Vitenskapsåret 1994
| Vitenskapsåret 1994 |
| Liste over vitenskapsår |
| 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Manga | Musikk | Radio | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Krig | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1994 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1994.
Innhold |
Hendelser [rediger]
Astronomi og romfart [rediger]
- 25. mai – En partiell månformørkelse oppstår.[1]
- 16. juli–22. juli – Fragmenter av kometen Shoemaker-Levy 9 treffer planen Jupiter.
- 21. juli – R. Ibata, M. Irwin og G. Gilmore oppdager Sagittarius Dwarf Elliptical Galaxy, en satellittgalakse til Melkeveien. Den ble ansett å være den galaksen som ligger nærmest Melkeveien fram til 2003.[2]
- 12. oktober – NASA mister kontakt med romsonden Magellan etter en vellykket ferd. Sonden krasjet inn i Venus kort tid etter.
- 3. november – En total solformørkelse er synlig fra jorden i Peru, Brasil og Sør-Atlanteren.[3]
- Asteroiden 7484 Dogo Onsesn blir oppdaget av Masahiro Koishikawa.
- 14032 Mego blir oppdaget.
- 8C 1435+63 blir oppdaget og blir med z=4.25 den fjernes beliggende galaksen fra Jorden som vi kjenner til.[4][5]
- Hubble-teleskopet sender bilder av overflaten til Pluto og Charons.
Biologi [rediger]
- 10. september - Wollemifurul ('Wollemia'), tidigere bare kjent fra fossiler, oppdages raviner i den avsidesliggende regnskogen i Wollemi nasjonalpark i New South Wales av David Noble.[6]
- Dingiso eller trekenguruer på Vest-Papua blir for første gang sett av forskere.[7]
- Utgivelsen av Flora of China starter.
Medisin [rediger]
- Oktober – Den første demonstrasjonen av Cochranedatabasen blir foretatt.[8]
Meteorologi [rediger]
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1994
Molekulær biologi [rediger]
- Grønt fluorescerende protein blir vist på en vellykket måte i caenorhabditis elegans, noe som starter bruken av proteinet som en fluorescerende markør.
Prisvinnere [rediger]
- Copleymedaljen: Charles Frank
- Darwinmedaljen: Peter Lawrence
- Davymedaljen: John Meurig Thomas
- Fieldsmedaljen: Jefim Isaakovitj Zelmanov, Pierre-Louis Lions, Jean Bourgain og Jean-Christophe Yoccoz
- Göran Gustafssonpriset:
- Molekylær biologi: Klas Kärre
- Fysikk: Antti Niemi
- Kjemi: Håkan Wennerström
- Matematikk: Torsten Ekedahl
- Medisin: Rikard Holmdahl
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Torsten Hägerstrand, Lennart Johansson og Carl Nyrén
- Nobelprisen: [9]
- Steeleprisen: Louis de Branges, Ingrid Daubechies og Louis Nirenberg
- Sylvestermedaljen: Peter Whittle
- Turingprisen: Edward Feigenbaum og Raj Reddy
- Wollastonmedaljen: William Jason Morgan[10]
Dødsfall [rediger]
- 25. januar – Stephen Cole Kleene, amerikansk matematiker (født 1909)
- 29. juli – Dorothy Crowfoot Hodgkin, britisk kjemiker (født 1910)
- 19. august – Linus Pauling, amerikansk kjemiker (født 1901)
Referanser [rediger]
- ^ Så funkar universum, James Muirden
- ^ [1]
- ^ Så funkar universum, James Muirden
- ^ http://adsabs.harvard.edu/full/1994MNRAS.271..504L
- ^ http://arxiv.org/PS_cache/astro-ph/pdf/9411/9411007v1.pdf
- ^ Woodford, James (2002). The Wollemi Pine: the incredible discovery of a living fossil from the age of the dinosaurs (rev. utgave). Text Publishing Co. ISBN 1-876485-74-4.
- ^ Flannery, T. F.; Boeadi; Szalay, A. L. (1995). «A new tree-kangaroo (Dendrolagus: Marsupialia) from Irian Jaya, Indonesia, with notes on ethnography and the evolution of tree-kangaroos». Mammalia 59 (1): 65-84.
- ^ About the Cochrane Library. The Cochrane Library. Besøkt 25. januar 2011.
- ^ Nobelprisen. Besøkt 10. april 2011.
- ^ Geological Society. Besøkt 14. april 2011.
Se også [rediger]
|
||||||||
|
||||||||
|
||||||||
