Norfund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norfund er et statlig selskap opprettet av Stortinget i 1997 som redskap i norsk utviklingspolitikk overfor fattige utviklingsland. Formålet er at Norfund skal bidra til økonomisk vekst, sysselsetting, kompetanseheving og teknologioverføring i u-land gjennom investeringer i vannkraft og annen fornybar energi, mikrofinans, fond som spesialiserer seg på små- og mellomstore bedrifter, samt landbruksbedrifter. Norfund er eid av Staten ved Utenriksdepartementet.^[1] Norfunds investeringskapital bevilges over bistandsbudsjettet. Norfund har hovedkontor i Oslo med lokale kontorer i Costa Rica, Sør-Afrika og Kenya. I 2008 hadde fondet en samlet avkastning på 21 % mens ca. 240 000 personer var ansatt i virksomheter der fondet hadde investert, og disse virksomhetene innbetalte over 3,2 milliarder kroner i skatt til lokale myndigheter. Andelen av investeringer i de minst utviklede landene (MUL-land) økte til 43% i 2008. Forvaltningskapitalen ved utgangen av 2008 var 4,8 milliarder kroner.^{[trenger referanse]}Kjell Roland er administrerende direktør i Norfund. Norfunds styre ledes av Kristin Clemet.

Innhold 1 Målsetning 2 Eierskap 3 Eksterne vurderinger 4 Referanser 5 Eksterne lenker

[rediger] Målsetning

Norfunds målsetning er å bidra til fattigdomsreduksjon i utviklingsland ved å satse på bærekraftig privat næringsvirksomhet. Norfunds strategi fokuserer sterkest på Afrika sør for Sahara, men investerer også i Asia og Latin-Amerika. I tillegg er det begrenset aktivitet på Balkan. Norfunds kjernevirksomhet er inndelt i fornybar energi, direkteinvesteringer (dvs. direkte eierskap i lokale bedrifter), samt i fond og finansinstitusjoner (investeringsfond som igjen investerer i små og mellomstore bedrifter, samt mikrofinans). Norfund legger vekt på at prosjektene skal ha en positiv effekt både økonomisk, miljømessig og sosialt. Det skal også kunne forsvares etisk i henhold til fondets etiske retningslinjer. Norfund er medlem av EDFI, en europeisk sammenslutning av offentlig eide utviklingsfinansinstitusjoner.

[rediger] Eierskap

Staten er eneste eier av Norfund, bevilger fondet kapital og utnevner fondets styre. Norfund har sammen med partnere etablert tre selskaper som fondet investerer deler av kapitalen igjennom: 1. Aureos Capital er verdens største forvaltingsselskap av fond rettet mot små- og mellomstore bedrifter i u-land. 2. SN Power Invest bygger ut vannkraft i utviklingsland og produserer elektrisitet tilsvarende forbruket til 6 millioner mennesker. Norfund og Statkraft har dessuten avtalt å opprette et nytt selskap for fornybar energi spesielt rettet mot Afrika og Latin-Amerika. 3. Norsk mikrofinansinitiativ (NMI) ble lansert 2. juni 2008 av Norfund, Ferd, DNB NOR, Storebrand og KLP. Samlet investeringskapital er NOK 600 mill. hvorav Staten gjennom Norfund bidrar med halvparten.^[2]

[rediger] Eksterne vurderinger

I henhold til en intern rapport fra revisorfirmaet Ernst & Young som Dagens Næringsliv hadde fått tilgang til i august 2006, hadde selskapet tapt penger siden oppstarten, men holdt dette skjult for styret og eieren. Frem til nyttår 2005 var de samlede tapene på kjernevirksomheten 315,8 millioner kroner.^[3] Analysen fra Ernst & Young viste at det positive nettoresultatet fondet hadde kunnet vise til skyldtes dels høye renteinntekter fra den store kapitalbasen og dels inntekter fra låneporteføljen som Norfund fikk overdratt vederlagsfritt fra Norad i 2001. Norfund tilbakeviste disse påstandene med referanse til selskapets ekstern-revisor, KPMG.^[4] Høsten 2006 overtok Kjell Roland som adm.dir. i Norfund etter Per Emil Lindøe. I desember trakk Norfunds styre seg, ledet av Einar Steensnæs, etter manglende tillit fra utviklingsminister Erik Solheim. F.o.m. 2007 er Norfunds styre ledet av Kristin Clemet.

3. juli 2007 overleverte Riksrevisjonen en undersøkelse om Norfund til Stortinget.^[5] Riksrevisjonen mente at Norfund så langt ikke hadde oppfylt målsettingene som var satt for fondet. Som kritikere tidligere hadde påpekt, mente også Riksrevisjonen at det var vanskelig å finne noe konsistent rasjonale bak Norfunds investeringsportefølje.^[6][7][8]

Hverken Utenriksdepartementet eller Stortinget sluttet seg til Riksrevisjonens konklusjoner, men mente i tråd med rapporten at Norfund skulle satse enda mer på de fattigste landene, herunder Afrika, samt bedre rapporteringen. Samtidig uttrykte både regjering og Storting tillit til Norfunds nye organisasjon.^[9] Oppdaterte geografiske retningslinjer for Norfund kom i statsbudsjettet for 2008.

Utviklingsutvalget leverte innstillingen sin til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 9. september 2008. I innstillingen anbefaler utvalget å opprette et investeringsfond på 10 milliarder kroner med midler fra Statens pensjonsfond-utland, og legge det nye fondet til Norfund.^{[trenger referanse]}

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Norfunds hjemmeside