Charité

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Charité [ʃaʀiˈteː] (fr. «barmhjertighet») er et kjent universitetssykehus i Berlin, som tradisjonelt har vært knyttet til Humboldt-Universität zu Berlin. Siden 2003 har det vært felles medisinsk fakultet for både Humboldt-universitetet og Freie Universität Berlin.

Historie[rediger | rediger kilde]

Charité i 1740

I 1710 truet pesten Berlin, og på ordre fra Preussens konge Fredrik I begynte byggingen av et såkalt karantenehus foran Spandowsche Tor. Etter pesten ble dette benyttet som sykehus for fattige. Senere ble det garnisons- og borgerlasarett og fikk ansvaret for utdannelse av leger for arméen. Soldatkongen Fredrik Wilhelm I gav sykehuset 1727 navnet Charité (fransk var hoffets foretrukne språk). Behandlingen ved sykehuset ble dermed også gratis.

4 bygninger av Charité:
CCM: Campus Charité-Mitte i Mitte
CBB: Campus Berlin-Buch i Pankow
CVK: Campus Virchow-Klinikum i Wedding, Mitte
CBF: Campus Benjamin Franklin i Dahlem, Steglitz-Zehlendorf

Ved tilknytningen til det medinsinsk-kirurgiske kolleget i Berlin i 1724 ble det et for den tiden enestående medisinsk lærested. Dets usedvanlig gode utstyr og personell gjorde Charité til et lærested som utdannet et stort antall leger med verdensberømmelse. I 1810 ble Humboldt-universitetet grunnlagt, og universitetet valgte først å drive sin egen universitetsklinikk. Da dets første medisinske dekanus Christoph Wilhelm Hufeland imidlertid også var en ledende lege ved Charité, knyttet han sykehuset til universitetsvirksomheten, inntil sykehuset og det medisinske fakultetet smeltet sammen.

I den følgende tiden ble Charité verdersberømt gjennom fremragende leger og forskere som Rudolf Virchow, Hermann von Helmholtz, Robert Koch, Paul Ehrlich, Emil Adolf von Behring, Ferdinand Sauerbruch, Wilhelm Griesinger, Heinrich Schulte, Johann Otto Leonhard Heubner, Caspar Friedrich Wolff, Karl Bonhoeffer, Heinrich Adolf von Bardeleben, Hans Erhard Bock, August Bier, Walter Stoeckel, Johann Friedrich Dieffenbach, Traube, Gutzmann, Aschheim og Zondek. Åtte senere Nobelprisvinnere i medisin påbegynte sin vitenskapelige karrière ved Charité, som Werner Forssmann og Albrecht Kossel.

Gjennom omfattende utbyggelser mellom 1986 og 1998 er Charité blitt det mest moderne sykehus i Europa. Det er også Europas største universitetsklinikk, med 15 000 ansatte, 3 500 sengeplasser, 8 000 studenter og en årlig omsetning på 1,8 milliarder euro.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]