General Dynamics F-111 Aardvark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
F-111 Aardvark
Et F-111F under Operation Desert Storm.
Informasjon
RolleJagerbomber
ProdusentGeneral Dynamics
Første flyvning21. desember 1964
Introdusert18. juli 1967
Utfaset1998 (USAF)
2010 (Royal Australian Air Force)
StatusPensjonert
Brukt avUnited States Air Force
Royal Australian Air Force
Antall produsert563
EnhetsprisUS$9.8 millioner (FB-111A) pr. 1978
Videreutviklet tilEF-111A Raven

General Dynamics F-111 Aardvark er et amerikansk langdistanse-, rekognoserings-/taktisk jagerbomber utviklet av General Dynamics. Aardvark-navnet ble ikke offisielt før flyet ble tatt ut av tjeneste, men det ble brukt som et kallenavn.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Under navnet Tactical Fighter Experimental ble F-111 utviklet etter ønsker fra den amerikanske marinen og flyvåpenet. Flyvåpenet ønsket et fly som kunne fly langt, fort og lavt slik at det kunne trenge igjennom Sovjetunionens forsvar. Marinen på sin side ønsket et langdistansefly med høy utholdenhet for å beskytte skipene sine mot sovjetiske jet-bombere som var utstyrt med anti-skip-missiler. Til det trengtes et fly med en kraftig radar og flere langdistansemissiler slik at både fly og missiler kunne tilintetgjøres.

Forsvaret fikk inn ni ulike forslag til flyet fra ulike forsvarsbedrifter. Marinen og flyvåpenet var ikke fornøyd med noen av forslagene, men antydet at forslagene fra Boeing og General Dynamics var de best egnede. Etter flere senere forslag bestemte forsvarsdepartementet i 1962 at kontrakten om levering av flyene skulle gå til General Dynamics.

Den første flygningen med F-111A, som var utgaven tilpasset flyvåpenet, fant sted den 21. desember 1964. Flyet ble offisielt tatt i bruk av flyvåpenet i 1967. Marineutgaven, F-111B, ble avbestilt i 1968 til fordel for flyet F-14 Tomcat. Storbritannia viste interesse for flyet, men ordren ble avbestilt. Den eneste eksporten av F-111 var til det australske flyvåpenet.

Utfasing[rediger | rediger kilde]

Flyet ble tatt ut av tjeneste i US Air Force i 1998, da det ble erstattet av F-15E Strike Eagle.

I Australia var F-111 i bruk til 2010. Australske myndigheter besluttet i mars 2007 å kjøpe 24 stk F/A-18E/F Super Hornet for å erstatte F-111.

Spesifikasjoner (F-111F)[rediger | rediger kilde]

Tekniske data
Mannskap 2
Lengde 22,40 m
Vingespenn 9,73-19,20 m
Høyde 5,23 m
Vingeareal 48,77 m²
Vekt (uten last) 21 535 kg
Vekt (maksimalt) 45 360 kg
Motor 2 × Pratt & Whitney TF30-P-111
(2 × 112 kN med etterbrenner)
Ytelser
Maksimal hastighet 2 600 km/t
Rekkevidde 4 667 km
Marsjhøyde 18 290 m
Klatrefart 131,5 m/s

Galleri[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Videofiler fra det australske forsvarsdepartementet

F-111 promovideo 1

F-111 promovideo 2

F-111 pre-flight

Rosenquists F-111[rediger | rediger kilde]