Kyss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kyss på munnen er i vestlig kultur oftest uttrykk for kjærlighet. Bildet viser det offentlige bryllupskysset mellom den svenske kronprinsessen Victoria og Daniel Westling 19. juni 2010.
Amerikansk marinesoldat kysser sønnen farvel før et lengre opphold til sjøs i 2006. Slike kyss er blant annet uttrykk for ømhet, nærhet og foreldrekjærlighet.
Barns kyssing og klemming er delvis innlært, men henger også sammen med naturlige behov for utforsking av omgivelsene gjennom lukt og smak, suttebehovet når spedbarn dier og behovet for nærhet, trygghet og omsorg.
Statsministermann Denis Thatcher, ektemannen til den daværende britiske statsminister Margaret Thatcher hilser den amerikanske førstedamen Nancy Reagan velkommen med et håndkyss i 1988
Det kommunistiske «broderkysset», kyss på kinn eller munn,var uttrykk for gjensidig aktelse mellom statsmenn i østblokk-landene. Bildet viser Leonid Bresjnev, lederen i det sovjetrussiske kommunistpartiet og Walter Ulbrich, førstesekretæren i det østtyske, som manifesterer forbindelsen mellom landene i Berlin 1967.
Den italienske jockeyen Jonatan Bartoletti kysser hesten Brento etter en seier i 2007. Seierskyss kan tolkes som uttrykk for glede, takknemlighet, kjærlighet og respekt.
Svarthalede præriehunder som «kysser»

Kyss er å berøre en person eller en gjenstand forsiktig med leppene, særlig en annen persons lepper, men også for eksempel kinn eller hånd. Kyssing betraktes som et uttrykk for ømhet og hengivenhet, kjærlighet eller respekt og underkastelse. Kyss kan også være en hilsning, handle om seksuelt forspill eller ha en religiøs betydning.

Kyssing innen vitenskapen kalles filematologi. Kyssing er tillært handling, beslektet med handlingen å vaske hverandre slik man kan se hos dyr. En del ikke-menneskelige primater kan også vise kyssehandlinger. Kyssing er ukjent for en del kulturer, og innenfor den menneskelige historie synes det å være en sen erstatning for de mer primitive handlinger med å gni neser, lukte, og slikke. Andre har satt kyssing i forbindelse med dieatferd hos spedbarn.

Etymologisk kommer ordet kyss fra det urgermansk ordet *kussijanan, sannsynligvis er ordet en etterligning av lyden som oppstår fra et kyss ettersom det ikke synes å finnes en indoeuropisk rot.

Kyss på munnen[rediger | rediger kilde]

Kyssets anatomi[rediger | rediger kilde]

Et godt munnkyss er asymmetrisk og krever at hodet legges litt på skakke; ifølge Forskning.no snur en av tre hodet mot venstre for at nesene ikke skal møtes. Kyssing er ellers en handling som krever en viss koordinasjon. Den viktigste muskelen involvert er orbicularis oris rundt munnen, uformelt kalt for «kyssemuskelen», den samme som benyttes ved å spille på et blåseinstrument. Den blir benyttet for å rynke eller spisse leppene for å lage trutmunn. Tungen kan også ha en betydelig rolle under et kyss, for eksempel i erotiske tungekyss. Å kysse med splittede lepper eller med åpen munn kan kalles for et fransk kyss eller et dypt kyss.

Kyss som hilsen og tegn på underkastelse[rediger | rediger kilde]

Når kysset ikke er utslag av hengivenhet, er kysset en symbolsk handling i den hensikt overføre en mening som en hilsen eller underkastelse og da er den fysiske stimulansen assosiert med kyssing ikke tilstede. Et kyss på kinnet er vanlig som hilsen i mange europeiske land, men antallet er ulikt i de forskjellige land. Ett kyss er nok i de nordiske land mens det kan kreves fem i eksempelvis Polen, to på det ene og tre på det andre.

Kyss kan også bli benyttet for signalisere underkastelse, som å kysse biskopens eller pavens ring mens man sørger for å plassere seg lavere i terrenget enn autoriteten. Et kyss kan også være uhøflig, og bli gitt for å irritere omgivelsene eller gjøres ironisk. I USA er det uhøflig å kysse med en høy smaskelyd, referert til som en «buss».

I noen mafiafilmer blir et kyss på kinnet eller i pannen etter sydeuropeisk tradisjon også brukt som et tegn på vennskap eller respekt. Dette blir som regel gjort når noen møtes eller skilles.

Et mer illevarslende kyss er «dødskysset». Det er et kyss som kan være tegn på fordømmelse, dødsdom og et definitivt og endelig farvel, for eksempel når en kriminell kysser en underordnet som skal likvideres. På samme måte uttrykker «judaskysset» en forræderisk handling, hentet fra den bibelske fortellingen om hvordan Judas Iskariot forrådte Jesus med et ømt kyss.

Kyss i historien, kunst og litteratur[rediger | rediger kilde]

  • I følge Bibelen ble Jesus forrådt med et kyss fra Judas, et såkalt «Judaskyss», en subversiv anvendelse av kysset, ettersom det vanligvis er forbehold hengivenhet.
  • I eventyret om Tornerose og i den greske myten om Pygmalion og Galatea blir et romantisk kyss benyttet for å vekke en kvinne til live. Feministiske kritikere har tolket myten som et symbol for den lite tilfredsstillende ide at kvinner ikke har et liv før deres seksualitet blir vekket via oppmerksomheten til en mann. I filmen Matrix blir kortene delt ut på nytt ved at Trinity kysser den sovende Neo og bringer ham tilbake til livet på slutten av filmen.
  • I eventyret om froskeprinsen (engelsk The Frog King, tysk Der Froschkönig) er det en mannlig figur som blir forvandlet fra en frosk til en mann med et romantisk kyss. En del urbane kvinner har spøkefullt sagt at de må kysse mange frosker før de finner en prins.
  • Gustav Klimt malte et verk kalt for Kysset (19071908) hvor en mann lener seg over og kysser en knelende kvinne.
  • Auguste Rodin skapt i 1886 verket Kysset, en skulptur av et nakent par som er omslynget i et kyss. Det står i Musee Rodin i Paris.
  • Den tyrkiske hitsangen Simarik fra 1997 har et refreng som ender med to kysselyder. Den australske utgaven heter ganske enkelt Kiss Kiss.
  • I Walt Disneys tegnefilm Lady og landstrykeren er det en berømt romantisk scene hvor de forelskede hundene får servert spagetti i bakgården på en restaurant. Under måltidet kommer de til å spise i hver sin ende av en lang spagettitråd og leppene deres møtes i et ufrivillig kyss.
  • Edvard Munch malte i 1892 »Kysset». I katalogen for utstillingen i Paris beskrev den svenske dramatikeren August Strindberg bildet slik: «Sammensmeltningen af to skikkelser af hvilken den mindste i form af en karpe synes parat til at fortære den større, på uhyrernes, mikrobernes, vampyrernes og kvindernes facon.»

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Det lengste kyss som er opptegnet forgikk i Tel Aviv i Israel den 5. april 1999 mellom Karmit Tsubera og Dror Orpaz. Det varte i 30 timer og 45 minutter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]