Domenico Fontana (arkitekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Domenico Fontana
Født1543[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Melide i Sveits
Død1607[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Napoli
BeskjeftigelseArkitekt, kunstmaler, billedhugger, byplanlegger, ingeniør Rediger på Wikidata
SøskenGiovanni Fontana[6]
UtmerkelserDen gylne spores orden

Domenico Fontana (født 1543 i Melide, død 28. juni 1607 i Napoli) var en italiensk arkitekt, maler, billedhugger og ingeniør i senrenessansen og ungbarokken.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fontana dell'Acqua Felice ved Piazza San Bernardo.

Han var bror til Giovanni Fontana.

Fontana kom til Roma i 1563 for å studere arkitektur, mens Michelangelo fortsatt var i virksomhet der, der han virket frem til 1592.

I 1576 bygde han på oppdrag av kardinal Alessandro Sforza di Santa Fiora Villa Sforzesca i Castell’Azzara.[7] Han vandt kardinal Montaltos tillit (den senere pave Sixtus V).[trenger referanse] I 1584 fikk han i oppdrag å bygge Cappella del Presepio i Santa Maria Maggiore. For Montalto bygget han Palazzo Montalto.

Fontana ble pave Sixtus Vs (1585-1590) sjefsarkitekt. Han organiserte flyttingen og nyoppstillingen av Vatikanobelisken som nå står midt på Petersplassen. Gjenreisningen av obelisken hadde fått Michelangelo til å vegre seg, men pave Sixtus V var bestemt på å reise den foran St. Peterskirken, selv om kirkeskipet var ennå ikke bygget, og fikk en replikk i tre reist på stedet bare måneder etter at han ble valgt.[trenger referanse] Det ble gitt flere forslag på hvordan obelisken kunne reises, men Fontana, da Giacomo Della Portas assistent ved konstruksjonen av byggingen av den nye Peterskirken, presenterte for paven en liten modellkran i tre og en liten modellobelisk i bly som paven selv var i stand til å reise ved å skru på et lite hjul med en finger.[trenger referanse] Fontana fikk derfor prosjektet som følge av sin anskuelige demonstrasjon.[trenger referanse] Obelisken, som hadde vært delvis nedgravd de siste århundrer slik at bae drøyt halvparten raget opp over bakkenivå, ble utgravd og mellom den 30. april og 17. mai 1586.

Fontana beskriver hele prosessen i sin bok Della transportatione dell' obelisco Vaticano e delle fabriche di Sisto V (Roma, 1590). Den ble med dette den første obelisken i moderne tid som ble oppstilt i Roma. Fontana måtte først legge ned obelisken (byggingen av den nye Peterskirken tillot ikke at den kunne stå der den så langt hadde stått). Så ble den lagt på tromler og transportert til sitt nye sted og oppstilt der. Vekten var på over 200 tonn, og det trengtes 150 hester, 900 mann og 47 kabelrep.[trenger referanse]

Paven hadde beordret at det skulle være totalt taleforbud under arbeidet, for at ingen skulle miste konsentrasjonen.[trenger referanse] Men da en tidligere sjømann så at kablene var i ferd med å bli overopphetet ropte han «Vann på tauene!»[trenger referanse] Ved å driste seg til å bryte en direkte ordre fra paven reddet han obelisken, ettersom tauene ellers ville røket.[trenger referanse] Paven lot ham få velge et privilegium, og mannen ba om at hans familiegård måtte få levere palmegrener til feiringen av Palmesøndag i Peterskirken, noe som ble innvilget så lenge gården var i denne familiens eie.[trenger referanse]

Paven gav også Fontana i oppdrag å gjenreise tre andre romerske obelisker. Til dette fikk han god bruk for sine kunnskaper i statikk.[trenger referanse] Blant de tre var Lateranobelisken, også en antikk egyptisk obelisk som var flyttet til Roma i keisertiden. Den lå i bruddstykker der den styrtet sammen under et jordskjelv, i Cirkus Maximus. Først i 1587 ble den gravd opp på oppdrag av pave Sixtus V, og i 1588 bragt av Fontana, som etterlot sitt navn på den, til der den nå står utenfor Laterankirken. Det var han som hadde ansvaret for restaurering og oppstilling.

Fontana skapte også de store palassene ved Vatikanet og Lateranet. Omkring 1587 gav Sixtus V ham i oppdrag å konstruere en ny bygning for Vatikanbiblioteket. Denne bygningen er fortsatt i bruk.

Blant hans arbeider i Roma kan også fremheves fasaden til Quirinalepalasset, Lateranpalassets loggia og Sixtus Vs kapell ved Santa Maria Maggiore. Han fullførte også etter Michelangelos tegninger kuppelen til Peterskirken.

I 1592 ble han han kalt til Napoli for å bygge det kongelige palass.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Domenico-Fontana, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118835556, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b datos.bne.es, BNE-identifikator XX1223857[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Trove, Trove person-ID 1025000, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ MAK, PLWABN-ID 9810561067905606[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500022415, utgitt 2. november 2017, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Felicia Rotundo/Bruno Santi: Castell’Azzara. I: Bruno Santi: Guida Storico-Artistica alla Maremma. Nuova Immagine Edizioni, Siena 1995, ISBN 88-7145-093-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]