Tørking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tørking er sannsynligvis en av verdens eldste måter å konservere mat på, slik at den holder seg lenger. Det antas at tørking kan ha blitt brukt som en konserveringsmetode i cirka 40 000 år.[trenger referanse]

Mange krydder tørkes. I Norge og noen andre land har dessuten tørking av fisk vært vanlig, for eksempel tørrfisk. Ofte har tørking også blitt brukt i kombinasjon med andre konserveringsmetoder, som salting og speking.

Frukt og bær har vært tørket i generasjoner. I Norge har det vært vanlig å tørke epler skåret i skiver, men av importerte varer har vi lenge vært fortrolige med tørkede druer (korinter og rosiner), plommer (svisker) og aprikoser. Moderne tørkemetoder har gitt oss råvarer til frokost- og energiblandinger som tørkede ananas, bananer, kiwi, mango og papaya, i likhet med tørkede bær av mange slag. Soltørkede tomater er også vel etablert i norske husholdninger etter 1970-tallet. Sopp, særlig sjampinjonger, steinsopp og traktkantareller er kjente hjemmeprodukter. Grønnsaker tørkes stort sett bare for hurtigmatindustrien, til «posevarer» eller halvfabrikata som supper og gryteretter, men her er tørkemetoden hovedsakelig frysetørring.

For at tørking skal være så effektivt som mulig, bør klimaet være tørt, og det skal helst være en del vind. Tørking foregår ved at noe av fuktigheten blir fjernet fra maten. Faktorer som har stor betydning for at tørkingen skal bli vellykket, er blant annet hvor mye fuktighet det er i luften og hvor varmt eller kaldt det er.

Se også[rediger | rediger kilde]