordel for en sak, et synspunkt, en forestilling, en idé eller et konsept; en preferanse, partiskhet, favorisering eller forutinntatthet. Bias kan være et metodisk og/eller psykologisk fenomen som spiller en rolle i vitenskap hvor det kan gi systematiske feil i innsamling og tolkning av data, og samtidig er bias både hverdagslig og almenmenneskelig.

I vitenskapelig metodikk brukes ofte begrepet metodefeil synonymt med bias. Man snakker om forskjellige former for skjevheter. Men bias omfatter alt fra såkalte observatøreffekter i studier som kan medføre feilregistreringer til fullt forståelige og unnskyldelige feilerindringer. Dette betyr at bias kan innbefatte alt fra bevisste feil (fusk) til det helt ubevisste.

I denne forbindelse kan det være nyttig å huske Murphys lov om forskning som uttrykker at ”det finnes tilstrekkelig forskning som tenderer til å støtte din teori”.

Begrepet kom i aktiv bruk på norsk på 1960-tallet, da importert fra engelsk.

Innhold 1 Eliminasjon 2 Former for bias 2.1 Kulturell bias 2.2 Sosial bias 2.3 Kognitiv bias 2.4 Persepsjonell bias 2.5 Publiseringsbias 3 Statistisk bias 3.1 Skalabias 3.2 Hukommelsesbias 3.3 Klassifiseringsbias 3.4 Frafallsbias 4 Det finnes alltid en bias 5 Bias for å overleve i hverdagen 6 Wikipedia og bias

[rediger] Eliminasjon

For å unngå bias er det utviklet vitenskapelig metoder for kontroll som søker å eliminere slik påvirkning, f.eks en metode ved utprøving av et legemiddel eller en terapi som er dobbeltblind, placebokontrollert - i tillegg kan man også legge inn omveksling (crossover) mellom gruppene i en studie for å sikre kvaliteten på resultatene ytterligere.

[rediger] Former for bias

Feilerindring kan ramme politikere (og wikipedianere) som ikke finner tilbake til de pålitelige referansene de trodde de hadde for påstander fremsatt i opphetede diskusjoner.

Forskjellige biasfenomener kan beskrives som kulturelle, sosiale, persepsjonelle eller kognitive. Begrepet publiseringsbias er også etablert.

[rediger] Kulturell bias

Kulturell bias vil si tolke eller bedømme fenomener med utgangpunkt i sin egen, kulturelle referanseramme. Etnosentrisme kan være et eksempel på dette. Fenomenet kan observeres innen f.eks dimensjoner som U-/I-land, Østen/Vesten, Nord/Sør, sivilisert/usivilisert, muslim/kristen osv.

[rediger] Sosial bias

Sosial bias har en analog betydning, men da innenfor en mer begrenset ramme; et samfunn eller en samfunnsklasse/-gruppe samt i undergrupper, by/bygd, rik/fattig, Oslo øst / Oslo Vest osv.

[rediger] Kognitiv bias

Kognitiv bias eller bekreftende bias er tendensen til å søke og tolke (ny) informasjon slik at den støtter egne synspunkter og etablerte meninger samtidig som en unngår informasjon og tolkninger som motsier eksisterende forestillinger. I vitenskap er kanskje det alvorligste i denne forbindelse, tendensen til å formulere såkalte låste hypoteser. Med låste hypoteser vil et forskningsprosjekt ikke gi ny viten.

[rediger] Persepsjonell bias

Persepsjonell bias eller kognitivt perspektiv handler om valg av kontekst og/eller referanser og/eller resultatet av slike valg for å beskrive, kategorisere, måle eller tolke erfaringsdata. Valg av perspektiv impliserer valg av verdisystem og henger uunngåelig sammen med tilhørende verdinormer og -symboler - og vektleggingen av disse.

I et forretningsmessig perspektiv vil man vurdere en virksomhet hendelse eller person og vedkommendes suksessrate (eller fiaskonivå) på pengebaserte og -målte verdier. I et menneskelig perspektiv vil sosiale verdisystemer og tilhørende attributter være det som fremheves, vektlegges og evalueres.

