Mauretania Cæsariensis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
H. Kieperts kart over Mauretania Cæsariensis
Kart over Romerriket i år 116, med Mauretania Cæsariensis markert

Mauretania Cæsariensis var en romersk provins i nordlige Afrika som ble dannet i det første århundre e.Kr. da keiser Claudius delte Romerrikets provins som lå lengst i vest, Mauretania (ikke til å forveksles med dagens nasjon Mauritania som ikke dekker samme landområde) i to deler; Mauretania Cæsariensis og Mauretania Tingitana.

Cæsariensis var den østlige av disse to provinser, og besto hovedsakelig av dagens Algerie med dens hovedstad i Cæsaria, derav dens navn Cæsariensis, en av de mange byer som ble oppkalt etter det keiserlig tilnavn som hadde blitt en tittel. Byen heter i dag Cherchell.

Hovedproduktene som ble eksportert fra Cæsariensis var purpurfarger og verdifulle tresorter, og befolkningen, amazigh eller mauri (den latinske navnet på den berbiske stammen har blitt overført til maurerne som var etnisk sett et annet folk) ble høyt ansett av romerne som soldater, spesielt deres lette kavaleri. De frambrakte en av keiser Trajans beste generaler, Lusius Quietus, og en keiser, Macrinus.

Under keiser Diokletians tetrakitiske reformer i 293 ble den mest østlige delen delt i en liten provins, Sitifensis, oppkalt etter områdets innlandsby Sitifis med en betydelig havn i Saldæ (dagens Béjaïa).

Begge provinsene ble tillagt diocesen Afrika i det pretorianske prefekturet Italia et Africa mens Tingitana var en utpost av Hispaniæ (dioceset på den iberiske halvøy under prefekturet Galliæ. Cæsarea var et betydelig senter for jødene før år 330, mens Sitifis var et av sentrene for soldatkulten Mithras. Kristendommen ble spredt og dominerte området i løpet av 300-tallet og 400-tallet.

Blant de herskende klassene ble kristendommen bestående av den hellige treenighet, det vil si katolisismen, erstattet av arianismen, en kristendom som ikke lærte treenighetsbegrepet, under det germanske kongedømmet til vandalene. Disse etablerte seg i 430 da vandalene krysset Gibraltarstredet, men selv utslettet av den bysantinske hæren en gang rundt 533. De nordafrikanske områdene og provinsene ble slått sammen til et nytt stort pretoriansk forstanderskap i Afrika, styrt fra Konstantinopel, senere overført til eksarkatet i Kartago. Eksarkatet ble senere veltet av muslimske soldater under kalifatet til det umayyadiske dynasti og som utslettet den senantikke, romerske kulturen der. Også den kristne tro ble stort sett utryddet. Det meste av tidligere Mauretania Cæsariensis ble en del av den vestlige islamske provinsen kalt (al-)Maghrib.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Westermann, Großer Atlas zur Weltgeschichte (på tysk)