[rediger] Publiseringsbias

Publiseringsbias er et fenomen som kan tilskrives så vel bevisste som ubevisste valg. I utgangspunkt er det enklere, mer attraktivt, lettvint og karrierefremmende å skrive og fremme en artikkel med positive resultater i forhold til eksisterende paradigmer og etablert teori enn negative og/eller nyskapende. Det er en langt mer krevende prosess for en forsker å gå inn i kontrovers eller diskusjon, både kollegialt og tidsmessig.

For en redaksjon og for en gruppe som driver kollegialt ettersyn (peer-review) er det også enklere å godkjenne resultater som følger gjeldende teori (mainstream) enn resultater som vil medføre kontrovers.

[rediger] Statistisk bias

Statistisk bias kan forekomme i en rekke varianter som også kan kalles observasjonsbias. I kvalitative gruppeundersøkeler kan det lett oppstå intervjubias. Dette kan ha sammenheng både med hvordan den ansvarlige møter gruppene, hvordan gruppene opplever intervjueren og de konsekvenser dette har for hvordan gruppene fungerer, hvordan utsagnene faller, registreres, vektlegges, bedømmes og tolkes.

[rediger] Skalabias

Skalabias oppstår fordi vi mennesker ikke har en felles, innebygd skala for lykke, frustrasjon, smerte eller noe som helst annet fenomen ferdig rangert i bevisstheten med tallverdier fra 0 til 10 eller et antall terningøyne fra 1 til 6. Men av hensyn til forskernes behov for numeriske størrelser, brukes slike talleverdier i kvantitative undersøkelser. Skalafeil er lite påaktet som fenomen, spesielt i markedsundersøkelser.

[rediger] Hukommelsesbias

Hukommelsesbias har sin bakgrunn i at respondenter opplever, husker og evaluerer fenomener som undersøkes forskjellig. Smerte som er gått over, er vanskelig å gjenskape på en tallskala tre uker etter at den er gått over. Og hvor vondt var det egentlig?

[rediger] Klassifiseringsbias

Klassifiseringsbias oppstår når de gruppene som er med i en undersøkelse ikke er de som er egnet til å belyse den hypotesen og de problemstillingene man har til hensikt å få bekreftet eller avkreftet. Dette resulterer i at man får verdier som er høyere eller lavere enn de som gjelder i den virkeligheten som egentlig skulle belyses.

[rediger] Frafallsbias

Frafallsbias er en konsekvens av at enkelte som i utgangspunkt er rekruttert til en studie ikke fullfører. Årsakene til bortfall kan være flere, men i undersøkelser vedrørende legemidler er det ofte opplevelsen av nulleffekt, bieffekt - eller også effekt. En stor grad av bias kan følge av at respondenter som får effekt, velger å gå ut av en studie!

[rediger] Det finnes alltid en bias

I vitenskapelig sammenheng er bias et fenomen man alltid må være oppmerksom på fordi bias gir feil. Derfor er gransking av metode og metodekritikk essensielt. Fenomenet må også tas med i betraktning i vurdering av fremstillinger i media og i forbindelse med publiserte artikler. Det åpenbare er vurderingen av objektivitet sett i forhold til mulige interessekonflikter. Det mer sublime er bånd på forskjellige nivåer fra kjennskap via vennskap, kollegialitet eller emosjonelle bindinger til lettvinthet, via smøring til bestikkelser. Dette gjelder ikke bare innen forskning, men også innen media, journalistikk, PR, samfunnskontakt og politisk informasjon.

[rediger] Bias for å overleve i hverdagen

Samtidig er det viktig å vite at ikke alle bias nødvendigvis er feil. For oss alle er bias en del av overlevelsesteknikken. Vi stoler mer på egne erfaringer og egen kunnskap enn synsing fra en gruppe tilfeldige, utenforstående. Mange ganger har vi ikke engang tid og anledning til å spørre andre. Oftest er det heller ikke hensiktsmessig. Dette, som kan betraktes som hverdagens omtrentlighet, er nødvendig for at vi alle skal bevare en sunn psyke og ta de alle de beslutninger vi trenger å ta i løpet av en vanlig dag, både i arbeid og privatliv.

[rediger] Wikipedia og bias

Wikipedia har en redaksjonell policy som dreier seg om det objektive og nøytrale, kalt NPOV. Er det også i bunn og grunn en bias?